Åpne hovedmenyen
Fjenneslev kirke
Fjenneslev Kirke 1.jpg
Område Sorø kommune
Plassering Fjenneslev i Sorø kommune
Bispedømme Roskilde stift
ProstiRingsted-Sorø Provsti
Byggeår 1100-1150
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken[1]
Arkitektur
Periode Romansk
Arkitekt Christian Hansen gjenskapte tvillingtårnene 1872-1874. Pyramidespiret restaurert ved H.B. Storck i 1898
ByggematerialeKløvet kampesten, faksekalksten og granittkvadre
TårnTvillingtårnene oppført ca.1175
Kirkerommet
DøpefontGranitt, formet som et beger
Plasser105[2]
DiverseKalkmalerier fra ca. 1125
Beliggenhet

Fjenneslev kirke
55°26′1″N 11°41′15″E
Fjenneslev kirke på Commons
Claus Bergs krusifiks fra ca. 1515 hang opprinnelig i Brahetrolleborg kirke og kom til Fjenneslev i forbindelse med en restaurering i Brahetrolleborg på 1860-tallet.
Kalkmaleri som fremstiller de tre vise menn som kommer for å gi gaver til Jesus. Maria sitter med Jesusbarnet i fanget.
På triumfmurens kalkmaleri nederst til venstre ser man en kvinne og en mann som rekker en modell av en kirke opp mot himmelen. Paret skal muligens forestille Asser Rig og hans ektefelle Inge
Prekestolen fra 1586

Fjenneslev kirke er en kirke i byen Fjenneslev, øst for SorøVestsjælland. Den ble reist 1100-tallet på initiativ av Asser Rig.

Kirken er et minnesmerke over Hvide-slekten som hadde sin storhetstid på 1100- og 1200-tallet, og som holdt til i dette området.

BygningenRediger

Kirken ble oppført i første del av 1100-tallet som avløsning for en trekirke som hadde vært på stedet. Slik kirken fremstår i dag, består den av apsis, kor og skip i tillegg til tvillingtårnene. Det er en kirke i romansk stil. Materialet som er benyttet er blandet; små kløvet kampesten, faksekalksten som er brukt til avstivinger på sydsiden og ved apsisen og granittkvadre som hovedsakelig er brukt som forsterking på nordsiden av skipet. Et belte av lys sten er brukt som pynt rundt koret og skipet.

Vinduene er de originale fra kirkens første tid. Det er tre vinduer på nordsiden av skipet, to på sydsiden og et på hver side av koret. Vinduene har en innfatning av kalksten.

Også døren på nordsiden er kantet med kalksten. Når det gjelder syddøren er den totalt forandret og det har antakelig skjedd i forbindelse med oppføringen av våpenhuset1870-tallet.

Tvillingtårnene er etter all sannsynlighet oppført mellom 1160 og 1175.[3] Årsaken til denne tidfestingen er at man ikke kjente til teglstensbrenning i Danmark før på dette tidspunkt. Teknikken ble innført av norditalienske byggmestre som var kalt til landet i forbindelse med Valdemar den Stores prestisjebygninger.

Tårnene har fått en hard medfart opp gjennom årene. Sydtårnet styret ned både i 1561 og på 1650-tallet. Ved det sistnevnte ble murverket benyttet til å bygge det opp igjen sammenbygget og da sto det til 1872. Arkitekt Christian Hansen sto for en ombygging av kirken i perioden 1872-1874. Han var inspirert av Oehlenschlägers episke dikt «De tvende Kirketaarne» og gjenskapte tvillingtårnene. Noe senere, på slutten av 1890-tallet, fikk de pyramideformen man ser i dag. Man hadde i mellomtiden funnet kalkmalerier i kirken som viste hvordan avslutningen av tårnene så ut tidligere.

Taket på selve kirken ble fornyet i vår tid da man smeltet bly og støpte det i sandformer slik man hadde gjort i middelalderen.

KirkerommetRediger

Legenden om tvillingtårnene

Legenden om kirketårnene er blitt
kjent gjennom Oehlenschlägers episke dikt De tvende Kirketaarne. Asser Rig holdt på å bygge en kirke til slektsgården i Fjenneslev da han ble kalt ut i leidang. Før han dro ut sa han til sin kone Inger: «Føder du mig en søn, da bygger du til kirken et tårn, føder du mig en datter, da sætter du kun et spir.» Da Asser Rig kom hjem igjen fikk han se to tårn på kirken, for sønnene Absalon og Esbern. Historisk vet man ikke om de var tvillinger for man kjenner ikke Esberns fødselsår. Absalon og Esbern var fosterbrødre av Valdemar den Store.

Kirkerommet har opprinnelig vært forsynt med krysshvelv. Da man restaurerte bygningen 1872-1874 endret man på utseendet og tilbakeførte det til romansk stil med et flatt bjelkeloft. På den måten fikk man samtidig åpnet opp slik at herskapsgalleriet kom til syne.

KalkmalerieneRediger

Kirkens kalkmalerier er å anse som noe av det ypperste i dansk kirkekunst[4] og har stor historisk betydning. Kalkmaleriene kom til syne i 1873 da kirken ble restaurert og de ble satt i stand av Jacob Kornerup. De bysantisk inspirerte kalkmaleriene er fra den tiden kirken ble oppført, fra rundt 1125, og er noen av de eldste i landet.

Den ene delen av maleriene viser et bilde av kirken med to tårn og kirken bæres frem av byggherren og overleveres Gud som en gave. Bak denne personen står en kvinne og det antas at de er et portrett av Asser Rig til Fjenneslevgård og hans ektefelle Inge.

Kalkmaleriene er utført av Finjamesteren.[5]

InventarRediger

En del av kirkens inventar er importert til Danmark i middelalderen. Dette gjelder blant annet kirkens alterbord som er dekket av en kraftig sort bordplate av belgisk marmor. Det kan ikke utelukkes at importarbeidene er skaffet til veie takket være fru Inges slektskapsforhold.[6] Fru Inge var barnebarn av den danske kongen Knut den hellige. Knut den helliges sønn, Carl, ble greve av Flandern. Et gammelt korbuekrusifiks fra siste halvdel av 1200-tallet henger over alterbordet. Det andre krusifisket er utført ved billedskjæreren Claus Bergs verksted i Odense ca. 1515. Opprinnelig hang det i Brahetrolleborg kirke og det kom til Fjenneslev i forbindelse med en restaurering i Brahetrolleborg på 1860-tallet.

Døpefonten kommer fra kirkens tidligste dager og er av granitt formet som et beger.

Runestenen og Hvide-slektens hovedgårdRediger

Rett ved tårnet står det en runesten med et kors hugget inn øverst. Innskriften på stenen lyder: «Sasser rejste sten og gjorde bro».

Ikke lang fra kirken har arkeologiske utgravinger avdekket fundamentene til Hvide-slektens hovedgård Fjenneslev. Her vokste Knut Lavard opp og senere hans sønn Valdemar den Store.[7] Sistnevnte vokste opp som fostersønner av Asser Rig.

ReferanserRediger

  1. ^ Stilling side 248
  2. ^ Kirkehistorie.dk
  3. ^ Stilling side 261
  4. ^ Stilling side 261
  5. ^ Finjamesteren fra Weilbachs kunstnerleksikon
  6. ^ Stilling side 262
  7. ^ Stilling side 262-263

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger