Folketingets Ombudsmand

Folketingets Ombudsmand er en ombudsmann for Danmarks offentlige forvaltning, som er valgt av Folketinget. Ombudsmannsinstitusjonen ble opprettet i 1954 med den svenske Justitieombudsmannen som forbilde.

Den første ombudsmannen, Stephan Hurwitz, ble valgt den 29. mars 1955. Den nåværende ombudsmannen er Jørgen Steen Sørensen, som tiltrådte stillingen den 1. februar 2012.[1]

HjemmelsgrunnlagRediger

Hjemmelsgrunnlaget for ombudsmannen er Grunnlovens § 55, som skal oppfattes som en formålsparagraf.[2] Da det er en formålsparagraf er det nødvendig med utdypende lovgivning. Den gjeldende ombudsmannsloven er fra 1997. Den utvider ombudsmannens kompetanseområde til også å omfatte områder som kommunene og regionene (dengang amtene). Imidlertid levner ombudsmannsloven rom for at den til enhver tid sittende ombudsmann kan utfylle rollen på dennes foretrukne måte.[3]

FolketingetRediger

Ombudsmannens forhold til Folketinget er tosidet. På den ene side er denne fullstendig uavhengig, men på den annen side skal denne velges og avskjediges av samme. Dette kalles for personell avhengighet.[3] Det forventes i egenskap av uavhengigheten at ombudsmannen er politisk nøytral,[4] hvilket vil si at denne ikke lar seg «bruke» av de forskjellige grupperingene i Folketinget til diverse politiske formål.

Kompetanse og inkompetanseRediger

Ombudsmannen har kompetanse til å uttale seg om alle forvaltningens institusjoner, det være seg kommunene, regionene eller statsforvaltningen. Innenfor forvaltningsrett skjelnes det mellom ombudsmannens kompetanse og inkompetanse.

KompetanseRediger

Kompetansen er hjemlet ved lov. Som allerede nevnt har ombudsmannen kompetanse til å uttale seg om forhold i forvaltningen, det vil si kommune, region og stat. Videre har han rett til å uttale seg om ministre i deres rolle som forvaltningssjefer samt andre deler av et ministeriums departement. Videre har denne kompetanse overfor nevnder som treffer avgjørelser om tvister mellom private, men hvor det dominerende er administrative forhold.

InkompetanseRediger

Ombudsmannen er derimot inkompetent overfor Folketinget og dennes forvaltning. Denne kan heller ikke blande seg i forvaltningssaker som er under behandling i Folketinget.[5] Han kan heller ikke uttale seg om forhold i den private sektor. Dette gjelder virksomheter, privatiserte offentlige institusjoner etc. Herutover kan avgjørelser ved domstolene heller ikke påklages til ombudsmannen. Domstollignende organer – det vil si nevnder som i deres prosedyre minner om en domstol – kan heller ikke påklages til ombudsmannen. Til slutt er denne også inkompetent overfor Flygtningenævnet, Valgbarhedsnævnet, valgrettsnevnder og fredningsnevnder.

Klage til ombudsmannenRediger

Det finnes regler for hvem som kan klage til Folketingets Ombudsmand. Det finnes også en rekke kriterier som skal være oppfylt for at det er mulig å klage. Ombudsmannsloven sier at enhver kan klage til ombudsmannen.[6] Dette «enhver» omfatter også utenlandske statsborgere. Derutover skal klage være navngitt, og den skal være avgitt senest år etter at avgjørelsen er truffet.[7] For at ombudsmannen velger å akseptere en klage,[8] skal klageren ha uttømt alle administrative klagemuligheter. Det vil si at denne skal ha klaget til den øverste myndighet.[9]

OmbudsmannsundersøkelserRediger

Ovenfor beskrives det en situasjon hvor en borger klager til ombudsmannen. Imidlertid kan ombudsmannen også på eget initiativ iverksette en undersøkelse.[10] Innenfor justerminologien kalles dette for ex officio. De ovennevnte kriterier beskrevet gjelder ikke her.

Eksempel: Kritikk av ansettelsesforløp i København kommune, 2010Rediger

Som følge av presseomtale velger Folketingets Ombudsmand å undersøke ansettelsesprosedyrer i Købehavn kommune. Flere av de nyansatte kommer fra Socialdemokraterne. Her kommer han frem til at forvaltningen på rådhuset ikke har overholdt formelle regler i forbindelse med ansettelser.[11][12] Derimot frikjennes borgermester Frank Jensen.

ReaksjonsmuligheterRediger

Folketingets Ombudsmand har forskjellige reaksjonsmuligheter. Han kan komme med en uttalelse, som hvert år blir samlet i Folketings Ombudsmandsberetning.[13][14] Han kan videre påpeke mangler som bør rettes. Til sist kan han anbefale fri rettshjelp.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ Ny ombudsmand Ombudsmandens webside, 15. januar 2012
  2. ^ Garde, Jens, Jensen, Jørgen Albæk, Jensen, Orla Friis, Madsen, Helle Bødker, Revsbech, Karsten. Forvaltningsret. Almindelige emner, Jurist- og Økonomiforbundets forlag, 2009, pp. 449
  3. ^ a b Garde et al, 2009: 451
  4. ^ Garde et al, 2009: 453
  5. ^ Tamil-saken er et eksempel på en sak som ble behandlet i Folketinget. Dette gjorde det umulig for ombudsmannen å gå inn i saken.
  6. ^ Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 13 første ledd første punktum
  7. ^ Lov nr. 473 av 12. juni 1996, § 13
  8. ^ Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 16 første ledd første pkt.
  9. ^ Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 14
  10. ^ Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 17 første pkt.
  11. ^ Ekstra Bladet – Ombudsmanden frikender Frank Jensen
  12. ^ Etter alminnelige forvaltningsrettslige grunnsetninger kan det ved bedømmelsen av søkere til stillinger i den offentlige forvaltning kun legges vekt på hensyn som kan anses for saklige for så vidt gjelder den pågjeldende stilling. Se Karsten Revsbech, Forvaltningspersonalet, 2. utgave (2009), s. 27 flg., og Kaj Larsen m.fl., Forvaltningsret, 2. utgave (2002), s. 206 ff. http://www.ombudsmanden.dk/nyt_og_presse/alle/Ansaettelser_i_Koebenhavns_Kommune/AnsttelseriOverborgmesterenssekretariat.pdf/[død lenke]
  13. ^ Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 11
  14. ^ Ombudsmandens beretning Arkivert 1. januar 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 25

Eksterne lenkerRediger