Feng Yuxiang

Feng Yuxiang (kinesisk: 冯玉祥; pinyin: Féng Yùxíang, Wade-Giles: Feng Yü-hsiang, født 6. november 1882 i Chaohu (da Juchao) i Anhui i Kina, omkom 1. september 1948 under skipsbrann i Svartehavet) var en av krigsherrene under Republikken Kinas tidlige år og under den kinesiske borgerkrig.

Feng Yuxiang
Født		6. nov. 1882 Baoding
Død		1. sep. 1948 (65 år) Svartehavet
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell
Embete		Forsvarsminister (1928–1929) Vice Premier of the Republic of China (1928–1930) kommandant (Guominjun, 1919–) general (hær, 1935–) krigsherre (Shaanxi, 1921–)
Utdannet ved		Hebei University
Ektefelle		Liu Dezhen (1905–1923) Li Dequan (1924–)
Barn		Feng Hongda Feng Lida
Parti		Kuomintang Kuomintangs revolusjonære komité
Nasjonalitet		Qing-dynastiet Republikken Kina
Gravlagt		tomb of Feng Yuxiang
Feng Yuxiang på Commons

Feng Yuxiang

Han fikk tilnavnet «den kristne krigsherren».

Liv og virke

Som sønn av en offiser i den keiserlige hær trådte Feng selv inn i Huai-hæren da han var 11 år, som deputert soldat (Fu Bing, 副兵), som var den laveste grad i hæren der man bare fikk uniform og mat, men ingen lønn som regulære soldater. I en alder av 16 år ble han regulær soldat, og gjorde rask karriere. I motsetning til andre soldater som spilte bort lønnen sin, sparte Feng på den og benyttet en del av den til å støtte trengende soldater, ikke minst Fu Bing-soldater (副兵), og han ble godt likt av sine våpenbrødre.

Han ble grepet av revolusjonsiveren i begynnelsen av 1900-tallet og unngikk med nød og neppe å bli henrettet for forræderi mot Qing-styret. Under Xinhairevolusjonen i 1911 var Feng med på Luanzhouopprøret mot Qinghoffet og støttet de revolusjonære sør i landet. Opprøret ble slått ned av Beiyanghæren og Feng ble satt i fengsel av Yuan Shikai.

I 1914 fikk han tilbake sin militære grad sluttet han seg til general Yuan Shikais hær. Samme året konverterte han til protestantisk kristendom, som han var blitt introdusert for ved hjelp av blant annet den kinesiske diplomat Wang Zhengting, og ble døpt i Methodist Episcopal Church.

I juli 1914 deltok han som brigadekommandant i kampene mot Bailang-bondeopprøret i Henan og Shaanxi. Under den nasjonale beskyttelseskrig 1915-16 ble han sendt til Sichuan for å kjempe mot Anti-Yuan nasjonale beskyttelseshær, men hadde da hemmelig kontakt med revolusjonsleder Cai E.

Etter at regjeringen Yuan ble styrtet i 1916 begynte Fengs tid som krigsherre. I april 1917 ble han fratatt sin militære grad, men ledet fortsatt sine gamle styrker mot Zhang Xun, og ble gjeninnsatt i sin grad. I februar 1918, ble han beordret til å kjempe mot den konstitusjonelle beskyttelses bevegelse, men erklært at han støttet fredssamtalene i Hubei. Dermed ble han igjen fratatt sine titler, men fikk forbli kommandant for sine styrker. Erobringen av Changde i juni vant ham tilbake sine titler igjen. I august 1921 ble han forfremmet til ledelsen av en divisjon og basert i Shaanxi.

Han skilte seg sterkt ut fra de andre av Kinas nordlige militarister ved at han innførte en blanding av kristen sosialisme og militær disiplin i de områder han kontrollerte. Han ble fra 1919 kalt «den kristne general». Feng utmerket seg fra mange andre regionale krigsherrer ved å herske over sine styrker med en blanding av paternalistisk kristen sosialisme og militær disiplin. Han forbød prostitusjon, gambling og salg av opium og morfinprodukter.

Det ble fortalt om ham at han ved en anledning døpte sine tropper med brannslange. Men det kan være en skrøne: Ingen slik hendelse nevnes i Sheridans detaljerte biografi, heller ikke hos Broomhall. Både Broomhall og Sheridan fremholder at dåpen ble tatt svært alvorlig, og at ikke alle av Fengs soldater var døpte.

Tidlig i 1920-årene tilhørte han Zhiliklikken av krigsherrer, som beseiret Fengtianklikken rundt Zhang Zuolin og Zhang Xueliang. På denne tiden begynte Feng å støtte seg sterkere og sterkere til Sovjetunionen, fremfor alt av militære årsaker.

I 1924 gikk Zhili-klikken i sakte oppløsning, noe Feng hadde en god del med å gjøre. Dette gav Kuomintang en mulighet til å utvide sitt innflytelsesområde inn i det nordlige Kina. Zhili-klikken mistet imidlertid samtidig kontrollen over Peiping (Beijing), der Zhang Zuolin kom til makt. Under den påfølgende Nordekspedisjonen støttet Feng nasjonalistene og tvang sin erkefiende Zhang til å oppgi Peiping. Med dette kontrollerte Fengs hær i 1929 mesteparten av det nordlig-sentrale Kina, som imidlertid kom stadig mer under trykk fra Kuomintangs regjering i Nanjing som forsøkte å utvide sin kontroll over hele landet. Under den påfølgende borgerkrig tapte Feng mot Chiang Kai-shek.

Tidlig i 1930-årene kritiserte den nå politisk og militært maktesløse Feng stadig Chiang Kai-sheks manglende evne til å slå tilbake den japanske fremmarsj i landet. Fra 1937 til 1945 støttet han imidlertid Kuomintang, og fikk regjeringsposter i dens administrasjon.

Etter annen verdenskrig kritiserte Feng den amerikanske støtten til Chiang.

Feng døde under en skipsbrann i 1948 i Svartehavet, på vei til Sovjetunionen.

Ettermæle

De kinesiske kommunistene betegnet Feng som en «god krigsherre» og han fikk en heltebegravelse ved det hellige fjell Taishan i Shandong i 1953. Fengs enke Lu Te-chiuan ble senere helseminister i Folkerepublikken Kina.

Litteratur

• Marshall Broomhall: Marshall Feng: A Good Soldier of Jesus Christ; London: China Inland Mission og Religious Tract Society, 1923.
• Jonathan Goforth: Chinese Christian general: Feng Yu Hsiang
• James E. Sheridan: Chinese Warlord: The Career of Feng Yu-hsiang. Stanford University 1966.

Eksterne lenker

• (en) Feng Yuxiang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Feng Yuxiang – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Feng Yuxiangs gravmæle, nå et revolusjonært minnesmerke