Emy Roeder
Emy Roeder døpt Emilie Julie, kjælenavn og kunstnernavn: Emy eller Emi (født 30. januar 1890 i Würzburg, død 7. februar 1971 i Mainz) var en tysk kvinnelig billedhogger og tegner.
| Emy Roeder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. jan. 1890[1][2][3][4] Würzburg[5] | ||
| Død | 7. feb. 1971[1][2][6][7] (81 år) Mainz | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstner | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Hauptfriedhof Würzburg | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Berliner Kunstpreis (1953) Würzburg Cultural Prize (1966) Villa Romana-prisen (1936)[8] | ||
Biografisk rediger
Hun fikk sin kunstutdanning i Würzburg, München og som elev av billedhoggeren Bernhard Hoetger – 1912–1915 i Darmstadt. Hun flyttet til Berlin og begynte som selvstendig kunstner i 1915. Der var hun med i forskjellige avantgardegrupperinger. Hun kom dermed sammen med flere andre kunstnere, som Rudolf Belling og berlineren Herbert Garbe, som hun giftet seg med den 20. januar 1919.
Hun fortsatte (1920–1925) sine mesterstudier hos Hugo Lederer, samtidig som hun deltok i viktige utstillinger og fikk god omtale av ledende kritikere. Hun ble venn med flere av de kjente kunstnerne fra epoken, slik som Käthe Kollwitz, Ernst Barlach og Karl Schmidt-Rottluff.
Ektefellen var fra før medlem av SPD, og meldte seg frivillig inn i NSDAP i 1933. Han fikk deretter ett års atelierplass i Villa Romana i Roma, og paret flyttet dit samme år. Året etter flyttet Garbe alene tilbake til Berlin, mens hun arbeidet skiftevis i Roma, Frankrike og Bayern. Hun fikk selv stipendopphold i Villa Romana i 1936. Lederen der på den tid var Hans Purrmann. Hun ble til i 1937.
Skulpturen «Den svangre» ble beslaglagt og utstilt i München som «Entartete Kunst» i 1937.[9] I tillegg ble fire andre arbeider og omtale rinndradd. Fem raderinger fikk utstillings- og salgsforbud. Hun tilbragte tiden deretter i Firenze, hjulpet av gode venner. Da Italia ble frigjort av de allierte, ble hun satt i internering inntil to prominente kunsthistorikere klarte å få henne ut. Hun ble i Italia i fire år til, før venner klarte å overtale henne til å komme tilbake til Tyskland. Byen Mainz ga henne lærerstilling, bolig og atelier, som hun beholdt til 1953. I 1955 var Emy Roeder deltaker på documenta 1 i Kassel. Hun hadde fortsatt opphold i Mainz og var meget aktiv og ansett som kunstner, med opphold i Sverige, Italia, Hellas og Nord-Afrika.
Hun er gravlagt i familiegravstedet i Hauptfriedhof Würzburg. Hennes etterlatte samlinger, med egne og arbeider av kunstnerkollegene Erich Heckel, Otto Herbig, Hans Purrmann og Karl Schmidt-Rottluff ble testamentert til byen Würzburg.
Verk rediger
Hun regnes blant de ledende innen ekspresjonistisk skulptur. Hun laget flere meget uttrykksfulle portretter, gjerne av kvinner og kvinner som mødre, samt av kunstnere. Hennes arbeider sammenlignes med Ernst Barlachs. Hun laget en treskulptur tidlig i karrieren, men holdt seg deretter til bronse.
Hun kom stadig tilbake til aktstudier, både som frittstående verk og som relieffer, og hadde også dyr på repertoaret.
Æresbevisninger rediger
- 1920 – Preis der Preußischen Akademie der Künste
for skulpturen Die Schwangere (Den svangre)
- 1929 – Preis der Stadt Köln für Bildhauerei (skulpturpris), delt med Hermann Blumenthal
- 1936 – Preis der Villa Romana
- 1960 – Bundesverdienstkreuz
- 1962 – Großer Kunstpreis der Stadt Mainz og akademisk æresborger ved Johannes-Gutenberg-Universität Mainz
- 1963 – Professortittel fra delstaten Nordrhein-Westfalen
- 1966 – Großer Kulturpreis der Stadt Würzburg (Hederspris fra byen Würtzburg) for livsverket.
Utstilling rediger
13. november 2004 – 6. februar 2005 arrangertes i Museum im Kulturspeicher Würzburg en omfattende spesialutstilling: Auf der Suche nach Ausdruck und Form. Emy Roeder und die Plastik ihrer Zeit.
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Emy Röder, Munzinger IBA 00000003246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 115377, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00163248[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16528211d[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id roeder-emy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 23457, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.villaromana.org, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beslagene:
Litteratur rediger
- Beate Reese: Auf der Suche nach Ausdruck und Form. Emy Roeder (1890–1971) und die Plastik ihrer Zeit. ISBN 3-928155-48-2