Fastelavn

siste tre dagene før fastetiden
(Omdirigert fra Fastelavnssøndag)

Fastelavn er et ord som stammer fra det nedertyske ordet for «kvelden før fasten»,[1] (-avn er en forvanskning av Abend, tysk for «aften», «kveld») det vil si de siste tre dagene før fastetiden, den romersk-katolske kirkens fasteperiode på 40 dager før påske, ikke medregnet søndager.

jan. | februar | mar.
Ma Ti On To Fr
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28            
2022

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars, eller i skuddår 2. februar til 7. mars.

År Dato for fastelavn
2022 søndag 27. februar
2023 søndag 19. februar
2024 søndag 11. februar
2025 søndag 2. mars
2026 søndag 15. februar

HistorikkRediger

Fasten blir innledet med askeonsdag som er onsdagen 40 dager (søndager ikke medregnet) (6½ uke) før påskedag. Senere ble søndagen til «fleskesøndag» eller «fastelavnssøndag», mandagen «blåmandag» eller «fleskemandag», og tirsdagen «hvitetirsdag», «fetetirsdag» eller «tuventirsdag» er inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn til én hel uke. Fastelavn er innledningen til den kommende fastetid, så det gjaldt å spise seg opp i forkant av 40 dagers faste.

Etter reformasjonen var fastelavn en uvelkommen, katolsk skikk som almuen likevel holdt fast på. Holbergs oldefar, biskop Ludvig Hanssøn Munthe innførte fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen som en motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere fortsatte med, selv om biskop Munthe anså dem som «hedenske og papistiske skikker».[2]

Hedenske skikkerRediger

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen.

 
Det er vanlig å ha fastelavnsris, opprinnelig et hedensk fruktbarhetssymbol, på fastelavnsøndag. Sanitetskvinnene selger slike hvert år. En annen utbredt tradisjon er fastelavnsboller.

Fastelavn i dagRediger

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Begrepet brukes bare i Nord-Europa, i Danmark, Norge, Island, Grønland, Estland, Latvia og Færøyene. Norge har hatt karnevalsmarkeringer hele 1800-tallet, og Christianias borgere deltok aktivt i ball i Biedermeyer-perioden (1819-48). Maskerader og kunstnerkarneval florerte i Christiania etter 1850 frem mot første verdenskrig. Kunstnerforeningen arrangerte karneval fra 1863, og flere komposisjoner er skrevet med musikk for anledningen. Siden 1980-tallet har det vært karneval og ball i Oslo hvert år, der høydepunktet er Operaballet. Noen av de mest berømte karnevalene i utlandet finnes i Rio de Janeiro, Venezia, Tenerife og Luzern, mens Operaballet i Wien ble listet på UNESCOS verdensarvliste i 2010.

 
Fastelavnsbolle

I Norge er det vanlig å plukke inn bjerkegreiner og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening etter krigen[3], med fargede fjær i primærfarger blant grenene. Fargede ris i oppsatser selges fra januar/februar og står fremme frem til fastelavn. Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten til kvinner, dyr og trær.

Baking av fastelavnsboller er utbredt i bakeriene helgen før fasten, og i mange norske hjem bakes boller med krem og noen ganger syltetøy eller vaniljekrem i midten denne helgen.

I Norge kler mange barnehagebarn seg ut med kostymer og ansiktsmaling i barnehagen en av dagene før fasten innledes.

I Danmark går barn med raslen, dvs. «rasling»,[4] der utkledte barn går rundt i nabolaget mens de synger Fastelavn er mit navn og tigger penger, fastelavnsboller eller godteri. En viktig del av dansk fastelavn er «å slå katten av tønnen». Tidligere het det seg at svarte katter brakte ulykke, og slo man i hjel en svart katt, berget man seg fra uhell. Derfor ble det en tradisjon at folk samlet seg på byens torg til fastelavn, puttet en svart katt i en tønne og slo tønnen i stykker. Skikken er kjent også fra Skåne, England og Tyskland. Drengen som lyktes med å slå katten av tønnen, ble årets «kattekonge» og fikk velge seg en «kattedronning» blant jentene. Å være «kattekonge» ga stor prestisje, på Amager slapp «kattekongen» å betale skatt i ett år. I Danmark fikk den skrekkslagne katten stort sett lov å stikke av, og etter hvert gikk man over til å bruke en kattefigur av gamle kluter. Men i Tyskland praktisertes katzenschlagen (= katteslåing), der en katt ble slått i hjel og gravlagt på åker og mark, som dermed ble vernet mot ulykker.[5]

I moderne dansk fastelavnsfeiring er tønnen fylt med godteri,[6] og den som slår tønnen så godteriet tømmes ut, kåres til «kattekonge» eller «kattedronning».

ReferanserRediger

  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 20. februar 2017. 
  2. ^ Amundsen, Arne Bugge: «Ludvig Hanssøn Munthe» i Norsk biografisk leksikonsnl.no. Hentet 2. desember 2021 fra [1]
  3. ^ Sanitetskvinnene Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine.
  4. ^ «raslen — Den Danske Ordbog». ordnet.dk. Besøkt 6. mars 2022. 
  5. ^ «Hvorfor slår man katten af tønden til fastelavn?». Nationalmuseet (dansk). Besøkt 6. mars 2022. 
  6. ^ «Her skal du slå på tønden til fastelavn - Bliv årets kattekonge!». Fastelavnstoenden.dk (dansk). Besøkt 6. mars 2022. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger