Finnur Magnússon
Finnur Magnússon, også kjent som Finn Magnusen, (født 27. august 1781 på Skálholt, Island, død 24. desember 1847 i København), var en islandsk filolog og arkeolog som virket i Danmark. Han var medlem av Den kongelige Commission for Oldsagers Opbevaring. Han ble professor i 1815 ved Københavns Universitet der han foreleste i norrøn litteratur og mytologi.
| Finnur Magnússon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. aug. 1781[1][2][3][4] Skálholt[2][5] | ||
| Død | 24. des. 1847[1][2][3][4] (66 år) København[6][2][5] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, arkivar, skribent, filolog, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Det russiske vitenskapsakademi
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien American Antiquarian Society Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[7] Accademia delle Scienze di Torino (1837–)[5] Towarzystwo Naukowe Krakowskie[2] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Liv og virke
redigerI likhet med Rasmus Kristian Rask var han utdannet jurist og sammen stiftet de Det Islandske Litterære Selskab. Han ga ut flere bokverk om mytologi, arkeologi og runetolkning. Hans hovedverk er Eddalæren og dens Oprindelse og Grønlands historiske mindesmærker (3 bd., 1838-1845).
Runamo-innskriften
redigerFinnur Magnússon er kjent for sin tolkning og behandling av «Runamo indskriften». I 1833 reiste han sammen med geologen Johan Georg Forchammer og filologen Christian Molbech til Runamo, en klippe som ligger vest for Rönneby i Blekinge i Sverige. Ordet «Runamo» betyr «bakken med runer på». Den ble for første gang beskrevet i Saxo Grammaticus' Gesta Danorum omkring år 1200. Året etter fikk han den idé å lese runeinnskriften baklengs og skrev senere en avhandling på 750 sider om fenomenet.[8]
Publiseringen fikk den svenske vitenskapsmannen Jöns Jakob Berzelius til å gjøre sin egen undersøkelse i 1836, og han konkluderte at inskripsjonen var intet annet enn naturlige sprekker i fjellet. I 1844 bekreftet den unge historiker Jens Jacob Asmussen Worsaae at Finn Magnusens tydning ikke var riktig eller mulig. Det hele var kun naturlige revner i klippen. Innskriften var et geologisk fenomen og ikke «runer» i det hele tatt.[9]
Bibliografi
rediger- Forsög til Forklaring over nogle Steder af Ossians Digte, mest vedkommende Skandinaviens Hedenold. Utgitt 1814
- Udsigt over den kaukasiske Menneskestammes aeldste Hjemsted og Udvandringer. Utgitt 1818
- Sneglu-Halle's Reiser og Haendelser i det 11:te Aarhundrede. Utgitt 1820
- Odins ravnes sang. Utgitt 1821
- Oplysninger om Kilderne til Hr. Professor Torkel Badens. Utgitt 1821
- Optegnelser paa en reise til Jellinge gjennem forskellige egne af Sjelland, Fyen og Jylland i aaret 1821. Utgitt 1821
- Efterretninger om mindesmaerkerne ved Jellinge og derved i aarene 1820 og 1821 foretagne undersøgelser m.m. Utgitt 1821-1822
- Den aeldre Edda. Utgitt 1822-1823
- Eddalæren og dens Oprindelse. Bd. I-IV. Utgitt 1824-1826
- Runamo og runerne. Utgitt 1841
- Grønlands historiske mindesmærker. Utgitt 1838-1845
Artikler
rediger- Antiquarisk tidsskrift; Underretning om tvende fra Islands hidkomne udskaarne stole (1843–1945)
- Antiquarisk tidsskrift; Om tvende hidtil næsten ubekjendte Runestene i Nörre-Jylland (1843–1945)
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e tnk.krakow.pl, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Finnur Magnusen, Accademia delle Scienze di Torino ID finnur-magnusen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Finnur_Magnússon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID finnur-magnusen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aktuel Naturvienskab, 1/2001: Runerne på Runamo
- ^ Kjems, Rud (2006): Runamo. Skriften der kom og gik. Forlaget Hikuin. Moesgård. ISBN 87-90814-42-8.