Eugene Olaussen
Ansgar Eugène Olaussen (født 27. desember 1887 i Tønsberg, død 22. januar 1962) var en norsk politiker som var medlem i Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti og Høyre, før han endte i Nasjonal Samling.
| Ansgar Eugène Olaussen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. des. 1887[1] Tønsberg | ||
| Død | 22. jan. 1962[2] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør |
||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet, Høyre, Norges Kommunistiske Parti |
||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Ansgar Eugène Olaussen var sønn av Hannibal Olaussen (1848–1916) og Bella Sophie Johansen (1852–1918).[3] Faren hadde innvandret fra Tanum i Sverige og var bokbinder av yrke, likesom Eugènes storesøster Anna Catharina. Familien bodde senere i Moss.[4] Eugène Olaussen havnet senere i Hokksund.[3]
Han startet i arbeidslivet som 13-åring, og etter noen år som arbeider lærte han seg typografi.[3] Han gikk i lære i aviser som Moss Avis og Jarlsberg.[5]
SosialdemokratRediger
Olaussen var medlem av ledelsen i Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, senere Norges Kommunistiske Ungdomsforbund fra 1907 til 1924 og redaktør av forbundets avis Klassekampen fra 1911 til 1921.
I forbindelse med partikampene var han blant dem som var mest lojale overfor Komintern og ble derfor regnet til venstrefløyen. Mellom 1922 og 1924 var han stortingsrepresentant fra Buskerud, og fikk i den forbindelse kritikk fra Komintern for sin og gruppas kriseprogram, som innebar en politikk for å lindre følgene av den rådende politikken innenfor et kapitalistisk rammeverk.
KommunistRediger
Sammen med andre representanter for denne politikken gikk han like fullt med NKP i forbindelse med splittelsen i 1923, selv om han i det lengste advarte mot splittelse.
Han var i 1923-1924 NKUs representant i NKPs sentralstyre og i 1924 redaktør for det teoretiske tidsskriftet Proletaren.
Olaussen gled snart mer i bakgrunnen i partiet, og forlot marxismen og NKP i 1927.
FedrelandslagetRediger
Han gikk deretter over til Fedrelandslaget og Høyre etter å ha vurdert og forkastet ideen om å gå tilbake til Arbeiderpartiet. Han var imidlertid ingen prominent personlighet i sitt nye, politiske selskap. I forbindelse med sin nyvunne motstand mot arbeiderbevegelsen og dens vesen ble han påvirket av nasjonalistiske ideer, og særlig av Fridtjof Nansen.
Han beveget seg etter dette i retning nazismen, og fra 1940 jobbet han nært opp mot Nasjonal Samling, selv om han ble nektet medlemskap, trolig grunnet sitt nå ganske anstrengte forhold til alkohol. Han skrev hyppig i partiets publikasjoner. Han var imidlertid blant dem som i størst grad forsøke å gi nasjonalsosialismen en sosialistisk karakter.
I 1945 ferdigstilte han sin biografi, Fra Kreml til Youngstorget. Utgivelsen på den nazistiske Kamban forlag ble imidlertid stoppet i forbindelse med okkupasjonsmaktens nederlag.
Eugene Olaussen ble i 1947 dømt for landssvik.[6]
ReferanserRediger
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914, side(r) 553[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Eugene Olaussen, Store norske leksikon-ID Eugene_Olaussen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kjeldstadli, Knut. «Eugène Olaussen». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ 1900 census Arkivert 2016-03-03, hos Wayback Machine.
- ^ «Ansgar Eugéne Olaussen» (norsk). Norwegian Social Science Data Services (NSD). Besøkt 28. august 2010.
- ^ Side 293. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1