Åpne hovedmenyen

Filoktetes (mytologi)

person i gresk mytologi
For Sofokles’ tragedie om Filoktetes, se Filoktetes (Sofokles)
Filoktetes
Philoktetes Lemnos Met 56.171.58.jpg
Far Poeas
Mor Demonassa, Q1764704


Filoktetes (gresk: Φιλοκτήτης) var ifølge gresk mytologi en gresk sagnhelt, sønn av Poias, konge av Malis i Thessalia. Han var en berømt bueskytter og deltok på gresk side i Den trojanske krig som skal ha funnet sted rundt 1200 f.Kr.

Filoktetes var hovedperson i fire greske tragedier, men bare en av dem (Filoktetes av Sofokles) er bevart. De andre (Filoktetes i Troja av Sofokles, Filoktetes av Aiskhylos og Filoktetes av Evripides) er alle gått tapt. Han er også kort omtalt i Homers store diktepos om trojanerkrigen, Iliaden, 2. sang.

Filoktetes’ livRediger

 
Filoktetes etterlatt på øya Lemnos, av Guillaume Guillon-Lethière.

Filoktetes var sønn av kong Poias i Thessalia. En legende forteller at Filoktetes var en venn av Herakles. Da Herakles ble dødelig forgiftet av å bære en skjorte som var innsmurt med blodet til Hydra bygde han sitt eget likbål og ingen andre enn Filoktetes (eller hans far, ifølge enkelte versjoner) hadde mot til å tenne bålet. Som takk fikk Filoktetes Herakles’ bue og piler som var slik at de drepte alt han skjøt mot.

Filoktetes var en av de mange beilerne til prinsesse Helena som ifølge myten var den vakreste kvinnen i verden. Da Helena ble gift med kong Menelaos i Sparta måtte alle beilerne (blant andre Odyssevs, Ajax (mytologi)|Ajax]], Akilles) sverge troskapsed («Tyndareos’ ed»). Denne troskapseden la grunnlaget for den store greske hæren som beleiret Troja under Den trojanske krig etter at prins Paris hadde bortført Helena.

Under felttoget mot Troja ble Filoktetes satt igjen på øya Lemnos. Det er flere versjoner av årsaken til dette, men alle fortellingene indikerer at han fikk et sår på foten som det gikk betennelse i og som luktet forferdelig. En versjon hevder at Filkotetes ble bitt av en slange som gudinnen Hera sendte for å straffe ham (eller hans far) for å ha ytt Herakles tjenester. En annen versjon hevder at grekerne tvang Filoktetes til å vise dem hvor Herakles’ aske lå (Lemnos var ifølge tradisjonen Herakles’ bosted). Filoktetes ville ikke røpe stedet med ord, men han satte foten på stedet og fikk da en skade i foten. En tredje fortelling sier at da akhaierne kom til Tenedos (nåværende Bozcaada i Lilleasia) påkalte de Apollons sinne da Akilles drepte kong Tenes. Akhaierne ofret til Apollon, men en slange krøp ut av alteret og bet Filoktetes. Den fjerde versjonen er at han pådro seg sitt sår på øya Kryse under ofring til nymfene da han uforvarende trådte inn i deres helligdom på øya. Dette er den versjonen som er gjengitt i Sofokles’ drama.[1] En mer moderne forklaring på hans sår er at han ble ripet opp av en forgiftet pilspiss. Pilene var vanligvis forgiftet med en blanding av gjæret slangegift, blodplasma og avføring, og en liten rift førte til alvorlig forgiftning og ofte døden. De som overlevde fikk betente sår.[2]

Uansett årsak ble Filoktetes satt alene igjen på Lemnos og bodde der i ti år mens beleiringen av Troja pågikk. Kong Medôn av Ithaca overtok kommandoen over Filoktetes’ styrker som ifølge Homer (Iliaden) besto av sju skip, hver med femti manns besetning.[3]

 
Marmorrelieff med Filoktetes, Archaeological Museum of Brauron

Sannsigeren Helenos, en av kong Priamos’ sønner, ble tatt til fange av grekerne under trojakrigen og måtte avsløre under tortur at grekerne trengte Herakles’ piler og bue for å vinne krigen. Da de fikk vite det sendte de Odyssevs med noen menn (vanligvis nevnes Diomedes) tilbake til Lemnos for å få tak i Herakles’ våpen. I Sofokles’ drama blir Odyssevs ledsaget av Neptolemus, sønnen til Akilles, men dette er eneste kilden til ham. De ble overrasket over å finne Filoktetes i live, men Odyssevs klarer å lure til seg våpnene med list. Imidlertid vil ikke ledsageren – Diomedes eller Neptolemus – ta våpnene fra Filoktetes og la ham dø. Herakles, som var blitt opptatt blant gudene, kom ned fra Olympen og ba Filoktetes følge med Odyssevs til Troja. Der skulle han bli helbredet og vinne stor ære blant grekerne. Da Filoktetes kom til Troja ble han behandlet og helbredet av en av sønnene til Asklepios, guden for medisin og helbredelse. Filoktetes kjempet mot og beseiret trojanerlederen Paris, men kildene spriker om hvordan det skjedde. Filoktetes og Neptolemus sto i spissen for angrepet mot Troja, og Filoktetes var blant de utvalgte førti[4]. krigerne som gjemte seg i Den trojanske hest og kom seg innenfor bymurene. Dette var krigslisten som avgjorde kampen om Troja til grekernes fordel, og Filoktetes var blant heltene som seiret.


ReferanserRediger

  1. ^ Sofokles s. 425
  2. ^ Mayor 2008
  3. ^ Homer Andre sang, vers 716-729
  4. ^ Antall krigere er oppgitt til mellom 30 og 50 i de ulike kildene, men man regner normalt med 40

KilderRediger