Félix Houphouët-Boigny

ivoriansk politiker

Félix Houphouët-Boigny (fransk uttale: [feˈliks uˈfwɛt bwaˈɲi]; født 18. oktober 1905 i Yamoussoukro i Fransk Vest-Afrika, død 7. desember 1993 Yamoussoukro i Elfenbenskysten), født Dia Houphouët og også kalt Papa Houphouët og Le Vieux («den gamle») var en ivoriansk politiker, og den første presidenten for det selvstendige Elfenbenskysten.

Félix Houphouët-Boigny
Félix Houphouët-Boigny 1962-07-16.jpg
Født18. okt. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
N’Gokro, Frankrike[5]Rediger på Wikidata
Død7. des. 1993[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Yamoussoukro[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[8]Rediger på Wikidata
Utdannet ved École de formation d’instituteurs William PontyRediger på Wikidata
Ektefelle Marie-Thérèse Houphouët-BoignyRediger på Wikidata
Parti Parti démocratique de Côte d'IvoireRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike, ElfenbenskystenRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969)[9], storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1979)[10]Rediger på Wikidata
Elfenbenskystens statsminister
7. august 1960-27. november 1960
ForgjengerIngen
EtterfølgerIngen
Elfenbenskystens president
3. november 1960-7. desember 1993
ForgjengerIngen
EtterfølgerHenri Konan Bédié

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Félix Houphouët-Boigny var opprinnelig landsbyhøvding og jobbet også senere som lege, plantasjeadministrator og fagforeningsleder før han ble valgt inn i Frankrikes parlament, og hadde siden en rekke ministerstillinger i den franske regjeringa.

PresidentRediger

Fra 1940-årene og fram til sin død i 1993 spilte Houphouët-Boigny en viktig rolle i avkoloniseringen av Afrika og i sitt lands politikk.

Under Houphouët-Boignys moderate lederskap blomstret den ivorianske økonomien. Denne suksessen var uvanlig i forhold til andre fattige vestafrikanske land, og ble kjent som «det ivorianske mirakel.» «Mirakelet» skyldtes en kombinasjon av solid planlegging, opprettholdelsen av sterke forbindelser til Vesten – særlig den tidligere kolonimakten Frankrike – og utviklingen av landets betydelige kaffe- og kakaoindustri. Senere førte denne utnyttelsen av jordbrukssektoren til vanskeligheter i 1980, etter at kaffe- og kakaoprisene stupte.

Gjennom sitt presidentskap opprettholdt Houphouët-Boigny et nært forhold til den franske republikken, en politikk som har blitt kjent som Françafrique (her brukt i en positiv betydning), og han ble en nær venn av Jacques Foccart, sjefrådgiver for afrikapolitikken for regjeringene til Charles de Gaulle og Georges Pompidou. I 1966 støttet han sammensvergelsen som styrtet Kwame Nkrumah og deltok i kuppet mot Mathieu Kérékou i 1977, og han ble også mistenkt for å ha vært involvert i kuppet som styrtet Burkina Fasos president Thomas Sankara i 1987.

Houphouët-Boigny opprettholdt en lidenskapelig antikommunistisk utenrikspolitikk. Det ga seg blant annet utslag i at han brøt de diplomatiske forbindelsene med Sovjetunionen i 1969, etter først å ha opprettet dem i 1967, nektet å anerkjenne Folkerepublikken Kina fram til 1983 og støttet den amerikanskstøttede antikommunistiske opprørsgruppen UNITA i Angola.[11]

I Vesten ble Houphouët-Boigny som oftest omtalt som «Afrikas vismann» eller «Afrikas store gamle mann.»[trenger referanse] Houphouët-Boigny flyttet landets hovedstad fra Abidjan til hjembyen Yamoussoukro og bygde der verdens største kirke, Basilique Notre-Dame de la Paix, noe som kostet hundrevis av millioner kroner. Da han døde i 1993 var han den statslederen som hadde sittet lengst i Afrikas moderne historie, og da også den tredje i verden etter Fidel CastroCuba og Kim Il-sung i Nord-Korea. I 1989 opprettet FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO) Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen for «sikring, opprettholdelse og søken etter fred.»[12] Etter Félix Houphouët-Boignys død forverret situasjonen seg fort i Elfenbenskysten. Mellom 1994 og 2002 var det en rekke statskupp, et tilfelle av devaluering av valutaen, en økonomisk nedgang og fra 2002 til 2007 en borgerkrig.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Felix Houphouet-Boigny, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Felix-Houphouet-Boigny, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Felix Houphouet-Boigny, Munzinger IBA 00000007167, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Félix HOUPHOUËT-BOIGNY, CTHS person-ID 122554, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 170731[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Уфуэ-Буаньи Феликс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www2.assemblee-nationale.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ fresques.ina.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1979-14348[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Udeze, Bona (11. august 2009). Why Africa?: A Continent in a Dilemma of Unanswered Questions (engelsk). Xlibris Corporation. ISBN 9781469102184. 
  12. ^ «Félix Houphouët-Boigny - UNESCO Peace Prize». UNESCO (engelsk). 22. mars 2019. Besøkt 29. oktober 2019. 

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Sist holdt av Bernard Lafay 
 
Frankrikes helseminister

Etterfølger:
 André Maroselli 
Forgjenger:
 Ingen 
 
Elfenbenskystens statsminister

Etterfølger:
 Alassane Ouattara i 1990 
Forgjenger:
 Ingen 
 
Elfenbenskystens president

Etterfølger:
 Henri Konan Bédié