Eli Silseth
Eli Margrethe Silseth (1927–1991) var en norsk billedkunstner. Hun var mest kjent for sitt arbeid som maler, men bemerket seg i sine senere år også som tegner og grafiker.[2] Flere av hennes arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet.[3]
| Eli Silseth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1927[1] | ||
| Død | 9. jan. 1991[1] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Utdanning
redigerEli Silseth hadde en bred og lang utdannelse. I 1944 ble hun elev på Harald Krohg Stabells malerskole i Trondheim, der hun gikk sammen med blant andre Oskar Bodøgaard og Eilif Helland.[4] Deretter studerte hun ved Kunstskolen i Trondheim i perioden 1945–1947. På Kunstskolen i Trondheim hadde hun blant andre Roar Wold, Tone Thiis Schjetne og Skule Waksvik som kullkamerater.[5]
Fra 1947 til 1951 studerte hun ved Kunstakademiet i Oslo under Per Krohg og Jean Heiberg. Hun videreutdannet seg i Paris ved Fernand Légers malerskole i 1951. Fra 1959 til 1960 studerte hun ved den prestisjefulle École des Beaux-Arts i Paris. Til slutt praktiserte hun som hospitant ved Kunstakademiet i København under Niels Lergaard.[2]
Liv og virke
redigerEli Silseth var datter av Lilly Øyen og Trygve Silseth.[2] Hun vokste opp i Trondheim. Etter studiene i Oslo dro hun til Paris for å videreutdanne seg. Hun mottok flere stipend og legater, som gjorde det mulig for henne å gjøre studiereiser blant annet til Hellas i 1968 og til Roma i 1970. Hun dro også til Danmark, Tyskland, Nederland og England. Fra 1982 til 1986 var hun bosatt i Oslo.[2]
I 1954 var hun med i en kunstnergruppe som kalte seg «Salamanderne» da de hadde en treukers[6] fellesutstilling i Trondheim. De øvrige kunstnerne i gruppen var Thorstein Rittun, Håkon Bleken, Kjerstin Øvrelid, Leif Egil Reitan, Dag Frogner, Runa Førde, Skule Waksvik og Roar Wold.[5]
Hun debuterte på Høstutstillingen i 1956, men fikk sitt virkelige gjennombrudd som maler med en separatutstilling i Galleri Per i Oslo i 1959. Hun var styremedlem i Unge Kunstneres Samfunn i perioden 1959–1960 og jurymedlem i 1961.[2] Hun var medlem i Landsforeningen Norske Malere og satt i Riksgalleriets innkjøpskomité for maleri i perioden 1965–1970 og i Norsk Kulturråd i perioden 1969–1973. Hun var medlem i Den Faste Jury i perioden 1973–74 og i Nasjonalgalleriets innkjøpskomité for moderne kunst i 1979–1981.[2] Silseth vant førstepremien i konkurransen Grafikk i skolen i 1962 og førstepremien i Landslaget Kunst i Skolens konkurranse i forbindelse med Rikard Nordraak-jubileet i 1966.[2]
Hun ble oppdaget av den norske kritikerstanden da hun holdt sin første separate maleriutstilling i Galleri Per i 1959.[7] Maleren og kunstanmelderen Johan Fredrik Michelet uttalte i forbindelse med denne utstillingen: «[d]et er rent ut sagt i den store europeiske stiltradisjon, og det er ikke ofte man ser maken hos unge kunstnere i dag.» Kunstnerkollegaen Ole Mæhle skrev: «Med glede kan en konstatere at med Eli Silseth har vi fått en malerinne vi må regne med. Hva god skolering har å si, nota bene når en selv har talent, viser seg på denne utstillingen. Hun fornekter ingenlunde sine lærere, men er allerede på mange måter meget selvstendig.»[7] Ifølge Øistein Parmann var Silseth en modig kunstner som derfor ble en kunstner som skapte «verdifulle og spennende kunstverk».[7]
Kunstnerisk praksis
redigerSom kunstner brøt hun stilistisk med den strenge realismen, men arbeidet aldri i den abstrakte uttrykksformen.[2] Hun hentet flere ganger motiver fra fotball- og ishockeykamper og fra hesteveddeløp. Maleriene hennes bærer preg av spontanitet og liv, og viktige stikkord for kunsten hennes er vitalitet og bevegelse.[2] Et annet motiv hun maler, er menneskets dybde i psyken. Med inspirasjon fra Franz Kafkas roman Prosessen skapte hun tre monumentale verk.[2] I et intervju med Aftenposten i 1985 understreket hun at hun først og fremst var opptatt av å gjenskape det hun så, og at det ikke nødvendigvis lå en dypere filosofi i bildene.[8] Men hun sa selv at «[r]ealistiske som fotografier kan bildene likevel aldri bli, for naturinntrykket forvandles jo gjennom et blikk og et sinn».[8]
Hun malte også ofte landskapsmalerier, som ble karakterisert som betonte og lyriske landskaper i fine koloritter.[9] Maleriene er ofte i store formater, og gjerne fra hennes egen hage på Ekely eller fra strendene på Bygdøy. I begynnelsen av sitt kunstneriske virke malte hun også motiver fra Bornholm og Skagen.[2] I landskapsbildene sine var hun opptatt av årstidenes skiftende farger og stemninger. Silseth malte ute hele året, ofte med virvlende penselstrøk.[2] Hvert år dro hun til Kreta, hvor hun malte flere akvareller som skildret sagn fra gresk mytologi, men gjerne med moderne preg.[10]
Silseth hadde en forkjærlighet for dyr, og i tillegg til studier av hester på veddeløpsbanen laget hun flere dyretegninger med individuelt uttrykk, karakter og personlighet. Hun tegnet mye aper, men også blant annet hunder, katter, løver og fugler. Dyrene er ofte sett i sammenheng med mennesker og menneskets situasjon.[11] Da hun i januar 1972 på nytt hadde separatutstilling i Galleri Per i Oslo, omfattet utstillingen nesten seksti verker, fordelt på tegninger, akvareller og miniatyrskulpturer; de fleste arbeidene var dyrestudier.[12] Både Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet kjøpte inn verk fra denne utstillingen.[12]
Sentrale verk
rediger«Odd Grüner Hegge» (1971)
redigerEt maleri som uttrykker Silseths karakteristiske vitalitet og bevegelse, er hennes portrett av dirigent Odd Grüner Hegge. Han står i en mer statisk stilling enn mange av hennes andre verk, men viser likevel Silseths unike uttrykk knyttet til spontanitet og liv. Kunstanmelderen Ragna Thiis Helland mente Silseth hadde malt dirigenten slik at kroppen fremstod som av kjøtt og blod, mens hendene var mer gjennomsiktige og skjødesløst malt. I sin store, mektige skikkelse i fiolettsort kjole og det hvite mot det røde og brunfiolette, står han klar til start av orkesteret.[13]
«Odyssevs mellom Skylla og Karybdis» (1972–1975)
redigerPå Ålesund maritime skole henger Silseths «Odyssevs mellom Skylla og Karybdis». Hun forberedte seg ved å lage skisser og forstudier til den ferdige, svære komposisjonen.[14] Verket fremstiller forskjellige scener som «Sukkende rodde vi inn i det trange ukjente farvann» og «Samtlige svenner falt over bord»; titlene er hentet fra Homers Odysseen, nærmere bestemt fra filologen Peter Østbyes oversettelse.[15] Scenene er dramatiske og viser nakne menn i kamp med naturens elementære krefter, på en livsfarlig seilas i et opprørt hav. Symbolikken er menneskets kamp mot naturkreftene, eller maktene, som de eldre forestilte seg dem. Uttrykksformen i de forskjellige scenene er naturalistiske i tegningen, mens fargen er mer mot det ekspressive.[14]
Frimerker (1970)
redigerI 1970 lanserte det norske postverket to nye frimerker med motiver laget av Silseth. Det ene frimerket forestiller håndballspillere i aksjon på blå bakgrunn; og det andre forestiller turnere og har rød bakgrunn. Begge frimerkene bærer påskriften «100 ÅR FYSISK FOSTRING» og valøren på frimerkene – henholdsvis 50 øre og 70 øre.[16] De ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet for Statens gymnastikkskole, som da var blitt en del av Norges idrettshøgskole.[17]
Utsmykninger
redigerSilseth har utført flere utsmykninger i Norge. I 1950 og 1956 gjorde hun dekorative arbeider til Furuset skole i Oslo. Hun var også en av kunstnerne som ble engasjert til å utsmykke Fylkeshuset i Steinkjer (1962) og Ålesund maritime skole (1975)[9]; i Ålesund maritime skole henger hennes monumentmaleri av motivet «Odyssevs mellom Skylla og Karybdis».[2]
Referanser
rediger- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 59f3cbfb-5d08-4975-b356-5610d0005f60, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m Hoff, Svein Olav (18. juni 2024). «Eli Silseth». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 21. juni 2024.
- ^ «Eli Silseth, Billedkunstner, Maler, Tegner, Grafiker». Nasjonalmuseet. Besøkt 21. juni 2024.
- ^ Pedersen, Bjørn Tore (2003). Himmellys : en bok om Oscar Bodøgaard. Odds Interbok. s. 65. ISBN 8292096051.
- ^ a b Møller, Arvid (1996). Roar Wold. Grøndahl Dreyer. s. 19, 31. ISBN 8250423372.
- ^ Wangen, Stein Slettebak (2003). Håkon Bleken. Kom forl. s. 82. ISBN 8290823320.
- ^ a b c Parmann, Øistein. «Eli Silseth». Kunsten i dag 1972. s. 25.
- ^ a b Moestue Bugge, Erle (13. november 1985). «Spill av sterke krefter». Aftenposten.
- ^ a b «Eli Silseth». Store norske leksikon (norsk). 18. juni 2024. Besøkt 21. juni 2024.
- ^ Opstad, Halvorsen, Gunvald, Åse (14. november 1986). «Her er sol og glede!». Fædrelandsvennen.
- ^ Riis, Harald (21. oktober 1972). «Fin tegne- og akvarellkunst i Sandnes Kunstforening». Rogalands Avis.
- ^ a b «Utstillinger våren 1972». Kunst og kultur (trykt utg.). 1972 Vol. 55. 1972. s. 187.
- ^ Thiis Helland, Ragna (22. oktober 1971). «Eli Silseths malerier». Adresseavisen.
- ^ a b «Fra Odyssevs til grafisk naturvern». VG. 26. februar 1975.
- ^ Homerus (1961). Odysseen. Gyldendal. s. 182, 189. ISBN 8205087172.
- ^ «Norge 1970, postfrisk». skanfil.no. Skanfil. Besøkt 28. juni 2024. «(Bilde av alle frimerker utgitt i 1970.)»
- ^ «Hist og her». Haugesunds Avis. 19. november 1970. s. 3.
Eksterne lenker
rediger- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata