Minister
Minister er en tittel som brukes på medlemmer av en regjering, og diplomater med rang under ambassadør (se Minister (diplomati)).
I politikken
redigerEn minister som er medlem av en regjering, har ofte ansvar for et bestemt saksområde, som ofte inkluderer et ministerium (eller departement) og underliggende etater. En minister uten et slikt fastsatt ansvarsområde kalles minister uten portefølje. I mange land er kun høytstående ministre medlem av kabinettet.[1]
I Norge har formelt kun to av regjeringens medlemmer tittelen minister: statsministeren og utenriksministeren. I dagligtale brukes likevel tittelen også om de øvrige medlemmene av statsrådet. Grunnloven omtaler «statsminister», «medlemmer av statsrådet» og den enkelte «statsråd» (del B om den utøvende makt). Stortingets forretningsorden omtaler statsminister, utenriksminister, forvarsminister, justisminister og «statsråder».[2]
I diplomatiet
redigerEn minister i diplomatisk tjeneste har nest høyeste rang, under ambassadør, og opptrer ofte som ambassadørens medhjelper. Tidligere (langt inn i det 20. århundre) ble ambassadører kun sendt av mektige stater til andre mektige stater, mens diplomatiske sendemenn til og fra mindre mektige stater hadde tittelen minister.
I andre sammenhenger
redigerOrdet minister kan også anvendes om prester eller andre som har en lederfunksjon i en menighet, som f.eks. er meget vanlig i unitarmenigheter i USA.
Referanser
rediger- ^ Statsministerens kontor (februar 2010). «Om statsråd (PDF)» (PDF). Regjeringen. Besøkt 29.05.2011. «Tradisjonelt er en av statsrådene også blitt utnevnt som utenriksminister. De øvrige utnevnes formelt til statsråder, men kalles i dagligtale også ministrer. Ofte benyttes en tilføyelse av hvilket hovedansvarsområde den enkelte er satt til å ivareta i regjeringen, for eksempel justisminister, finansminister, nærings- og handelsminister m.m.»
- ^ «Stortingets forretningsorden - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 17. november 2015.