Engsoleie
Engsoleie, (Ranunculus acris, sørsamisk: lamsehke ) også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2 400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.
| Engsoleie | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ranunculus acris L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| engsoleie, smørblomst | |||
| Hører til | |||
| soleieslekta, soleiefamilien, Ranunculales | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i kvartærtiden. I dag finnes det over 2 000 medlemmer av soleie-familien om man teller med urter og busker. Den blanke overflaten på kronbladene irriterer fordøyelsen hos dyr som spiser dem.[1]
Engsoleie er nasjonalblomsten på Færøyene, hvor den heter sólja (IPA: [ˈsœlja]).[2]
Giftig
redigerNår vi tar en frisk engsoleie, vil ranunculin fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.[3] Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved slåttonn og tørking,[4] så engsoleie i høy og silo er ikke farlig. Dyr på beite unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.
Reproduksjon
redigerEngsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste Ørjan Totland i sin doktoravhandling[5] hvordan økologiske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på Finse, og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.
Galleri
rediger-
Ung blomst. -
Blomst av engsoleie. -
Blad av engsoleie. -
Frø.
Referanser
rediger- ^ Dinosaurer og forhistorisk liv (s. 309)
- ^ Nasjonale symboler, visitfaroeislands.com
- ^ «Protoanemonin», link.springer.com
- ^ «Forgiftninger: Engsoleie», ndla.no
- ^ Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of Ranunculus acris in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, universitetet i Bergen
Eksterne lenker
rediger- (en) engsoleie – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) engsoleie i Encyclopedia of Life
- (en) engsoleie i Global Biodiversity Information Facility
- (no) engsoleie hos Artsdatabanken
- (sv) engsoleie hos Dyntaxa
- (en) engsoleie hos ITIS
- (en) engsoleie hos NCBI
- (en) engsoleie hos The International Plant Names Index
- (en) engsoleie hos Tropicos
- (en) Kategori:Ranunculus acris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ranunculus acris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Blanchan, Neltje (2005). Wild Flowers Worth Knowing.. Project Gutenberg Literary Archive Foundation.
- Alpine planters reproduksjon
