Hagedroneflue

insektart
(Omdirigert fra «Eristalis horticola»)

Hagedroneflue (Eristalis horticola) er en middelsstor flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i Sør-Norge og videre nordover langs kysten til Rana. Arten var for en tid kjent under navnet Eristalis lineata (Harris, 1776).[1][2]

Hagedroneflue
Hunn.
Nomenklatur
Eristalis horticola
(De Geer, 1776)
Populærnavn
hagedroneflue
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Habitat: i nærheten av fuktige områder
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia
utbredt i Sør-Norge og langs kysten til Nordland.

Utseende rediger

En middelsstor (11-14 mm) og kraftig, sparsomt hårete blomsterflue. Den kan kjennes på at hannen har store, gule sideflekker på bakkroppen, videre på at bakføttene er helt mørke, ansiktet for det meste gult, hårkledningen meget lys og den har tydelige, brune vingeflekker. Ansiktet er tett kledt med gulaktig bestøving bortsett fra en svart midtstripe. Antennebørsten har lange hår. Fasettøynene er kledt med ganske korte hår. Thorax er tydelig lengre enn bred, forholdsvis blank. Hannens bakkropp har store, trekantede, gule sideflekker på det andre leddet og mindre flekker på det tredje. Bakbeina er kontrastrikt fargede: lårene helt svarte, leggene gule i den indre halvdelen og svarte i den ytre, føttene helt svarte. Vingene er klare med en tydelig, brun flekk i midten og et lite, svart vingemerke.

 
Hann

Levevis rediger

Larven utvikler seg i slam. Denne arten finnes helst i nærheten av trær, for eksempel i fuktige løvskoger og hager. De besøker mange slags blomster. Hannene forsvarer territorier over blomstene, og henger på svirrende vinger i luften. De flyr i mai-september.

Utbredelse rediger

Arten er utbredt i det meste av Europa, i Nord-Afrika og i Asia østover til India. I Norge er den vanlig i lavlandet i Sør-Norge, og finnes langs kysten omtrent til Mo i Rana.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Chandler, P.J., Wakeham-Dawson, A. & McCullough, A. (2004). Case 3259. Eristalis Latreille, 1804 (Insecta: Diptera): proposed confirmation that the gender is feminine; Musca nemorum Linnaeus, 1758, M. arbustorum Linnaeus, 1758 and M. horticola De Geer, 1776 (currently Eristalis nemorum, E. arbustorum and E. horticola): proposed conservation of usage of the specific names by designation of neotypes. The bulletin of Zoological Nomenclature 61(4): 241–244
  2. ^ ICZN (2006). Opinion 2153 (Case 3259). Eristalis Latreille, 1804 (Insecta: Diptera): confirmation that the gender is feminine; Musca nemorum Linnaeus, 1758, M. arbustorum Linnaeus, 1758 and M. horticola De Geer, 1776 (currently Eristalis nemorum, E. arbustorum and E. horticola): usage of the specific names conserved by designation of neotypes. The bulletin of Zoological Nomenclature 63(2): 146–147

Kilder rediger

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.

Eksterne lenker rediger