Åpne hovedmenyen

Liste over ordførere i Elverum

Wikimedia-listeartikkel
Erik Hanstad har vært ordfører i Elverum side 2011.

Liste over ordførere i Elverum begynner i 1837, da Elverum formannskapsdistrikt ble opprettet som følge av de nye formannskapslovene.

Elverum rådhus, Elvarheim, sto ferdig i 1956 som en del av gjenoppbyggingen av Elverum etter krigen. Det er tegnet av Torp & Torp arkitekter.
Tre av de tidligste ordførerne kom fra storgården Gaarder.
Knud Bergsliens gruppeportrett fra 1901 av de ni eierne av det norskfinske skogbruksselskapet Hallabolaget omfatter også fire ordførere: Væringsaasen (midten øverst), Rogstad (t.h. øverst), Sætersmoen (midten) og Opsahl (nede t.h.).
Forholdstallsvalg og partilister ble introdusert ved kommunevalget i 1898. Arbeiderdemokratene var det største partiet de første 20 årene.
I mellomkrigstida hadde Arbeiderpartiet rent flertall ved de fleste valgene.

De første ordførerne var en blanding av embetsmenn, storbønder og lokale forretningsdrivende. Fra gården Gaarder kom tre ordførere: Hans Øvergaard, Gulbrand Øvergaard og John Aakrann, mens kjøpmannen og gründeren Andreas Grøtting var ordfører i fire adskilte perioder. Fire av ordførerne mellom 1879 og 1893 – gårdbrukerne og skogeierne Gunder Sætersmoen, Henrik Opsahl, Ole Rogstad og Helge Væringsaasen – var forretningskompanjonger ved at de alle var medeiere i det norskfinske skogbruksselskapet Hallabolaget (1871–1916), sammen med fem andre skogeiere fra Elverum.[1]

Forholdstallsvalg og partilister ble introdusert ved kommunevalget i 1898; først bare med to lister: Venstre og Høyre. I 1901 kom Arbeiderdemokratene med, og fra 1913 Arbeiderpartiet.[2] I 1898 ble det også introdusert treårige valgperioder. Før 1898 valgte man representantene til kommunestyret gjennom flertallsvalg. Flere av ordførerne fra perioden mellom 1880 og innføringen av partilister i kommunevalget hadde en kjent partitilknytning gjennom partiorganisasjon og stortingsvalg, selv om de ikke var valgt på partiliste i kommunestyret.

Ved århundreskiftet var Elverum preget av radikale og liberale politikere fra Venstre og Arbeiderdemokratene – som Helge Væringsaasen, Gunnar Skirbekk og skolelederne Eivind Torp og Olav Andreas Eftestøl, mens Arbeiderpartiet i 1917 innledet en praktisk talt hundre år lang dominans i kommunepolitikken.

Fire av ordførerne har vært stortingsrepresentanter: Hans Øvergaard, Eivind Torp, Olav Andreas Eftestøl og Olav Jørgen Sæter. Flere har vært vararepresentanter. Per-Gunnar Sveen gikk fra å være ordfører i Elverum til fylkesrådsleder i Hedmark.

Den første kvinnelige ordføreren var Kjersti Borgen (Sp) i 1980. Den lengstsittende ordføreren har vært Markvard Bækken (Ap), som overtok da forgjengeren døde i vervet i 1962, og satt i tilsammen 17 år.

Ved valgene til og med 1991 tiltrådte det nyvalgte kommunestyret og ordføreren ved årsskiftet etter valget, slik at den som ble valgt ved valget i 1919, tiltrådte 1.1.1920. Etter 1991 har ordførerne tiltrådt i oktober i valgåret.

OrdførereRediger

I de tilfellene fra 1879 til 1897 hvor partitilknytning er angitt i parentes gjelder det personer som hadde en kjent partitilknytning, men som ikke var valgt på partiliste ved kommunevalget.

År Ordfører Parti Yrke
1837–1841   Hans Øvergaard[3] offiser
1841–1845   Svend Stenersen[3] sogneprest
1845–1847   Gulbrand Øvergaard[3] gårdbruker
1847–1851   John Koppang[3] klokker/lærer
1851–1855   Peter Mathias Bugge[3] sakfører
1855–1857   Adolph Grüner Næser[3] offiser
1857–1859   Andreas Grøtting[3] landhandler
1859–1861   Otto Gudmundsen Søberg[3] gårdbruker
1861–1863 Adolph Grüner Næser[3] offiser
1863–1867 Andreas Grøtting[3] landhandler
1867–1869   John Aakrann[3] gårdbruker
1869–1871 Andreas Grøtting[3] landhandler
1871–1873 John Aakrann[3] gårdbruker
1873–1875   Nils Schøyen[3] sakfører
1875–1879 Andreas Grøtting[3] landhandler
1879–1881   Gunder Sætersmoen[3] (Høyre) gårdbruker og skogeier
1881–1883   Henrik Opsahl[3] (Venstre) gårdbruker og skogeier
1884–1890[4]   Eivind Torp[3] (Venstre) skolestyrer
1890–1893[4]   Anton Matheus Andreassen[3] (Venstre) sakfører og politimester
1893[5]   Ole Rogstad[3] gårdbruker og skogeier
1893[6]   Helge Væringsaasen[3] (Venstre) skogeier
1893–1895   Gunnar Skirbekk[3] (Venstre / Arbeiderdem.)[2] gårdbruker
1895–1897   Peder Christensen Løken (Høyre) gårdbruker
1897–1901   Peder Østmoe Venstre[2] landhandler
1902–1907   Olav Andreas Eftestøl Arbeiderdemokratene[2] lærerskolerektor
1908–1916   Johan Peter Røkke Arbeiderdemokratene[2] lærer
1917–1919   Oluf Hansen Haugen Arbeiderpartiet[7] lærer
1920–1922   Elias Johannesen Augestad Arbeiderpartiet[7] lærer
1923–1931 Martinius Røkeberg Arbeiderpartiet børsemaker
1932–1940   Olav Jørgen Sæter Arbeiderpartiet redaktør
1940–1945   Simon Grindalen Nasjonal Samling gårdbruker
1945 Olav Jørgen Sæter Arbeiderpartiet redaktør
1945   Enok Sletengen Arbeiderpartiet småbruker, skogsarbeider
1946–1947 Martin Trovåg NKP vegoppsynsmann
1948–1951 Otto Ødegaard Arbeiderpartiet vaktmester
1952–1962 Enok Sletengen Arbeiderpartiet småbruker, skogsarbeider
1962–1979 Markvard Bækken Arbeiderpartiet jordstyresekretær
1980–1983 Kjersti Borgen Senterpartiet lærer
1984–1994 Olav Sæter Arbeiderpartiet jernbanefullmektig
1994–2003 Per-Gunnar Sveen Arbeiderpartiet advokat
2003–2011 Terje Røe Arbeiderpartiet
2011–2019   Erik Hanstad Høyre
2019– Lillian Skjærvik Arbeiderpartiet

ReferanserRediger

  1. ^ Halla Aktiebolag; arkivportalen.no
  2. ^ a b c d e Skrede, Magne (1958). Elverum : en bygdebeskrivelse. 4 : Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum. Elverum: kommunen. s. 237–257. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v Finne-Grønn, S.H. (1921). Elverum : en bygdebeskrivelse. 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd. Kristiania: Cammermeyer. s. 353–357. 
  4. ^ a b Torp døde i mai 1890; varaordfører Andreassen fungerte som ordfører ut valgperioden
  5. ^ Rogstad fungerte som ordfører juni–august 1893, etter at Andreassen var blitt utnevnt til lensmann
  6. ^ Væringsaasen var ordfører i august–september 1893 før han ba seg fritatt for vervet.
  7. ^ a b Solbakken, Evald O. (1951). Det røde fylke gjennom 100 år. Hedmark fylkes arbeiderparti. s. 48. 

Eksterne lenkerRediger