Fastelavn

Fastelavn er en opprinnelig katolsk kirkefest som i norske hjem tradisjonelt markeres med fastelavnsboller og fastelavnsris på fastelavnssøndagen, den siste festdagen før fastetiden. Selve ordet betyr «kvelden før fasten» (fra nedertysk vastelavent der avent betyr «aften»), og betegnet egentlig kvelden før askeonsdag. Siden har «fastelavn» blitt betegnelse på alle de siste tre dagene før fasten, nemlig fastelavnssøndag («førfastesøndagen»), blåmandag og feitetirsdag.

Hjemmelaget fastelavnsris, en markering av fastelavn i norsk tradisjon. I tillegg er det vanlig med fastelavnsboller på fastelavnssøndag. Fastelavn er opprinnelig en katolsk kirkefest før den lange fastetiden på førti dager før påske. Fastelavnsris, som er et hedensk frukbarhetssymbol, har i Norge blitt solgt til inntekt for sanitetskvinnene.

Foto: 2006

Fastetiden i den romersk-katolske kirken er tidsperioden på 40 dager fram til påske (minus søndagene som ikke er fastedager), altså fra og med askeonsdag til og med påskeaften. I fasteperioden bør den troende spise lite eller helt avstå fra alkohol og kjøtt, konsentrere seg disiplinert om anger, omvendelse og tro, og minnes Bibelens fortelling om Jesu fristelse da Jesus oppholdt seg 40 dager i ørkenen, og ble fristet av djevelen tre ganger.

Fastelavn er også avslutningshelg for karnevalsperioden i flere land, blant annet feiringen av mardi gras (fransk for «fetetirsdag») i New Orleans i USA.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet fra 1. februar til 7. mars, eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.

År	Dato for fastelavn
2024	søndag 11. februar
2025	søndag 2. mars
2026	søndag 15. februar
2027	søndag 7. februar
2028	søndag 27. februar

Historikk

Fasten blir innledet med askeonsdag som er onsdagen 40 dager (søndager ikke medregnet) (6½ uke) før påskedag. Senere ble søndagen til «fleskesøndag» eller «fastelavnssøndag», mandagen «blåmandag» eller «fleskemandag», og tirsdagen «hvitetirsdag», «fetetirsdag» eller «tuventirsdag» er inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn til én hel uke. Fastelavn er innledningen til den kommende fastetid, så det gjaldt å spise seg opp i forkant av 40 dagers faste. Fastelavnsbollen med sitt fyll av krem og eventuelt syltetøy, er et minne om dette.

Hundegade i Ribe, der et fastelavnsopptog endte i slagsmål i 1604.

Fra Tåning kirke utenfor Skanderborg i Danmark finnes to overmalte kalkmalerier fra ca 1500 som viser et fastelavnsopptog. En gutt ser ut som han har tatt på seg pavens tiara. En person spiller sekkepipe og har på seg en hatt pyntet med et avgnagd fiskebein, trolig en henvisning til kostholdet under fasten. Løyene kunne bli så drøye at kong Christian 2. kladdet en forordning for skolene omkring 1520: «Heretter skal ingen prest, degn (eldre elev) eller pebling (yngre elev) forkle seg til fastelavn som forløper, munk eller dødning for å løpe rundt og tigge og gjøre ugagn som de har gjort hittil. De som gjør det, skal piskes.» Dette forbudet som aldri ble satt ut i praksis, var rettet mot geistligheten, medregnet latinskolenes elever som hjalp til ved gudstjenestene. Kirkens folk skulle ikke løpe rundt i gatene, utkledd som munker eller dødninger. I 1604 kom det til et sammenstøt mellom to fastelavnsopptog i Ribe i Sønderjylland, slik at saken ble skrevet inn i byens tingbok. I den ene prosesjonen deltok rådmannens sønn Hans Klyne, utkledd og maskert, og to brødre Pedersen der den ene bare var kledd i bleie, enda dette var i februar. I Hundegade kom de i slagsmål med en fiskeselger, en mann utkledd med en pukkel på ryggen ble også involvert, og saken endte i retten.

Dansk kistebrev fra 1700- eller 1800-tallet med «Fastelavns-Spil». Fra Det Kongelige Biblioteks samling.

Etter reformasjonen var fastelavn en uvelkommen, katolsk skikk som almuen likevel holdt fast på. Holbergs oldefar, biskop Ludvig Hanssøn Munthe, innførte fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen som en motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere fortsatte med, selv om biskop Munthe anså dem som «hedenske og papistiske skikker».

• 
  Fastelavnsopptog. Xylografi etter ukjent forlegg. Illustreret Tidende Nr. 21. 19/2-1860, s. 175.
• 
  Fastelavnsleker på landet. Xylografi etter tegning av Otto Bache. Illustreret Tidende Nr. 127. 2/3-1862, s. 181.
• 
  Fastelavnsløyer i en landsby. Xylografi etter en skisse av Knud Gamborg. Illustreret Tidende Nr. 646. 11/2-1872, s. 193.

Fastelavn i dag

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Begrepet brukes bare i Nord-Europa, i Danmark, Norge, Island, Grønland, Estland, Latvia og Færøyene. Norge har hatt karnevalsmarkeringer hele 1800-tallet, og Christianias borgere deltok aktivt i ball i Biedermeyer-perioden (1819-48). Maskerader og kunstnerkarneval florerte i Christiania etter 1850 frem mot første verdenskrig. Kunstnerforeningen arrangerte karneval fra 1863, og flere komposisjoner er skrevet med musikk for anledningen. Siden 1980-tallet har det vært karneval og ball i Oslo hvert år, der høydepunktet er Operaballet. Noen av de mest berømte karnevalene i utlandet finnes i Rio de Janeiro, Venezia, Tenerife og Luzern, mens Operaballet i Wien ble listet på UNESCOS verdensarvliste i 2010.

Utkledde danske barn tigger til fastelavn med «raslebøsse», 1930-tallet.

I Norge er det vanlig å plukke inn bjerkegreiner og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening etter krigen, med fargede fjær i primærfarger blant grenene. Fargede ris i oppsatser selges fra januar/februar og står fremme frem til fastelavn. Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten hos kvinner, dyr og trær.

Fastelavn feires i mange barnehager ved at barna kler seg ut med kostymer og ansiktsmaling, alternativt pynter området rundt.

Danske tradisjoner

I Danmark går barn med raslen, det vil si «rasling», der utkledte barn går rundt i nabolaget mens de synger Fastelavn er mit navn og tigger penger, fastelavnsboller eller godteri.

Danske barn slår katten av tønnen, 1937.

En viktig del av dansk fastelavn er «å slå katten av tønnen», en skikk som trolig kom til landet med de nederlandske bøndene som bosatte seg på Amager på oppfordring av Christian 2. rundt 1520. Tidligere het det seg at svarte katter brakte ulykke, og slo man i hjel en svart katt, berget man seg fra uhell. Derfor ble det en tradisjon at folk samlet seg på byens torg til fastelavn, puttet en svart katt i en tønne og slo tønnen i stykker. Skikken er kjent også fra Skåne, England og Tyskland. Han som lyktes med å slå katten av tønnen, ble årets «kattekonge» og fikk velge seg en «kattedronning» blant jentene. Å være «kattekonge» ga stor prestisje, på Amager slapp «kattekongen» å betale skatt i ett år. I Danmark fikk den skrekkslagne katten stort sett lov å stikke av, og etter hvert gikk man over til å bruke en kattefigur av gamle kluter. Men i Tyskland praktisertes katzenschlagen («katteslåing»), der en katt ble slått i hjel og gravlagt på åker og mark, som dermed ble vernet mot ulykker.

I moderne dansk fastelavnsfeiring er tønnen fylt med godteri, og den som slår tønnen så godteriet tømmes ut, kåres til «kattekonge» eller «kattedronning». Skikkene varierer noe, slik at det noen steder ikke nevnes noen katt, mens det er den som slår bunnen ut av tønnen, som krones som «konge», og den som slår ned siste tønnestaven, krones som «dronning». Andre foretrekker at den som slår bunnen ut, krones som «konge», mens den som slo slaget rett før, krones som «dronning».

Se også

• Faste
• Fastetiden
• Fastelavnsbolle
• Påskeformelen
• Karneval
• Maskerade
• Operaball
• Operaballet i Oslo

Eksterne lenker

• (en) Fastelavn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Bibelselskapet: Fastelavn Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine.