Ernst Barlach

tysk ekspresjonistisk skulptør, grafiker og poet

Ernst Barlach (født 2. januar 1870 i Wedel, Holstein, død 24. oktober 1938 i Rostock) var en tysk ekspresjonistisk skulptør, grafiker og poet. Han studerte i Dresden og Paris og arbeidet som kunstner særlig i tre, men illustrerte også egne tekster med tegninger eller litografier.

Ernst Barlach
Født2. jan. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wedel[5][6]
Død24. okt. 1938[1][3][7][8]Rediger på Wikidata (68 år)
Rostock[9][6]
BeskjeftigelseBilledhugger, grafiker, skribent, dramatiker, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Julian
BarnNikolaus Barlach
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avdie Kogge
Akademie der Künste Berlin
Berlin-secesjonen[10]
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Pour le Mérite
Kleist-prisen
Signatur
Ernst Barlachs signatur

Bronseskulpturen «Åndebekjemperen» (der Geistkämpfer) av billedhuggeren, tegneren og dikteren Ernst Barlach står utenfor Gethsemanekirche i Prenzlauer Berg i Berlin. Barlachs ekspresjonistiske arbeider ble bannlyst som entartete Kunst av Hitler.

Barlachs modernistiske kunst ble bannlyst av de tyske nasjonalsosialistene.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ernst Barlach var eldste av fire sønner til legen Georg (Gottlieb) Barlach (1839–1884) og hans hustru Johanna Louise (født Vollert). Han kom fra et luthersk hjem. Størsteparten av sin tidlige barndom tilbragte han i Schönberg i Mecklenburg, der faren hadde legepraksis fra 1872,[11] og fra høsten 1876 i Ratzeburg, og begynte der på folkeskolen. Det var mens de bodde her at faren døde, tidlig i 1884.

Kunstner rediger

Barlach studerte ved kunstakademiet i Dresden og i Hamburg, Paris og Firenze. Deretter var han en tid selvstendig kunstner i sin fødeby. I sitt verk beskrev han menneskenes daglige liv og i særdeleshet motiver fra første verdenskrig.

I 1906 reiste han og broren Nikolaus på et åtte ukers besøk til broren Hans i Russland. Denne reisen hadde en av de sterkeste innflytelser på ham og hans kunstneriske stil. I 1910 flyttet han til Güstrow, der han fikk et arbeidsrom etter personlige preferanser. I 1925 ble han opptatt som æresmedlem av Kunstakademiet i München.

Barlachs modernistiske kunst ble bannlyst av de tyske nasjonalsosialistene som entartete Kunst, «ikke-nasjonal, degenerert kunst», og 663 av arbeidene hans ble beslaglagt av nazistaten. Mange er forsvunnet, men er listeført.[12] [13] I 1937 var han representert på kunstutstillingen Entartete Kunst i München.

Etter andre verdenskrig ble hans konfiskerte verk samlet hovedsakelig i Güstrow, i et særskilt Barlachmuseum. Andre skulpturer finnes idag i flere kirker i det nordøstre Tyskland.

Eksempler på hans verk er Tiggersken (1907), Den ensomme (1911), et krigsminnesmerke i ved universitetskirken i Kiel fra 1928 og skulpturen Syngende mann i bronse fra 1930.

Priser rediger

Han fikk Kleistprisen for dramaet Syndfloden i 1930.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Barlach, Ernst, «Ernst Barlach»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Ernst Barlach», RKD kunstner-ID 4503[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Барлах Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 13479, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nasjonalmuséet i Stockholm, kunstner-ID i Sveriges nasjonalmuseum 20140, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ sammlung.staedelmuseum.de, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gustav Willgeroth: Die mecklenburgischen Aerzte von den ältesten Zeiten bis zur Gegenswart.. Schwerin, 1929. a. 347.
  12. ^ Freie Universität Berlin, Entartete Kunst: Beschlagnahme-Inventar.
  13. ^ Listen:[død lenke]
  14. ^ Tate om »Hevneren»

Bibliografi rediger

Skuespill
  • Der tote Tag 1912
  • Der arme Vetter 1918
  • Der Findling 1922

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger