Françoise Hardy

fransk sanger, gitarist og skuespiller

Françoise Madeleine Hardy (fransk: [fʁɑ̃swaːz aʁdi], født 17. januar 1944 i Paris i Frankrike) er en fransk sanger, gitarist, skuespiller og låtskriver. Hun debuterte musikalsk tidlig i 1960-årene på Disques Vogue og fikk øyeblikkelig suksess med sangen «Tous les garçons et les filles».[5] Hun ble raskt en av Frankrikes mest populære popartister og en frontfigur i den såkalte yé-yé-bølgen som vokste frem i Frankrike i 1960-årene.[6] Hun har høstet anerkjennelse fra musikkritikere og musikkelskere for flere av hennes singler og album. Hardy utgir fremdeles musikk, og hun anses fortsatt som et popikon og et 60-tallsikon hjemme i Frankrike.[6][7]

Françoise Hardy
FødtFrançoise Madeleine Hardy
17. jan. 1944[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
9. arrondissement (Frankrike)
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, astrolog, sanger, låtskriver, skribent, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedSorbonne
EktefelleJacques Dutronc (1981–)
BarnThomas Dutronc[3]
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserVictoires de la Musique – Female artist of the year (2005)[4]
Musikalsk karriere
SjangerFransk popmusikk, varietet, chanson, ballade, bossanova, twist, sakte
Aktive år19622021
PlateselskapDisques Vogue, Philips, Pathé, Virgin Records
Nettstedhttp://www.francoise-hardy.com
IMDbIMDb
Signatur
Françoise Hardys signatur

Karriere rediger

Hun har spilt inn plater og sanger på flere språk, og ble beundret av musikere som Bob Dylan, Miles Davis og Mick Jagger.[8][9][10] Med hjelp fra fotografen Jean-Marie Périer begynte Hardy også som modell og ble et moteikon.[8] I 1963 representerte hun Monaco i Eurovision Song Contest og ble nummer fem. I 1965 fikk hun to singler på den britiske hitlisten: «Et même» og «All Over the World».[11]

Da yé-yé-æraen gikk mot slutten sent i 1960-årene, skiftet Hardy stil fra «søt og yndig popjente» til en mer moden og fasjonabel stil.[8][12] Hun begynte et musikalsk samarbeid med låtskrivere som Patrick Modiano og Serge Gainsbourg.[13][14] Med sistnevnte fikk hun også en hit med sangen «Comment te dire adieu» i 1968. Hun fikk også mye anerkjennelse og ros for albumet La question i 1971.[8][15] Hardy er fremdeles en anerkjent og populær person innen fransk musikk og kunst, og hun anses som et fransk popikon.[16][17][18] Hun anses også som et homseikon og har ved flere anledninger uttalt at «hennes mest hengivne venner og tilhengere er homofile».[19] Flere av sangene og albumene hennes har også havnet på kritikerlister over anbefalt musikk.[20]

Diskografi rediger

 
Hardy i 1992.

Studioalbum rediger

  • Tous les garçons et les filles (1962); utgitt i USA under tittelen The "Yeh-Yeh" Girl from Paris! (1965)
  • Le premier bonheur du jour (1963)
  • Françoise Hardy canta per voi in italiano (1963)
  • Mon amie la rose (1964)
  • In Deutschland (1965)
  • L'Amitié (1965)
  • Françoise Hardy Sings in English (1966)
  • La maison où j'ai grandi (1966)
  • Ma jeunesse fout le camp... (1967)
  • En anglais (1968)
  • Comment te dire adieu (1968)
  • One-Nine-Seven-Zero (1969)
  • Träume (1970)
  • Soleil (1970)
  • La questionLa question (1971)
  • 4th English Album (1971)
  • Et si je m'en vais avant toi (1972)
  • Message personnel (1973)
  • Entr'acte (1974)
  • Star (1977)
  • J'écoute de la musique saoûle (1978)
  •  
    Hardy i 2012.
    Gin Tonic (1980)
  • À suivre (1981)
  • Quelqu'un qui s'en va (1982)
  • Décalages (1988)
  • Le danger (1996)
  • Clair-obscur (2000)
  • Tant de belles choses (2004)
  • (Parenthèses...) (2006)
  • La pluie sans parapluie (2010)
  • L'Amour fou (2012)
  • Personne d'autre (2018)

Samlealbum rediger

  • Françoise (1970)
  • Françoise in Italian (1970)
  • Double Disque D'Or de Francoise Hardy (1977[21])
  • Frag' den Abenwind (2001)
  • Midnight Blues: Paris, London, 1968–72 (2013)

Singler (utvalg) rediger

År Singel Listeplasseringer
AUS FRA[22] STO[11]
1962 «Tous les garçons et les filles» 1 36
«J'suis d'accord» 1
«Le Temps de l'amour» 1
1963 «Le Premier Bonheur du jour»
«L'amour s'en va»
1964 «Only Friends» («Ton meilleur ami»)
«Mon amie la rose»
«Je n'attends plus personne»
«Et même» 31
1965 «All Over the World» («Dans le monde entier») 16
«L'Amitié»
«Only You Can Do It» («Je veux qu'il revienne») 22
1966 «La maison où j'ai grandi» («Il ragazzo della via Gluck»)
1967 «Just Call and I'll Be There» («Le Temps des souvenirs») 83
«Des ronds dans l'eau»
«Voilà»
1968 «Comment te dire adieu» («It Hurts to Say Goodbye»)
1970 «Fleur de lune»
1973 «Message personnel»
1978 «J'écoute de la musique saoûle»
2000 «Puisque vous partez en voyage»
2004 «Tant de belles choses»
2016 «True Love Ways»

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID francoise-hardy[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0362634, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Wikipedia på fransk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «TOUS LES GARÇONS ET LES FILLES på ulike singellister». Schweizer Hitparade. Hung Medien. Besøkt 1. januar 2019. 
  6. ^ a b O'Hagan, Sean (29. april 2018). «Françoise Hardy: ‘I sing about death in a symbolic, even positive way’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. januar 2019. 
  7. ^ «Selv om hun ikke var en internasjonal popstjerne, var alle forelsket i henne». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 1. januar 2019. 
  8. ^ a b c d «Françoise Hardy – Biography». Radio France Internationale. mars 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. januar 2019.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 1. januar 2019. 
  9. ^ Andrew, John (26. november 2011). «Tour de Françoise: A writer catches up with 1960s icon Françoise Hardy». Daily Mail. 
  10. ^ «5 Fantastic Françoise Hardy Moments In Honor of Her New Album». Billboard. Besøkt 1. januar 2019. 
  11. ^ a b «FRANCOISE HARDY | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com. Besøkt 1. januar 2019. 
  12. ^ Galán, Lola (15. februar 2013). «La ‘chanson’ de la musa madura». El País (spansk). Ediciones El País, S.L. Besøkt 27. oktober 2016. «Atrás quedan los temas de su primera etapa, cancioncillas pegadizas de las que abomina. Hasta La question, de 1971, a partir de la cual se inicia una segunda época de la que sí está orgullosa.» 
  13. ^ «Françoise Hardy, de l'idole à l'icône». L'Express (fransk). Groupe Altice Média. 13. november 2008. Besøkt 29. november 2016. 
  14. ^ Lima, Carlos Eduardo (17. oktober 2014). «Françoise Hardy e Suas Meninas» (portugisisk). Monkeybuzz. MTV Brasil. Besøkt 21. november 2016. 
  15. ^ Rigoulet, Laurent (9. april 2016). «Françoise Hardy en question». Télérama (fransk). Groupe Le Monde. Besøkt 25. oktober 2016. 
  16. ^ "Françoise Hardy", in Unknown legends of rock 'n' roll: psychedelic unknowns, mad geniuses, punk pioneers, lo-fi mavericks & more, Richie Unterberger, Hal Leonard Corporation, 1998, ISBN 0-87930-534-7 p. 177 ff
  17. ^ Belle and Sebastian: Just a Modern Rock Story, Paul Whitelaw, Macmillan, 2005, ISBN 0-312-34137-7 p. 64
  18. ^ Cañas, Gabriela (2. mai 2015). «La tercera edad de un icono del pop francés». El País (spansk). Ediciones El País, S.L. Besøkt 14. november 2016. 
  19. ^ Guilbert, Georges-Claude (30. mai 2018). Gay Icons: The (Mostly) Female Entertainers Gay Men Love. McFarland. s. 85–86. Besøkt 1. august 2018. 
  20. ^ «Françoise Hardy». Acclaimed Music. Besøkt 1. august 2018. 
  21. ^ I own the Double LP UK set
  22. ^ «InfoDisc : Les Chansons N° 1 pendant les Années 50's». www.infodisc.fr. Besøkt 1. januar 2019. 

Eksterne lenker rediger


Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 François Deguelt med «Dis rien» 
Monaco i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Romuald med «Où sont-elles passées»