Åpne hovedmenyen
Norges sjømatråd AS
Org.formStatsaksjeselskap
Org.nummer988 597 627
Etablert1991
HovedkontorTromsø
Styreleder Marianne Elisabeth Johnsen[1]
Adm. dir. Renate Larsen[2]
Antall ansatte73
Omsetning354 millioner kroner (2017)
Nettsidewww.seafood.no

Norges sjømatråd (forkortet Sjømatrådet, før 1. januar 2012 Eksportutvalget for fisk) jobber sammen med den norske fiskeri- og havbruksnæringen for å utvikle nye markeder, samt videreutvikle eksisterende markeder, for norsk sjømat. Organisasjonens mål er å øke verdien av norsk sjømat. Norges sjømatråd er finansiert av sjømatnæringen gjennom en lovpålagt markedsavgift på all eksport av norsk fisk og sjømat. Denne avgiften var tidligere på 0,75 prosent for all sjømat. 1. januar 2016 ble markedsavgiften for laks, ørret og pelagisk fisk satt ned til 0,6 prosent[3]. Fra 1. januar 2017 ble satsen for markedsavgift for laks, ørret og pelagisk fisk nedjustert igjen fra 0,6 prosent til 0,3 prosent[4]. Dette utgjorde inntekter på 354 millioner kroner i 2017[4]. I 2017 eksporterte Norge sjømat for 94,5 milliarder kroner[5].

Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet og arbeider på vegne av hele den norske sjømatnæringen. Sjømatrådet ledes av et styre bestående av representanter for sjømatnæringen. Styret velges for to år av fiskeriministeren, som er selskapets generalforsamling, etter råd fra sjømatnæringens organisasjoner. Styrets leder er Marianne Elisabeth Johnsen, og styrets nestleder er Sverre Søraa. Hovedkontoret er i Tromsø, og her har de fleste av de 86 ansatte kontor. Sjømatrådet har kontorer i 13 av de viktigste eksportmarkedene. Selskapet ble grunnlagt i 1991 og ledes av administrerende direktør Renate Larsen.

Sjømatrådet investerer i markedsutvikling for norsk sjømat. Selskapet hadde i 2015 driftsinntekter på 544 millioner kroner. Virksomheten er konsentrert om tre områder:

Markedsføring[6]Rediger

Norges sjømatråd jobber for å øke verdien av norsk sjømat i etablerte markeder og introdusere nye produkter i nye og etablerte markeder. Sammen med selskapene i sjømatnæringen utvikler vi markeder for norske sjømatprodukter som næringen selv mener det er riktig å satse på. Det brede spekteret av markedsføringsaktiviteter fungerer som en støtte til eksportørenes eget salgsarbeid, både i bedrifts- og forbrukermarkedet. Ved å øke kjennskapen og preferansen til sjømat fra Norge, er Sjømatrådets markedsarbeid med på å legge et godt grunnlag når den enkelte eksportør vil nå ut med produktene sine til markeder over hele verden.

Markedsinnsikt[7]Rediger

Norges sjømatråd er sjømatnæringens sentrale kilde til markedsinnsikt basert på statistikk, handelsinformasjon, konsum- og forbrukerinnsikt. Vi leverer effektive tjenester til norske sjømateksportører som bidrar til økt kunnskap og innsikt i deres markedsutviklingsarbeid. Tjenestene gir sjømatnæringen kontinuerlig tilgang til innsikt som danner grunnlag for strategiske beslutninger og gir markedsmessige konkurransefortrinn.

Kommunikasjon og beredskap[8]Rediger

Norges sjømatråd bidrar til å utvikle og sikre omdømmet for norsk sjømat gjennom aktivt og målrettet arbeid mellom aktørene i næringen, faginstanser, myndigheter og media. Sjømatrådet jobber kontinuerlig med å styrke den proaktive markedsberedskapen for norsk sjømat i Norge så vel som i våre viktigste sjømatmarkeder.

UtekontorRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 25. september 2013. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 25. september 2013. 
  3. ^ Steinar Øvergaard (2017). «Årsmelding Norges Sjømatråd 2016» (PDF). Norges Sjømatråd. Besøkt 30. september 2018. 
  4. ^ a b Steinar Øvergaard (2018). «Årsmelding 2017» (PDF). Norges Sjømatråd. Besøkt 30. sep 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  5. ^ «Forside - SJØMATNASJONEN». SJØMATNASJONEN. Besøkt 30. september 2018. 
  6. ^ «Om oss». Norges Sjømatråd (norsk). Besøkt 30. september 2018. 
  7. ^ «Om oss». Norges Sjømatråd (norsk). Besøkt 30. september 2018. 
  8. ^ «Om oss». Norges Sjømatråd (norsk). Besøkt 30. september 2018. 
  9. ^ «Kontorer og prioriterte markeder». Norges Sjømatråd (norsk). Besøkt 30. september 2018. 

Eksterne lenkerRediger