Eivind Torp

stortingsrepresentant
Eivind Torp
Eivind Torp.jpg
Født12. mai 1844[1]Rediger på Wikidata
LøtenRediger på Wikidata
Død16. mai 1890[1]Rediger på Wikidata (46 år)
KristianiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lærer, politikerRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Eivind Olsen Torp (født 12. mai 1844 i Løten, død 16. mai 1890 i Kristiania) var lærer og skolegrunnlegger i Elverum, stortingsrepresentant (V) for Hedmark 1886–1890 og ordfører i Elverum 1884-1890.[2][3][4]

Torp var sønn av gårdbrukeren Ole Engebretsen Torp og Oleanna Olsdotter Stafseng på Store Torp i Løten. Han var fra 1867 elev i Hamar offentlige lærerskoles første kull, og tok eksamen i 1869.[5] Etter å ha vikariert i hjembygda våren 1870,[6] ble han ansatt som lærer i Elverum fra høsten 1870, i den offentlige skolen på klokkergården Fossum.[7] I 1873 startet han «Elverum privatskole», som på få år ekspanderte til middelskole, folkehøgskoleaktige kurs, og fra 1880 et lærerinnekurs.[2] Det folkehøgskoleaktige var initiert og påskyndet av skogeieren og Venstre-mannen Helge Væringsaasen.[8][9] Slik ble Torps skole en forløper for den private lærerutdanninga ved Elverum friseminar, etablert av Torps svigersønn Olav Andreas Eftestøl i 1892.[5][10] Torp drev fra 1876 skolen i skolebygget «Folkvang».[5][7][11]

Han var medlem av kommunestyret i Elverum fra 1876, var ordfører 1883–90 og stortingsrepresentant fra 1886. 1880–85 var han varamann til Stortinget.[5] På Stortinget var han medlem av militærkomiteen, fra 1889 også medlem av Lagtinget. Han deltok på Venstres representantskapsmøter i 1885, 1886 og 1888.[12]

Torp døde i 1890 i Kristiania mens han møtte på Stortinget.[5]

En minnestøtte over Torp ble reist i 1892 utenfor Folkvang; det er en høy granittsøyle med en portrettmedaljong i bronse, modellert av Mathias Skeibrok.[13] Torps datter Helga giftet seg senere med farens kollega og ettermann Olav Andreas Eftestøl. Deres sønn Eivind Torp (f 1883) var bestyrer av Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk. Sønnesønnene Helge Eivind Torp og Kåre Håvard Torp var leger.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 899
  2. ^ a b Finne-Grønn, S.H. (1921). Elverum : en bygdebeskrivelse. 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd. Kristiania: Cammermeyer. s. 162, 353. 
  3. ^ Skrede, Magne (1958). Elverum : en bygdebeskrivelse. 4 : Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum. Elverum: kommunen. s. 251. 
  4. ^ Jon Segtnan. «Eivind Torp, 1844–1890 – skolemannen og politikeren». I: Alfarheim, årbok for Elverum historielag, 1996. Side 63–85
  5. ^ a b c d e Olav Sundet (1975). «Torp, Eivind». Norsk biografisk leksikon. Bind 17. Oslo: Aschehoug. s. 1-2. ISBN 8203066054. 
  6. ^ Syversen, Odd Magnar (1979). I lys og skygge : skolene i Løten gjennom tidene. Løten historielag. s. 194. 
  7. ^ a b Evensen, Ottar (1998). Elverum mot by. Elverum: Elverum historielag. s. 67, 192, 194. ISBN 8290833083. 
  8. ^ Øverås, Eirik (1931). Elverum folkehøgskule. Elverum: Skulen. s. 5. 
  9. ^ Eskeland, Lars (1925). Bønder. Oslo: Norli. s. 69. 
  10. ^ Dahl, Helge (1992). Fra privatseminar til høgskole. Høgskolen. s. 15. ISBN 8276710018. 
  11. ^ Håvard Skirbekk. «Eivind Torp og Folkvang». Årbok for Glåmdalen 1969
  12. ^ Forhandlingsprotokoll for Norges venstreforening 1884-1909. Oslo: Riksarkivet. 1994. ISBN 8254800383. 
  13. ^ Tvedt, Halfdan (1951). Den høgre skolen i Elverum. [Elverum komm. høgre almenskole]. s. 10. 

Eksterne lenkerRediger