Åpne hovedmenyen

Førstestillingskompetanse

(Omdirigert fra Førstestillinger)

Førstestillingskompetanse, også betegnet hhv. førsteamanuensiskompetanse og førstelektorkompetanse, er samlebetegnelser på den kompetanse man må ha for å inneha stilling som førsteamanuensis (SKO 1011), seniorforsker (forsker II; SKO 1109/1110), førstebibliotekar (SKO 1200) eller førstelektor (SKO 1198) ved norske universiteter, forskningsinstitutter og høyskoler. Førsteamanuensiskompetanse er identisk med et krav om norsk doktorgrad eller likeverdig vitenskapelig kompetanse, og gjelder for opprykk til førsteamanuensis, seniorforsker (forsker II) og førstebibliotekar,[1] mens førstelektorkompetanse har egne kompetansekrav med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid. Førsteamanuensiskompetanse og førstelektorkompetanse kan begge oppnås gjennom sakkyndig bedømmelse i forbindelse med opprykk eller søknad på utlyst stilling; førsteamanuensiskompetanse og tilsvarende opprykk kan også oppnås automatisk ved avlagt norsk doktorgrad eller likeverdig grad. Opprykk til førstebibliotekar kan skje ved oppnådd doktorgrad eller førsteamanuensiskompetanse, eller gjennom en førstebibliotekarbedømmelse.

Ved ansettelser i stillinger på dette nivået stilles det i begge tilfellene også krav om en viss praktisk-pedagogisk bakgrunn i form av utdannelse eller erfaring fra undervisning og veiledning på universitets-/høyskolenivå, og kan stilles andre krav enn de formelle vitenskapelige kompetansekravene.

FørsteamanuensiskompetanseRediger

Utdypende artikkel: Førsteamanuensis

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger § 1-4[2] definerer kravet for å inneha stilling som førsteamanuensis som

  • «norsk doktorgrad på aktuelt fagområde», eller
  • «tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad», eller
  • «kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet».

Innen kunstneriske fag er kravet i stedet

  • «gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde», eller
  • «dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen».

Det stilles videre krav om «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning».

Man kan oppnå førsteamanuensiskompetanse ved å ta norsk doktorgrad, eller ved å ta utenlandsk grad på tilsvarende nivå, eller ved å bli erklært kompetent til stilling som førsteamanuensis ved institusjon under lov om universiteter og høyskoler av sakkyndig utvalg på grunnlag av innsendte forskningsarbeider (normalt slike som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter eller andre anerkjente publiseringskanaler, men også arbeider som ikke er publisert kan legges vekt på). Slike kompetansebedømmelser kan gjennomføres ved vurdering av søkere til utlyste stillinger eller etter opprykkssøknad fra lavere stilling som amanuensis, høyskolelektor eller universitetslektor. Er man først erklært kompetent som førsteamanuensis ved en institusjon gjelder dette ved alle andre institusjoner under lov om universiteter og høyskoler, og man har f.eks. krav på opprykk fra evt. lavere stilling uten ny bedømmelse, jf. forskriftens § 2-3(5).[2]

Det kompetansenivået som forskriftens § 1-4 legger til grunn, dvs. norsk doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, betyr innen de fleste fag i dag at man har publisert vitenskapelig arbeid som i omfang samlet tilsvarer minst fire fagfellevurderte artikler av full lengde, som er et vanlig omfang for en doktorgrad innen de fleste fag. Dette kompetansenivået omtales ofte som «doktorgrad eller tilsvarende kompetanse», «doktorgradskompetanse» eller lignende formuleringer, evt. upresist som «doktorgrad» (som også kan forstås som et kompetansenivå). Det har ingen betydning for kompetansenivået om man har en formell grad betegnet som doktorgrad eller ikke, idet det er de akademiske publikasjonene som legges til grunn. Visse akademiske grader innebærer imidlertid at man automatisk oppfyller kravet til tilstrekkelige publikasjoner.

Førsteamanuensiskompetanse kvalifiserer i tillegg til stilling som førsteamanuensis for stillingen forsker SKO 1109 (som tilsvarer førsteamanuensis), også betegnet seniorforsker i instituttsektoren.[3]

Kompetansenivået over førsteamanuensiskompetanse er professorkompetanse, som utelukkende tildeles etter en skjønnsmessig vurdering.

Personer som har norsk doktorgrad eller tilsvarende eller som er tildelt førsteamanuensiskompetanse eller som har en vitenskapelig produksjon som reelt sett tilsvarer førstekompetanse kan ikke ansettes som stipendiater. Det samme gjelder personer med professorkompetanse eller annen toppkompetanse.[4]

FørstelektorkompetanseRediger

Utdypende artikkel: Førstelektor

Forskriftens § 1-5[2] definerer kravet for å inneha stilling som førstelektor som

  • «dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling», eller
  • «dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling»

I tillegg heter det at «spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt» og stilles krav om «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning».

Førstelektorkompetanse kan oppnås etter bedømmelse, enten ved vurdering av søkere til utlyste stillinger eller etter opprykkssøknad fra lavere stilling som amanuensis, høyskolelektor eller universitetslektor. Det er ingen akademiske grader som automatisk kvalifiserer for stilling som førstelektor. Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse[5] som supplerer forskriften.

Ved søknad om opprykk «kan» ny bedømmelse unnlates dersom søker er erklært kompetent av sakkyndig utvalg til førstelektorstilling på sitt fagområde ved institusjon under lov om universiteter og høyskoler, jf. forskriftens § 2-3(5) annet ledd.[2] Dette i motsetning til saker som gjelder opprykk til førsteamanuensis, hvor ny bedømmelse «skal» unnlates, jf. forskriftens § 2-3(5) første ledd.[2]

Kompetansenivået over førstelektor er (etter 2006) dosentkompetanse.

Forskjeller mellom førsteamanuensis og førstelektorRediger

Man kan være kompetent som førsteamanuensis uten å være kompetent som førstelektor og omvendt. Det er anledning til å søke om «overgang» fra den ene stillingen til den andre, dersom man oppnår nødvendig kompetanse.

Personer med kompetanse som førsteamanuensis er kompetente til å sitte i bedømmelseskomité for stilling eller søknad om opprykk til stilling både som førsteamanuensis og førstelektor. Personer med kompetanse som førstelektor er ikke kompetente til å sitte i bedømmelseskomité for stilling eller opprykkssøknad som gjelder stilling som førsteamanuensis, bare for stilling som førstelektor, jf. forskriftens § 2-3(4).[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Reglement for opprykk til stilling som førstebibliotekar
  2. ^ a b c d e f FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
  3. ^ «Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter». Statens personalhåndbok 2011. Fornyelses-, administrasjons- og kirkedepartementet. «Kompetansekravene for forsker 1109 er norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller førsteamanuensiskompetanse ved norsk virksomhet, eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet.» 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. september 2005. Besøkt 23. september 2011. 
  5. ^ «Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse». Universitets- og høgskolerådet. 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2011. Besøkt 2011-09-20  .  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)