Ernst Ferber

Ernst Ferber (født 27. september 1914 i Wiesbaden, død 31. desember 1998 i München) var en tysk general. Han var sjef for Hæren i det daværende Vest-Tyskland fra 1971 til 1973 og øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa fra 1973 til 1975. Han hørte til grunnleggerne av Bundeswehr.

Ernst Ferber
Født		27. sep. 1914 Wiesbaden
Død		31. des. 1998 (84 år) München
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Inspector of the Army (1971–1973) Deputy Inspector of the Army (1970–1971)
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Heinrich Wieland Prize (1975)
Ernst Ferber på Commons

Karriere

Ernst Ferber (i lys uniform) ved innsettelsen av den amerikanske generalen Richard H. Ellis som sjef for NATOs luftstyrker i Sentral-Europa (Commander, Allied Air Forces Central Europe). Ellis var også øverstkommanderende for USAs luftstyrker i Europa i tillegg til denne NATO-kommandoen

Ferber startet sin karriere som yrkessoldat i det daværende Reichswehr i Bayern i 1933. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i en rekke funksjoner på tropps- og stabsnivå, og ble utdannet generalstabsoffiser. Helt på slutten av krigen ble han forfremmet til oberstløytnant i generalstaben.

Fra høsten 1945 til 1951 jobbet han som forretningsmann. Samtidig hadde han kontakter til etterretningstjenesten Organisation Gehlen. I 1951 ble han ansatt i Amt Blank, forløperen til det vesttyske Forsvarsdepartementet, og frem til 1954 var han medlem av den vesttyske delegasjonen til forhandlingene om dannelsen av Det europeiske forsvarsfellesskap i Paris. Etter at forhandlingene strandet i 1954 ble Forbundsrepublikken Tyskland medlem av NATO året etter. Tilbake i Bonn ble Ferber ansvarlig for planlegging av toppledelsen i det fremtidige Forsvarsdepartementet.

Etter grunnleggelsen av Bundeswehr i 1955 ble Ferber reaktivert som offiser og utnevnt til oberst. Frem til 1957 var han sjef for personalavdelingen i Forsvarsdepartementet. Deretter studerte han ved NATO Defense College i Paris fra 1957 til 1958. I 1958 ble han kommandant for pansergrenaderbrigade 32 i Schwanewede. Fra 1961 til 1962 var han stabssjef i Hærkontoret i Köln, og ble forfremmet til brigadegeneral. Fra 1962 til 1964 ledet han avdelingen for den militære etterretningstjenesten i Führungsstab der Streitkräfte. Han ble så sjef for avdelingen for operasjonsplanlegging og militærpolitikk. I 1964 ble han utnevnt til generalmajor og ble sjef for liaisonkontoret mellom NATOs Standing Group og NATOs militærkomité i Washington, D.C. I 1967 kom han tilbake til Tyskland som sjef for 2. pansergrenaderdivisjon i Marburg.

I 1970 ble han utnevnt til stedfortredende sjef for Hæren og ble forfremmet til generalløytnant. I 1971 ble han sjef for Hæren.

I 1973 ble han utnevnt til øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa, med hovedkvarter i Brunssum i Nederland, og samtidig ble han forfremmet til full general. Han gikk av med pensjon 30. september 1975.

Litteratur

• «Ernst Ferber», Internationales Biographisches Archiv 34/1977, 1977
• Clemens Range: Die Generale und Admirale der Bundeswehr. Verlag E. S. Mittler & Sohn, Herford/Bonn, 1990, ISBN 3-8132-0350-6.