Fosdalens Bergverk

Fosdalens Bergverk ble etablert i 1906, i Malm i Nord-Trøndelag. Gruva hentet ut jernmalm og svovelkis fram til 1989 da den ble slått konkurs. Den ble drevet videre frem til 1997 under navnet «Nye Fosdalen Bergverk». Gruva i Malm er Nord-Europas dypeste.

Fosdalens Bergverk i 1950-årene

Historie

Oppstarten

Utgangspunktet for bergverksdrifta i Malm finner man i Östersund, Sverige, der et selskap under navnet Nordiska Grubaktiebolag ble etablert i 1903. Initiativtakeren het Eric Taflin og var bolagets første administrerende direktør. De viktigste malmforekomstene som Grubaktiebolaget eide fra starten av, var Liikivara i Sverige og Repparfjord i Finnmark. Bolaget begynte tidlig å utvide sin virksomhet på norsk område. Taflin hevdet nemlig at det utvilsomt var store muligheter for malmfunn i Norge.

Taflin kom derfor over til Norge og begynte malmleting for bolagets regning. På kort tid kom en utstrakt skjerpevirksomhet i Nord-Norge hvor bolaget ervervet flere mutinger. De fleste skjerperanmeldelsene som kom til bolagskontoret visste seg å være temmelig verdiløse. Den beste forekomsten var den lille jernmalmgruva på Meløyvær i Bjarkøy herred.

For lettere å administrere gruvedriften på Meløyvær og for bedre å kunne ta vare på sine bergverksinteresser i Norge, ble det snart aktuelt å etablere et datterselskap. Den 15. november 1905 ble derfor A/S Nordiske Grubekompagni opprettet, med kontor i Harstad.

Malmletingen nordpå, som ga få positive resultater, forplantet seg om ikke lenge til det sørlige Norge. Ved flere anledninger var det fra Trøndelag sendt malmprøver til Grubekompagniets kontorer i Harstad, og dette ga støtet til at disponent G.O. Gregor og hans folk begynte å studere de geologiske kart over strøkene omkring Trondheimsfjorden. Det ble besluttet at to mann skulle reise sørover til Trøndelag på malmleting.

Det ble Berge Flage og disponent Gregor som reiste til Trøndelag. De la opp sin rute på Innherred og Namdal, og kom først til Ulven i Følling. Derfra reiste de videre til Overhalla og Grong hvor de undersøkte noen gamle malmforekomster. Men disse var så fattige at de ikke var drivverdige, og Flage og Gregor vendte derfor tilbake til Følling.

Etter turen til Namdal skilte Gregor og Flage lag på Ulven. Med sitt nødvendigste reiseutstyr i en koffert gikk Flage til fots fra Følling til Solberg i Beitstad, og der skysset prestedrengen ham over sundet til Strømnes. Om kvelden tok han inn på skysstasjonen hos Jakob Malmo i Malm (stedet het den gangen Malmo).

Flage hadde to oppdrag. Det ene var å undersøke en gammel svovelkisgruve som det en gang hadde vært prøvedrift i engang på 1700-tallet. Flages andre oppdrag var å lete etter malm. I terrenget orienterte han seg etter geologiske kart, men han gikk uten kompass. Kisgruva fant han. Noen gruve i egentlig forstand var det ikke, bare en skjæring i fjellet. Disponent Gregor hadde spesielt bedt ham undersøke skjæringen nærmere og videre se på den malmen som måtte være kjørt ned til sjøen i Malm. Flage fant sligdungen på stedet; den lå tett ved et sagbruk nede ved elven som har sitt utløp sør for Malm. Flage ble snart klar over at svovelgehalten var så liten at gruva ikke var drivverdig.

Da det ikke så ut til å være noe å finne, tok Flage fatt på hjemturen. I kveldingen kom han vandrende nedover Grytdalen like ovenfor gården Fosdal. Der la han merke til en liten fjellskrent like ved. I denne fjellskrenten så han en merkelig åre. Da han slo løs noen steiner med berghammeren, så han med en gang at de inneholdt malm.

Dagen etter ringte han til disponent Gregor og ga rapport om funnet. Gregor ba ham øyeblikkelig anmelde skjerpet til lensmannen i Beitstad, og med en av Jakob Malmos hester kom han seg til Veldemelen der lensmannskontoret var. Anmeldelsen ble gitt til lensmann Welde den 4. august 1906. Søndag 19. august ble nyheten forkynt fra Malmo kirkebakke.

Funnpunktet lå bare 120 meter over dalbunnen og ble anmeldt under kjennetegnet «Gregor». Gregorgruben var også navnet i den første driftstiden. Siden ble navnet forandret til Malmogruben.

Driften under annen verdenskrig

Gruveselskapet ble kjøpt opp av det tyske stålkonsernet Hoesch i 1925, som beholdt eierskapet i selskapet frem til krigens slutt. Under okkupasjonen var Fosdalens Bergverk den eneste av de større norske jerngruvene som utvant malm tilnærmet uavbrutt. Totalt ble det eksportert litt over 800 000 ton slig til den tyske rustningsindustrien fra Fosdalen. Det ble gjort flere forsøk på å øke brytningstakten, men ble aldri gjennomført, hovedsakelig på grunn av mangel på materialer og arbeidskraft. En rekke nordmenn ble tvangsutskrevet til arbeid i gruvene, uten at det rakk til å dekke behovet for arbeidere.

Natt til 5. oktober 1942 gjennomførte tre menn en sabotasjeaksjon på Fosdalens jernverk. De tok seg inn i maskinhuset og plasserte en sprengladning som ødela kompressoranlegget og selve maskinhuset. Imidlertid ble ikke skadene større enn at driften kunne gjenopptas etter en måned. Etter dette forsterket den tyske okkupasjonsmakten vaktholdet på jernverket, og la ut miner rundt anlegget.

Etter krigen ble gruveselskapet nasjonalisert. Den svenskfødte direktøren Johan Johansson ble tiltalt for landssvik og dømt til å betale en bot.

Se også

• Fosdalsgruvas Venner

Kilder

• Rainer B. Hoppe: "Å holde hjulene igang: Fosdalens bergverks historie 1940-1945" Trondhjemske Samlinger 2017
• Sigurd Krekling (red.): Fosdalens bergverk 1906-1956 : gruvedriften i Malm gjennom 50 år, Fosdalens bergverks-aktieselskab (1956)