Wikipedia

Forglemmegeislekta

planteslekt

Forglemmegeislekta (Myosotis) er en planteslekt i rubladfamilien.[2] I denne planteslekten finner en 215 sikre arter.[3] Men det er også beskrevet 19 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om er egne arter eller ikke.[4] Artene i forglemmegeislekta er ett– til flerårige.[2] Blomstene sitter oftest i parstilte ensidige kvaster i en åpen topp.[2] Blomsterstilkene har heller ikke støtteblader, eller de nederste har støtteblad.[2] Blomsterkronen er blå, men kan også sjeldent være hvit– og gulaktige, og blomstene har en flat eller skålaktig form.[2] Blomstene har gule skjell inn mot midten til kronrøret.[2] Smånøttene inneholdende frøene er glatte og blanke.[2]

Forglemmegeislekta
Bilde av åkerforglemmegei, som viser blomster, beger og behåring.
Nomenklatur
Myosotis
L.[1], 1753[1]
Populærnavn
Forglemmegeislekta
forglemmegeislekten
forglemmegei
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenrubladordenen
Familierubladfamilien
UnderfamilieCynoglossoideae
TribusMyosotideae
Økologi
Antall arter: 215 (19) arter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Hele verden unntatt det meste av Sør-Amerika
Inndelt i

Giftighet og bruk rediger

Norges sopp- og nyttevekstforbund har oppgitt artene i forglemmegeislekta som spiselige uten merknader.[5] Det står «Blomst og blad. Velegnet til garnityr og kandisering.»[5] Men det er også oppgitt at disse artene inneholder pyrrolizidinalkaloider.[5] På nettsiden fraråder de inntak i større mengder, eller over lang tid.[6]

Av pyrrolizidinalkaloider er det funnet myoscorpin, symphytin, scorpioidin og 7-acetylscorpioidin i engforglemmegei.[7] Men det er også funnet heliosupin, 3'-acetylheliosupin, 9-angeloylretronecin og trachelanthamin i skogforglemmegei.[7] En bør anta at lignende pyrrolizidinalkaloider også er i de andre artene. Det er funnet pyrrolizidinalkaloider i så å si alle undersøkte arter i rubladfamilien.[8][9] Av de alkaloidene nevnt her, så har alle, bortsett fra trachelanthamin, evnen til å gi store leverskader, og potensielt gi kreft, da særlig i levra. Disse pyrroliozidinalkaloidene er sterkt akkumulerende. Faktisk så er det aldri sett en akutt forgiftning hos mennesker av slike pyrrolizidinalkaloider.[10] Men det er sett en rekke forgiftninger, der det har vært inntak over lang tid. Av noen heliotrop (en annen slekt i samme familie), så har det vært med frø av disse som forurensning i matkorn. Resultatet har da vært masseforgiftninger, der flere tusen har vært forgiftet. En del av disse har også dødd.[11][12] Riktig nok inneholder ikke heliotrop de samme pyrrolizidinalkaloidene som artene i forglemmegeislekta, og en kan ikke si at de samme symptomene kommer av å spise pyrrolizidinholdige planter en sjelden gang i blant. Men virkningen er bortimot den samme. En hel rekke dyreforsøk viser en betydelig økt kreftfare ved inntak av pyrrolizidinalkaloider.[13][14] Så kreftrisikoen er absolutt der.

Dette med helsefare anngående arter i forglemmegeislekta er heller ingen nyhet. Det ble allerede advart mot dette i boka Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst, som kom ut i 1984.[15] Så informasjonen har vært tilgjengelig lenge.

For å sitere boka Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity skrevet av Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar

 Seeds and dust from plants producing pyrrolizidine alkaloids growing as weeds in the crop can contaminate cereal grains in many countries. While grain cleaning methods, routinely used in industrialised countries, reduce pyrrolizidine alkaloid contamination to below the level causing acute poisoning by removing the foreign seeds, they do not remove the dust component and there are concerns that diseases such as cirrhosis, cancer and pulmonary arterial hypertension could, in some instances, result from chronic exposure to low levels of pyrrolizidine alkaloids in products such as cereal grains even in the industrialised world. 

[16]

Artsliste rediger

Norske arter rediger

Her er det artene som har fått norsk navn i Artsdatabanken

Komplett artsliste rediger

Her er det en komplett artsliste ifølge EOL, som har autornavn bak.

  • Myosotis abyssinica Boiss. & Reut.
  • Myosotis afropalustris C. H. Wright
  • Myosotis albosericea Hook. fil.
  • Myosotis alpestris F. W. Schmidt
  • Myosotis amabilis Cheeseman
  • Myosotis ambigens (Beguinot) Grau
  • Myosotis amoena (Rupr.) Boiss.
  • Myosotis angustata Cheeseman
  • Myosotis anomala H. Riedl
  • Myosotis antarctica Hook. fil.
  • Myosotis arnoldii L. B. Moore
  • åkerforglemmegei (Myosotis arvensis) (L.) Hill
  • Myosotis asiatica (Vesterg.) Schischkin & Sergievskaja
  • Myosotis atlantica Vestergr.
  • Myosotis australis R. Br.
  • Myosotis austrosibirica O. D. Nikiforova
  • Myosotis azorica H. C. Wats. ex Hook.
  • Myosotis baicalensis O. D. Nikiforova
  • Myosotis balbisiana Jordan
  • Myosotis baltica Samuelsson ex H. Lindb.
  • Myosotis bollandica P. Jeps.
  • Myosotis bothriospermoides Kitag.
  • Myosotis brevis de Lange & Barkla
  • Myosotis brockiei L. B. Moore & M. J. A. Simpson
  • Myosotis bryonoma Meudt, Prebble & Thorsen
  • Myosotis butorinae Stepanov
  • Myosotis cadmea Boiss.
  • Myosotis cameroonensis Cheek & R. Becker
  • Myosotis capitata Hook. fil.
  • Myosotis chaffeyorum Lehnebach
  • Myosotis chakassica O. D. Nikiforova
  • Myosotis cheesemannii Petrie
  • Myosotis colensoi (Kirk) Macbr.
  • Myosotis concinna Cheesem.
  • Myosotis congesta R. J. Shuttlew.
  • Myosotis corsicana (Fiori) Grau
  • Myosotis czekanowskii (Trautv.) R. V. Kamelin & V. N. Tikhomirov
  • Myosotis daralaghezica T. N. Popova
  • Myosotis debilis Pomel
  • fjellforglemmegei (Myosotis decumbens) Host
  • Myosotis diminuta Grau ex H. Riedl
  • perleforglemmegei (Myosotis discolor) Pers.
  • Myosotis drucei (L. B. Moore) de Lange & Barkla
  • Myosotis ergakensis Stepanov
  • Myosotis exarrhena F. Müll.
  • Myosotis eximia Petrie
  • Myosotis explanata Cheeseman
  • Myosotis forsteri Lehm.
  • Myosotis gallica Vestergr.
  • Myosotis galpinii C. H. Wright
  • Myosotis glabrescens L. B. Moore
  • Myosotis glauca (G. Simpson & J. S. Thomson) de Lange & Barkla
  • Myosotis goyenii Petrie
  • Myosotis graminifolia DC.
  • Myosotis graui Selvi
  • Myosotis guneri A. P Khokhrjakov
  • Myosotis hervei Sennen
  • Myosotis heteropoda Trautv.
  • Myosotis incrassata Guss.
  • Myosotis involucrata Stev.
  • Myosotis jenissejensis O. D. Nikif.
  • Myosotis jordanovii N. Andreev & D. Peev
  • Myosotis kamelinii O. D. Nikif.
  • Myosotis kebeshensis Stepanov
  • Myosotis keniensis T. C. E. Fries
  • Myosotis koelzii H. Riedl
  • Myosotis kolakovskyi A. P. Kliokhrjakov
  • Myosotis krasnoborovii O. D. Nikif. & Lomon.
  • Myosotis krylovii Sergievskaya
  • Myosotis kurdica H. Riedl
  • Myosotis laeta Cheesem.
  • Myosotis laingii Cheeseman
  • Myosotis latifolia Poir.
  • sumpforglemmegei (Myosotis laxa) Lehm.
  • Myosotis laxiflora Rchb.
  • Myosotis lazica M. Popov
  • Myosotis lithospermifolia (Willd.) Hornem.
  • Myosotis lithuanica (Schmalh.) Bess. ex Dobrocz.
  • Myosotis litoralis Stev. ex Fisch.
  • Myosotis ludomilae Zaverucha
  • Myosotis lyallii Hook. fil.
  • Myosotis lytteltonensis (Laing & A. Wall) de Lange
  • Myosotis macrantha (Hook. fil.) Benth. & Hook. fil.
  • Myosotis macrocalyx (Fisch. & C. A. Mey.) O. D. Nikif.
  • Myosotis macrosiphon Font Quer & Maire
  • Myosotis macrosperma Engelm.
  • Myosotis magniflora A. P. Khokhryakov
  • Myosotis margaritae J. Stepánková
  • Myosotis maritima Hochst. ex Seub.
  • Myosotis martini Sennen
  • Myosotis matthewsii L. B. Moore
  • Myosotis michaelae J. Stepánková
  • Myosotis minutiflora Boiss. & Reuter
  • Myosotis monroi Cheeseman
  • Myosotis monticola Wenderoth
  • Myosotis mooreana Lehnebach
  • lundforglemmegei (Myosotis nemorosa) Besser
  • Myosotis nikiforovae Stepanov
  • Myosotis ochotensis O. D. Nikiforova
  • Myosotis olympica Boiss.
  • Myosotis orbelica (Vel.) D. Peev & N. Andreev
  • Myosotis oreophila Petrie
  • Myosotis pansa (L. B. Moore) Meudt, Prebble, R. J. Stanley & Thorsen
  • Myosotis paucipilosa (Grau) Ristow & Hand
  • Myosotis persoonii Rouy
  • Myosotis petiolata Hook. fil.
  • Myosotis pineticola
  • Myosotis platyphylla Boiss.
  • Myosotis popovii Dobroc.
  • Myosotis pottsiana (L. B. Moore) Meudt, Prebble, R. J. Stanley & Thorsen
  • Myosotis propinqua (Turcz.) Fisch. & C. A. Mey. ex DC.
  • Myosotis pulvinaris Hook. fil.
  • Myosotis pusilla Loisel.
  • Myosotis pygmaea Colenso
  • Myosotis radix-palaris A. P. Khokhryakov
  • Myosotis rakiura L. B. Moore
  • bakkeforglemmegei (Myosotis ramosissima) Rochel
  • Myosotis refracta Boiss.
  • Myosotis rehsteineri Warten.
  • Myosotis retrorsa Meudt, Prebble & Hindm.-Walls
  • Myosotis rivularis (Vestergr.) A. P. Khokhrjakov
  • Myosotis robusta D. Don
  • Myosotis sajanensis O. D. Nikiforova
  • Myosotis saxosa Hook. fil.
  • Myosotis schistosa A. P. Khokhrjakov
  • Myosotis schmakovii O. D. Nikif.
  • engforglemmegei (Myosotis scorpioides) L.
  • krypforglemmegei (Myosotis secunda) A. Murray
  • Myosotis semiamplexicaulis DC.
  • Myosotis sicula Guss.
  • Myosotis solange Greuter & Zaffran
  • Myosotis soleirolii Godron
  • gjerdeforglemmegei (Myosotis sparsiflora) Pohl
  • Myosotis spathulata Forst. fil.
  • Myosotis speciosa Pomel
  • Myosotis speluncicola (Boiss.) Rouy
  • Myosotis stenophylla Knaf apud Opiz
  • Myosotis stolonifera (DC.) Leresche & Levier
  • dvergforglemmegei (Myosotis stricta) Link ex Roem. & Schult.
  • Myosotis suavis Petrie
  • Myosotis subcordata Riedl
  • Myosotis superalpina A. P. Khokhryakov
  • skogforglemmegei (Myosotis sylvatica) Ehrh. ex Hoffm.
  • Myosotis taverae Valdés
  • Myosotis tenericaulis Petrie.
  • Myosotis tinei C. Brullo & Brullo
  • Myosotis traversii Hook. fil.
  • Myosotis ucrainica Csern.
  • Myosotis umbrosa Meudt, Prebble & Thorsen
  • Myosotis uniflora Hook. fil.
  • Myosotis venosa Colenso
  • Myosotis verna Nutt.
  • Myosotis vestergrenii Stroh
  • Myosotis welwitschii Boiss. & Reuter
  • Myosotis wumengensis L. Wei

Bestemmelse rediger

For å bestemme arter innen forglemmegeislekta, så er det ofte viktig å kunne se formen på blomsterbegeret, begerblader og behåringen på begerbladene, sammen med utformingen på hårene.[2] Formen på begertennene kan også være viktig. En bør også se på blomsterstørrelsen, da forglemmegeislekta kan deles opp i to grupper.[2] De med store blomster og de med små blomster.[2]

Ellers bør en også være obs på at planter i andre slekter i samme rubladfamilien, kan ha blomster som ligner veldig på de i forglemmegeislekta. Men bladene pleier da og skille slektene. Her bør forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) og vårkjærminne (Omphalodes verna) nevnes.[31] Men artene i piggfrøslekta (Lappula) og noen få arter i hundetungeslekta (Cygnoglossum) er veldig lik i blomst og med blader, men de skiller seg ut på frøkapsel.[32] Et slikt eksempel er kinahundetunge (Cygnoglossum amabile).[33]

Etymologi rediger

Myosotis har sitt opphav fra gresk, der mys betyr mus.[34] Sammen med at us betyr ørelapp.[34] Så nanvet stammer av ørelapp fra mus.[34] Brukt av Dioskorides og Plinius ca. i år 70 e.kr.[34]

Symbolikk rediger

Arter i forglemmegeislekta er brukt som symbolikk for mye rart. Dette gjelder da særlig for ting, som ikke skal glemmes.

  • Forglemmegei har blitt symbolet for Alzheimer New Zealand, som er en interesseforening. Denne interesseforeningen jobber for de med alzheimers sykdom og annen demens sine ønsker og behov i samfunnet.[35]

Referanser rediger

  1. ^ a b «GBIF - Myosotis L.». GBIF. Besøkt 14. april 2022. 
  2. ^ a b c d e f g h i j Lid, Lid og Elven (2005_2) & s. 648.
  3. ^ «GBIF - Myosotis L.». GBIF. Besøkt 14. april 2022. 
  4. ^ «GBIF - Myosotis L.». GBIF. Besøkt 14. april 2022. 
  5. ^ a b c Torkildsen, Edvardsen, Bøe og Kolstad (2021) & s. 115.
  6. ^ «Forglemmegei». soppognyttevekster.no. Norges sopp- og nyttevekstforbund. Besøkt 21. november 2022. 
  7. ^ a b El-Shazly og Wink (2014) & s. 199.
  8. ^ Frohne og Pfänder (2005) & s. 103.
  9. ^ Wink og van Wyk (2008) & s. 283.
  10. ^ Frohne og Pfänder (2005) & s. 89.
  11. ^ Chauvin, Dikkon og Moren (1994-06).
  12. ^ Roder, Wiedenfeld og Knozinger-Fischer (1984-05).
  13. ^ Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008).
  14. ^ ECH80: Pyrrolizidine alkaloids (1988).
  15. ^ Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984) & s. 130.
  16. ^ Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008) & s. 7.
  17. ^ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Myosotis alpestris alpeforglemmegei vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018». Artsdatabanken. Besøkt 15. april 2022. 
  18. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av åkerforglemmegei (Myosotis arvensis) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  19. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av fjellforglemmegei (Myosotis decumbens) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  20. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av perleforglemmegei (Myosotis discolor) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  21. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av sumpforglemmegei (Myosotis laxa) for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  22. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av dikeforglemmegei (Myosotis laxa subsp. caespitosa) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  23. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av bueforglemmegei (Myosotis laxa subsp. laxa) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  24. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av bueforglemmegei (Myosotis nemorosa) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  25. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av bakkeforglemmegei (Myosotis ramosissima) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  26. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av engforglemmegei (Myosotis scorpioides) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  27. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av engforglemmegei (Myosotis secunda) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  28. ^ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Myosotis sparsiflora gjerdeforglemmegei vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018». Artsdatabanken. Besøkt 15. april 2022. 
  29. ^ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av dvergforglemmegei (Myosotis stricta) for Norge.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 30. april 2022. 
  30. ^ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018 Myosotis sylvatica skogforglemmegei». Artsdatabanken. Besøkt 15. april 2022. 
  31. ^ Stenberg og Mossberg (2018) & s. 699.
  32. ^ Stenberg og Mossberg (2018) & s. 699 og 700.
  33. ^ Stenberg og Mossberg (2018) & s. 700.
  34. ^ a b c d Lid, Lid og Elven (2005_2) & s. 1149.
  35. ^ . Alzheimers New Zealand https://alzheimers.org.nz/. Besøkt 26. april 2022. 

Litteratur rediger

Bøker rediger

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2013). Elven, Reidar, red. Norsk flora (Nynorsk) (7 utg.). Det norske samlaget. ISBN 978-82-521-6029-1. 
  • Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  • Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 0-88192-750-3. 
  • Torkildsen, Anna-Elise; Edvardsen, Hanne; Bøe, Ulla-Britt; Kolstad, Nikolai; Brysting (fagtekster botanisk systematikk), Anne Krag; Marstad (bilder), Per (Mars 2021). Karlsen, Pål, red. Grønne, ville nyttevekster i Norge (botanisk kunnskap om 130 bladgrønnsaker, krydderplanter, teplanter og matpynt) (norsk). Norges sopp- og nyttevekstforbund. ISBN 978-82-691935-1-0. 
  • Høeg, Ove Arbo; Christophersen Wyller, Anne Sofie; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H.; Sævre, Rune (1984). Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (norsk). Oslo Norge: Det beste. ISBN 82-7010-156-7. 

Vitenskapelige artikler rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forglemmegeislekta&oldid=24209623»