Fetetirsdag (feitetirsdag eller feittirsdag, også kalt grautatirsdag, hvitetirsdag, sjumålsdagen, smørtirsdag og spreng-ikveld-dan[1]) er dagen før fastetiden begynner. Fetetirsdag er tirsdagen etter fastelavnssøndag og blåmandag og dagen før askeonsdag. Datoen for fetetirsdag varierer mellom 3. februar og 9. mars ut fra når påsken faller.

Fastelavensbolle med krem, syltetøy og melisdryss. Boller til fastelavn ble tradisjonelt spist for å feite seg opp, gjerne nettopp på feitetirsdag, før den kristne fasten startet på askeonsdag. I dag er fastelavnsboller like gjerne knyttet til fastelavnssøndagen.

Norske tradisjoner rediger

 
Saltkjøtt, pølse og rotmos er tradisjonell mat på fetetirsdag.

Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost.[2] Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på fetetirsdag.[3] En annen tradisjon er å spise rømmegrøt, melkemat, egg og melmat eller fastelavnsboller, som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.

Østlandet ble dagen kalt sjumålsdagen fordi en da skulle spise sju måltider.[1]

Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetiden. Men dagen har antitesisk tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste.

Fetetirsdag faller på 13. februar i 2024, og på 4. mars i 2025.

Regionale varianter rediger

I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans Mardi Gras og karneval i Brasil.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Tvedestrandsposten 1998.02.21». Tvedestrand. 1998. s. 2. 
  2. ^ Hodne 1999, s. 104.
  3. ^ «Stolte pølsemakere i Trondheim». Matmerk. Besøkt 13. februar 2012. [død lenke]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger