Gerda Ring
Gerda Ring | |||
---|---|---|---|
![]() Gerda Ring, fotografert 1924 foto Ernst Rude / Oslo Museum | |||
Født | 11. mai 1891[1]![]() Kristiansand[1] ![]() | ||
Død | 12. januar 1999[2]![]() Oslo ![]() | ||
Gravlagt | Vestre gravlund[3]![]() |
||
Ektefelle | Halfdan Christensen (1922–)[4]![]() |
||
Mor | Barbra Ring![]() |
||
Barn | Bab Christensen, Pelle Christensen![]() |
||
Beskjeftigelse | Skuespiller![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
||
Utmerkelser | Per Aabels ærespris (1981), ridder av Nordstjerneordenen, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden[5], Kongens fortjenstmedalje i gull[5]![]() |
||
Aktive år | 1911-1981 | ||
IMDb | IMDb | ||
Gerda Ring (født 11. mai 1891 i Kristiansand, død 12. januar 1999 i Oslo) var en norsk skuespiller, instruktør og teatersjef. Hun debuterte i 1911 i København, og var knyttet til Nationaltheatret i Oslo fra 1912 til 1961. Hun var en av grunnleggerne og medlemmene av Det Norske Akademi.[6]
SkuespillerkkarriereRediger
Ring debuterte ved Nationaltheatret i 1912 i rollen som Hedvig i Vildanden. På 1930-tallet gikk hun gradvis over til instruktør ved teatret og fra 1939 utelukkende som instruktør. Hun ble pensjonist i 1961, men instruerte fire stykker ved teatret etter det, der det siste oppdraget var i Kjære løgnhals i 1981. Hun hadde også enkelte regioppgaver ved teatre i Danmark og Island.
Ring filmdebuterte i 1914 i den danske stumfilmen Brudekjolen (I Dødens Brudeslør). Hun spilte i perioden 1914-15 inn fire stumfilmer.[trenger referanse]
Under andre verdenskrig ledet hun an i teateropprøret mot den tyske okkupasjonsmakten. Hun mistet da arbeidstillatelsen, noe som utløste teaterstreiken. I 1942 måtte hun sammen med sin ektemann flykte til Sverige. Under oppholdet i Sverige var hun teatersjef for Fri Norsk Scene.[7]
FamilieRediger
Hun var gift med skuespiller og teaterinstruktør Halfdan Christensen (1873–1950) og mor til Pelle Christensen (1923–1995) og Bab Christensen (1928–2017) (gift med Lasse Kolstad). Gerda var datter av Thorvald Kirsebom (1856–1911) og forfatterinnen Barbra Ring (1870–1955).
UtmerkelserRediger
Ring var ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og var tildelt kongens fortjenstmedalje i gull.[8] Hun ble i 1981 tildelt Per Aabels Ærespris.
Ring døde den 12. januar 1999, 107 år gammel.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, besøkt 8. september 2019
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 14. januar 1999
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ a b Trønder-Avisa, utgitt 15. januar 1999
- ^ «Gerda Ring – 102 år». Morgenbladet, 22-23. mai 1993.
- ^ «Gerda Ring er død». VG, 14. januar 1999.
- ^ «Gerda Ring er død». Trønder-Avisa, 15. januar 1999.
Eksterne lenkerRediger
- Gerda Ring er død (Dagbladet, 1999)
- Norsk krigsleksikon: Gerda Ring
- Bilder av Gerda Ring 1910-1924, Oslo Museum
- (en) Gerda Ring på Internet Movie Database
- (da) Gerda Ring på Filmdatabasen
- (da) Gerda Ring på danskefilm.dk
- (da) Gerda Ring på danskfilmogtv.dk