Elias Magnus Fries
Elias Magnus Fries ble født 1794 i Femsjö i vestre Småland, og han døde i 1878.[14] Elias var den en kan kalle «mykologiens far».[14] Elias var omtrent det samme for soppriket som Carl von Linné var for planteriket. Standardnoteringen, eller autornavnet for arter som har blitt beskrevet av Elias, er Fr..
| Elias Magnus Fries | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. aug. 1794[1][2][3][4] Femsjö församling, Jönköping kommune[1][5] | ||
| Død | 8. feb. 1878[6][2][3][4] (83 år) Uppsala domkyrkoförsamling[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1814) |
||
| Utdannet ved | Lunds universitet (1811–)[8], Katedralskolan |
||
| Far | Theodor Fries[9] |
||
| Barn | Theodor Magnus Fries, Robert Fries, Elias Petrus Fries, Sanna Christina Fries |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1878–)[10][11] |
||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Svenska Akademien, American Academy of Arts and Sciences, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften
|
||
| Utmerkelser | Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh, Fellow of the Linnean Society of London, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, utenlandsk medlem av Royal Society (1875)[12], æresdoktor ved Lunds Universitet |
||
| Arbeidssted | Uppsala universitet (1834–1859), Lunds universitet (1814–1834), Uppsala universitet (1859–), Uppsala Botanical Garden (1851–) | ||
| Fagfelt | Botanikk,[13] mykologi,[13] alge, frøplanter, bregner | ||
| Doktorgrads- studenter | Matts Adolf Lindblad | ||
Elias’ interesse for sopp begynte i tolvårsalderen, da han var med på bærsanking og fant et staselig eksemplar av korallpiggsopp (Hericium coralloides).[15] Mens han fortsatt var skolebarn lærte han seg mellom 300 og 400 sopparter,[15] og ga dem provisoriske navn.[15]
Elias begynte å studere på universitetet i Lund i 1811, der han fikk doktorgrad i 1813.[15] To år etter doktorgraden i 1815 ble hans første arbeid innen mykologi utgitt. Dette arbeidet het Observationes mycologici I, og den andre delen ble utgitt i 1818.[15] Elias sitt mest benyttede arbeid er Systema mycologicum, som består av tre deler som kom ut 1821–1832. Sammen med Elenchus fungorum volum 1 og 2, som kom i 1828.[15] Det er bestemt at de navnene Elias brukte i verkene 'Systema' og 'Elenchus', skal gjelde selv om de hadde et navn før Elias navnga dem.[15] Man gjør da et unntak fra den alminnelige regelen om at de eldste navnene skal brukes og kaller slike unntak sanksjonerte navn.[16] Men også her finnes unntakene sot–, rust– buk– og slimsopper.[15]
I 1834 ble Elias professor på universitetet i Uppsala.[15] Mens han var der publiserte han disse viktige arbeidene:
- Epicrisis systematis mycologici i 1836[15]
- Monographia Hymenomycetum Sueciae I i 1851[15]
- Monographia Hymenomycetum Sueciae II i 1863[15]
- Icones selectae Hymenomycetum I i 1867[15]
- Icones selectae Hymenomycetum II i 1884[15]
- Hymenomycetes europaei i 1874[15]
Elias jobbet også med å overvinne den alminnelige oppfatningen blant befolkningen om at sopp ikke var mat.[15] Som et ledd i dette arbeidet ga han ut boken Anteckningar öfver de i Sverige växande ätliga svampar i 1836.[15] Den ble etterfulgt av plansjeverket Sveriges ätliga och giftiga svampar, som han jobbet med fra 1860 til 1866.[15]
Elias samlet sopper til sitt eget herbarium, og de gjenværende restene av det er nå i Fytoteket i Uppsala. Dessverre er det få storsopper igjen der etter Elias,[15] men Elias hadde studenter under seg som samlet inn mye til herbariene. Hampus von Post (1822–1911) er en av dem.[15]
ReferanserRediger
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Femsjö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13082/C I/2 (1755-1811), bildid: C0021370_00113, sida 208», besøkt 3. juni 2019, «d. 15 augusti.....Elias Magnus»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, Gunnar Eriksson, «Elias M Fries», side(r) 522, Svensk biografisk leksikon-ID 14482, del av Issue 16 (1964-1966), besøkt 22. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som Elias-Magnus Fries, BIU Santé person ID 19778[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 20666[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gunnar Eriksson, «Elias M Fries», side(r) 522, Svensk biografisk leksikon-ID 14482, del av Issue 16 (1964-1966), besøkt 22. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b church death record, «Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/ULA/11632/F/7 (1874-1879), bildid: 80002756_00145», besøkt 3. juni 2019, «32,(mars),8,1,,Fries Elias»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, avsnitt, vers eller paragraf Elias M Fries, Svensk biografisk leksikon-ID 14482[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Femsjö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13082/C I/2 (1755-1811), bildid: C0021370_00113, sida 208», besøkt 3. juni 2019, «d. 15 augusti.....Elias Magnus»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska kyrkan, «Elias Fries 1794–1878. Botaniker, mykolog», besøkt 26. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Fries, Elias Magnus», besøkt 30. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 130[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2012692344, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b Ryman og Holmåsen (1992) s. 9
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Ryman og Holmåsen (1992) s. 10
- ^ Turland, N. J., Wiersema, J. H., Barrie, F. R., Greuter, W., Hawksworth, D. L., Herendeen, P. S., Knapp, S., Kusber, W.-H., Li, D.-Z., Marhold, K., May, T. W., McNeill, J., Monro, A. M., Prado, J., Price, M. J. & Smith, G. F. (eds.) 2018: International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants (Shenzhen Code) adopted by the Nineteenth International Botanical Congress Shenzhen, China, July 2017. Regnum Vegetabile 159. Glashütten: Koeltz Botanical Books. DOI https://doi.org/10.12705/Code.2018
LitteraturRediger
- Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1992). Svampar, en fälthandbok (svensk) (3 utg.). Sverige: Interpublishing. ISBN 91-86448-31-5.
| Forgjenger: Erik Gustaf Geijer |
Svenska Akademien, Stol nr 14 (1847–1878)
|
Etterfølger: Carl Rupert Nyblom |