En sporvogn til begjær (skuespill)
En sporvogn til begjær (engelsk: A Streetcar Named Desire) er et teaterstykke fra 1947, skrevet av den amerikanske dramatikeren Tennessee Williams.[2] Han vant Pulitzerprisen for drama for dette teaterstykket i 1948. En sporvogn til begjær blir ofte nevnt som ett av de beste amerikanske teaterstykkene fra 1900-tallet, sammen med Lang dags ferd mot natt og En handelsreisendes død.[3]
En sporvogn til begjær | |||
---|---|---|---|
orig. A Streetcar Named Desire | |||
Tekst | Tennessee Williams | ||
Språk | Amerikansk-engelsk | ||
Tilblivelse | 1947 | ||
Genre | Skuespill | ||
Premiere(r) | 3. desember 1947 | ||
Annen informasjon | |||
Utmerkelser | Pulitzerprisen for drama (1948)[1] |
En sporvogn til begjær hadde premiere på Ethel Barrymore Theatre på Broadway 3. desember 1947. Uroppføringen var regissert av Elia Kazan og hadde Marlon Brando, Jessica Tandy, Kim Hunter og Karl Malden i hovedrollene. Produksjonen ble avsluttet 17. desember 1949.[4] Teaterstykket hadde premiere i London i 1949, regissert av Laurence Olivier og med Bonar Colleano, Vivien Leigh og Renée Asherson i hovedrollene.[2]
Filmatisering
redigerStykket ble filmet som En sporvogn til Begjær i 1951 med Elia Kazan som regissør, mens Brando, Hunter og Malden gjentok sine roller fra Broadway. Vivien Leigh spilte sin rolle fra London-oppsetningen.
Norske oppføringer
redigerStykket ble oversatt til norsk av Peter Magnus og utgitt i 1950.[5] Det ble i 1949 oppført både på Trøndelag Teater[6] og Nationaltheatret. I Nationaltheatrets oppsetning, som var regissert av Gerda Ring og Ella Hval, spilte Aase Bye rollen som Blanche Dubois, mens Ola Isene spilte Stanley Kowalski.[7][8] I Trøndelag hadde Sonja Wigert og Alfred Maurstad de samme rollene. I 2019 ble forestillingen satt opp på Oslo Nye Teater som Sporvogn til begjær, med Linn Skåber og Nils Jørgen Kaalstad i hovedrollene og Kim Bjarke som regissør.[9]
Handling
redigerStykkets hovedperson er Blanche DuBois. Hun ble hjemløs da kreditorene overtok familieeiendommen i den lille byen Laurel i Mississippi, og Blanche har derfor dratt til French Quarter i New Orleans for å bo sammen med sin yngre søster Stella og hennes ektemann Stanley Kowalski. Blanche er i trettiårene, og uten penger har hun ingen andre steder å reise. Blanche forteller Stella at hun har tatt permisjon fra stillingen som engelsklærer på grunn av dårlige nerver, noe som senere blir avslørt som løgn.
Stanley stiller nærgående spørsmål til Blanche om hennes tidligere ekteskap. Blanche hadde giftet seg da hun var veldig ung, men ektemannen hennes døde. Stanley krever også å få vite hva som egentlig skjedde med Belle Reve – som en gang var en veldig stor plantasje og DuBois-familiens tidligere hjem. Blanche gir ham alle dokumenter hun har angående Belle Reve. Etterpå forteller han Blanche at Stella er gravid. En kveld etter Blanches ankomst, under et av Stanleys pokerspill, møter hun Mitch, som er en av Stanleys kamerater. Hans høflige væremåte skiller ham fra de andre mennene der. Praten deres blir snart flørtende, og Blanche sjarmerer ham lett.
Men sammenkomsten bryter plutselig ut i bråk når Stanley eksploderer i en full raseri og slår Stella. Blanche og Stella søker tilflukt hos naboen Eunice. Men Stanley roer seg snart, og Stella velger å gå tilbake til Stanley. Blanche blir forvirret over at Stella ønsker å gå tilbake til ektemannen, etter en slik voldelig hendelse. Stella forsikrer Blanche om at hun og Stanley har det bra. Ettersom ukene og månedene går, øker friksjonen mellom Blanche og Stanley. I mellomtiden avdekker Stanley hennes skjulte historie om mental ustabilitet, promiskuitet og at hun fikk sparken fra jobben som lærer etter å hatt sex med en mindreårig student.
Referanser
rediger- ^ https://www.pulitzer.org/prize-winners-by-category/218.
- ^ a b Williams, Tennessee (1995). A Streetcar Named Desire. Introduction and text. Oxford: Heinemann Educational Publishers.
- ^ Bloom, Harold, Tennessee Williams, Chelsea House Publishing.
- ^ «A Streetcar Named Desire». Internet Broadway Database.
- ^ Williams, Tennessee (1911-1983) (1950). En sporvogn til begjær: skuespill i 11 scener. Oslo: Gyldendal.
- ^ (no) teatermanus; Bibsys
- ^ Forestillingsdatabasen[død lenke], nationaltheatret.no
- ^ «"En sporvogn til begjær" - oppslag på www.sceneweb.no». Besøkt 13. juni 2016.
- ^ Gulbr, Lars O.; sen (2. desember 2018). «Lagde hemmelig liste: -Slik tok jeg tilbake livet». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. januar 2019.