Formel 1-sesongen 1956

FIA Formel 1-sesongen 1956
Forrige: 1955 Neste: 1957

Formel 1-sesongen 1956 var den syvende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. januar 1956 og ble avsluttet 2. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin tredje tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen

rediger

Fangio gikk til Ferrari etter at Mercedes-Benz, som han vant tittelen med i 1954 og 1955, trakk seg ut av Formel 1. Ferrari kjøpte det nedlagte Lancia-teamets D50-biler og satte sammen et sterkt team bestående av Fangio, Eugenio Castellotti, Luigi Musso og Peter Collins. Fangio vant åpningsløpet i Argentina etter å ha overtatt Mussos bil etter at hans egen bil brøt sammen. Collins og Fangios teamkamerat i Mercedes, Stirling Moss, som nå kjørte for Maserati, sørget for den største utfordringen til Fangios tittelforsvar, og de vant to løp hver. Sesongen var åpen og de britiske teamene Connaught, Vanwall og BRM viste alle lovende takter.

Før sesongens siste løp, Italias Grand Prix, hadde Fangio en ledelse på åtte poeng over Collins og den stabile Jean Behra, som kjørte for Maserati. Den eneste måten han kunne miste tittelen var hvis han ikke tok noen poeng og Collins vant og satte raskeste runde. (Ettersom en fører bare kunne regne sine 5 beste løp med i sammendraget kunne ikke Behra vinne tittelen). Fangio brøt løpet, og da Musso ikke var villig til å dele bilen sin med Fangio hadde Collins en utmerket mulighet til å vinne sitt første mesterskap. Men Collins valgte i stedet, i et bemerkelsesverdig tilfelle av god sportsånd, å gi bilen sin til Fangio slik at argentineren kunne fullføre løpet på andreplass og vinne sin tredje tittel på rad.

Løpskalender og resultatsammendrag

rediger
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Argentinas Grand Prix Buenos Aires 22. januar   Luigi Musso
  Juan Manuel Fangio
  Ferrari E   Juan Manuel Fangio   Juan Manuel Fangio Rapport
2   Monacos Grand Prix Monaco 13. mai   Stirling Moss   Maserati P   Juan Manuel Fangio   Juan Manuel Fangio Rapport
3   Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai   Pat Flaherty   Watson-Offenhauser F   Pat Flaherty   Paul Russo Rapport
4   Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 3. juni   Peter Collins   Ferrari E   Juan Manuel Fangio   Stirling Moss Rapport
5   Frankrikes Grand Prix Reims 1. juli   Peter Collins   Ferrari E   Juan Manuel Fangio   Juan Manuel Fangio Rapport
6   Storbritannias Grand Prix Silverstone 14. juli   Juan Manuel Fangio   Ferrari E   Stirling Moss   Stirling Moss Rapport
7   Tysklands Grand Prix Nürburgring 5. august   Juan Manuel Fangio   Ferrari E   Juan Manuel Fangio   Juan Manuel Fangio Rapport
8   Italias Grand Prix Monza 2. september   Stirling Moss   Maserati P   Juan Manuel Fangio   Stirling Moss Rapport

Konstruktører og førere

rediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1956. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
  Officine Alfieri Maserati Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P   Stirling Moss 1–2, 4–8
  Jean Behra 1–2, 4–8
  Carlos Menditeguy 1
  Luigi Piotti 1
  Chico Landi 1
  Gerino Gerini 1
  José Froilán González 1
  Cesare Perdisa 2, 4–7
  Paco Godia 4–8
  Piero Taruffi 5
  Umberto Maglioli 7–8
  Luigi Villoresi 8
  Jo Bonnier 8
  Owen Racing Organisation Maserati
BRM
250F
P25
Maserati 250F1 2,5 L6
BRM P25 2,5 L4
P


D

  Mike Hawthorn 1–2, 6
  Tony Brooks 2, 6
  Ron Flockhart 6
  Alberto Uria Maserati A6GCM Maserati 250F1 2,5 L6 P   Alberto Uria 1
  Óscar González 1
  Scuderia Ferrari Ferrari D50
555
Ferrari DS50 2,5 V8
Ferrari 555 2,5 L4
E


P

  Juan Manuel Fangio 1–2, 4–8
  Eugenio Castellotti 1–2, 4–8
  Luigi Musso 1–2, 7–8
  Peter Collins 1–2, 4–8
  Olivier Gendebien 1, 5
  Paul Frère 4
  André Pilette 4
  Alfonso de Portago 5–8
  Wolfgang von Trips 8
  Equipe Gordini Gordini T16
T32
Gordini 23 2,5 L6
Gordini 25 2,5 L8
E   Robert Manzon 2, 5–8
  André Pilette 2, 5, 7
  Hernando da Silva Ramos 2, 5–6, 8
  André Milhoux 7
  André Simon 8
  Ecurie Rosier Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P   Louis Rosier 2, 4–7
  Vandervell Products Vanwall VW 2 Vanwall 254 2,5 L4 P   Maurice Trintignant 2, 4, 6, 8
  Harry Schell 2, 4–6, 8
  Mike Hawthorn 5
  Colin Chapman 5
  José Froilán González 6
  Piero Taruffi 8
  Gould's Garage (Bristol)
  H.H. Gould
Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Horace Gould 2, 4, 6–7
  Giorgio Scarlatti Ferrari 500 Ferrari 500 2.0 L4 P   Giorgio Scarlatti 2
  Scuderia Centro Sud Maserati
Ferrari
250F
500
Maserati 250F1 2,5 L6
Ferrari 500 2.0 L4
P   Luigi Villoresi 4
  Harry Schell 7
  Giorgio Scarlatti 7
   Toulo de Graffenried 8
  Piero Scotti Connaught B Alta GP 2,5 L4 P   Piero Scotti 4
  Automobiles Bugatti Bugatti T251 Bugatti 2,5 L8 E   Maurice Trintignant 5
  Luigi Piotti Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P   Luigi Villoresi 5–7
  Luigi Piotti 7–8
  André Simon Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P   André Simon 5
  Scuderia Guastalla Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P   Umberto Maglioli 6
  Gerino Gerini 8
  Connaught Engineering Connaught B Alta GP 2,5 L4 P


A

  Archie Scott-Brown 6, 8
  Desmond Titterington 6
  Jack Fairman 6, 8
  Les Leston 8
  Ron Flockhart 8
  Bob Gerard Cooper T23 Bristol BS1 2.0 L6 D   Bob Gerard 6
  Gilby Engineering Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Roy Salvadori 6–8
  Bruce Halford Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Bruce Halford 6–8
  Jack Brabham Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D   Jack Brabham 6
  Emeryson Cars Emeryson 56 Alta GP 2,5 L4 D   Paul Emery 6
   Ottorino Volonterio Maserati A6GCM Maserati 250F1 2,5 L6 P    Ottorino Volonterio 7

Sluttresultat førermesterskapet 1956

rediger

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
 
MON
 
500
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
Poeng
1   Juan Manuel Fangio 1* 1 / Ret 2* 1 / 4 1 Ret 4* 1 1* 2 1 / 8 1 30 (33)
2   Stirling Moss Ret 1 3* 1 / Ret 5 1 / Ret Ret* 2 1* 27 (28)
3   Peter Collins Ret 2 1 1 1 2 1 / Ret Ret1 / Ret 2 1 25
4   Jean Behra 2 3 7 3 3 3 Ret1 / Ret 22
5   Pat Flaherty 1 8
6   Eugenio Castellotti Ret 4 1 / Ret Ret 2 10 1 Ret1 / Ret 8 1 / Ret 7.5
7   Sam Hanks 2 6
8   Paul Frère 2 6
9   Paco Godia Ret 7 8 4 4 6
10   Jack Fairman 4 5 5
11   Luigi Musso 1 1 Ret Ret1 Ret 4
12   Mike Hawthorn 3 10 1 Ret 4
13   Ron Flockhart Ret 3 4
14   Don Freeland 3 4
15   Alfonso de Portago Ret 2 1 / 10 1 Ret1 Ret 3
16   Cesare Perdisa 7 3 1 5 1 7 Ret 3
17   Harry Schell Ret 4 10 1 / Ret Ret Ret Ret 3
18   Johnnie Parsons 4 3
19   Louis Rosier Ret 8 6 Ret 5 2
20   Luigi Villoresi 5 Ret 6 Ret Ret1 2
21   Hernando da Silva Ramos 5 8 Ret Ret 2
22   Horace Gould 8 Ret 5 Ret 2
23   Olivier Gendebien 5 Ret 2
24   Dick Rathmann 5 2
25   Gerino Gerini 4 1 10 1.5
26   Chico Landi 4 1 1.5
27   Paul Russo Ret* 1
  André Pilette 6 1 6 11 Ret 0
  Luigi Piotti Ret 6 0
  Bob Sweikert 6 0
  Oscar Gonzalez 6 1 0
  Alberto Uria 6 1 0
  Élie Bayol 6 1 0
  Bob Veith 7 0
   Toulo de Graffenried 7 0
  Rodger Ward 8 0
  Robert Manzon Ret 9 9 Ret Ret 0
  André Simon Ret 9 0
  Jimmy Reece 9 0
  Cliff Griffith 10 0
  Roy Salvadori Ret Ret 11 0
  Gene Hartley 11 0
  Bob Gerard 11 0
  Fred Agabashian 12 0
  Bob Christie 13 0
  Al Keller 14 0
  Eddie Johnson 15 0
  Billy Garrett 16 0
  Duke Dinsmore 17 0
  Pat O'Connor 18 0
  Jimmy Bryan 19 0
   Ottorino Volonterio NC 0
  Maurice Trintignant Ret Ret Ret Ret Ret 0
  Umberto Maglioli Ret Ret Ret1 0
  Bruce Halford Ret DSQ Ret 0
  José Froilán González Ret Ret 0
  Piero Taruffi Ret Ret 0
  Giorgio Scarlatti DNQ Ret 0
  Carlos Menditeguy Ret 0
  Jim Rathmann Ret 0
  Johnnie Tolan Ret 0
  Tony Bettenhausen Ret 0
  Jimmy Daywalt Ret 0
  Jack Turner Ret 0
  Keith Andrews Ret 0
  Andy Linden Ret 0
  Al Herman Ret 0
  Ray Crawford Ret 0
  Johnny Boyd Ret 0
  Troy Ruttman Ret 0
  Johnny Thomson Ret 0
  Piero Scotti Ret 0
  Desmond Titterington Ret 0
  Tony Brooks Ret 0
  Archie Scott-Brown Ret 0
  Paul Emery Ret 0
  Jack Brabham Ret 0
  Andre Milhoux Ret 0
  Les Leston Ret 0
  Ed Elisian Ret1 0
  Eddie Russo Ret1 0
  Joakim Bonnier Ret1 0
  Colin Chapman DNS 0
Nr Fører ARG
 
MON
 
500
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

  • Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
  • * Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

rediger

Øvrige Formel 1-løp i 1956, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  X Buenos Aires Grand Prix Mendoza 5. februar   Juan Manuel Fangio   Lancia-Ferrari Rapport
  IV Glover Trophy Goodwood 2. april   Stirling Moss   Maserati Rapport
  VI Siracusa Grand Prix Siracusa 15. april   Juan Manuel Fangio   Lancia-Ferrari Rapport
  XI BARC Aintree 200 Aintree 21. april   Stirling Moss   Maserati Rapport
  VII BRDC International Trophy Silverstone 5. mai   Stirling Moss   Vanwall Rapport
  IX Napoli Grand Prix Posillipo 6. mai   Robert Manzon   Gordini Rapport
  I Aintree 100 Aintree 24. juni   Horace Gould   Maserati Rapport
  I Vanwall Trophy Snetterton 22. juli   Roy Salvadori   Maserati Rapport
  IV Caen Grand Prix Circuit de la Prairie 26. august   Harry Schell   Maserati Rapport
  II Sussex Trophy Goodwood 8. september   Roy Salvadori   Cooper-Climax Rapport
  I BRSCC Formula 1 Race Brands Hatch 14. oktober   Archie Scott Brown   Connaught-Alta Rapport

Referanser

rediger


Eksterne lenker

rediger