Federico Borromeo d.y.

Federico Borromeo d.y.
Federico Borromeo il Giovane.jpg
Født29. mai 1617Rediger på Wikidata
MilanoRediger på Wikidata
Død18. februar 1673Rediger på Wikidata (55 år)
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, katolsk prest, diakon (1644–)[1]Rediger på Wikidata

Federico Borromeo (født 29. mai 1617, død 18. februar 1673) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var kardinalstatssekretær fra 1670 til sin død.

Liv og virkeRediger

Borromeo ble født i Milano, i slekten til grev d'Arona. Kardinal Giberto Borromeo var hans fetter, og han var i slekt med kardinalene Carlo Borromeo og Federico Borromeo den eldre.

Etter studier i språk og teologi tok han en doktorgrad i utroque iure, det vil si både sivil- og kirkerett. Han mottok de lavere ordinasjoner og diakonvielsen i 1644.

Fra 1635 var han i Roma, hvor han var pavelig camerlengo og hadde andre embeter, både innenfor Den romerske kurie og administrasjonen av Pavestatene.

I 1654 ble han bispeviet og utnevnt til titularpatriark av Alexandria. Han virket som nuntius til Sveits fra 1654 til 1665. I 1666 ble han guvernør av Roma, en stilling han hadde til 1668 da han ble nuntius til Spania.

Ved konsistoriet desember 1670 ble han kreert til kardinalprest, med Sant'Agnese fuori le mura som tittelkirke. Fordi hans fetter Giberto var kardinal måtte det gis en dispensasjon fra regelverket som fantes for å forhindre nepotisme.[trenger referanse] Han ble utnevnt til kardinalstatssekretær samme år.

Borromeo døde i Roma 18. februar 1763, i Quirinalpalasset. Han ble gravlagt nær høyalteret i San Carlo al Corso, som er viet til hans slektning Carlo Borromeo (St. Karl Borromeus).

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Decio Azzolini 
Kardinalstatssekretær
Etterfølger:
 Francesco Nerli 
Forgjenger:
 Honoratus Caetani 
Latinsk patriark av Alexandria
Etterfølger:
 Alessandro Crescenzi