Egense kirke
Egense kirke er en kirke reist rundt 1120[1] ved landsbyen Egense ca. 5 km vest for Svendborg på Fyn.
| Egense kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Svendborg kommune | ||
| Plassering | Egense | ||
| Bispedømme | Fyens stift | ||
| Beliggenhet | |||
 Egense kirke 55°03′22″N 10°31′41″Ø | |||
Midtskipets langmurer er bevart fra en romansk kirke oppført tidlig på 1100-tallet. I gotisk tid ble det opprinnelige koret erstattet av dagens langhuskor, tårnet stammer antagelig fra samme tid. Kirken ble renovert i perioden 1861–62 og overpusset med hvit sement.
I 1529 ble kirken overtatt av riksråd og adelsmann Eiler Rønnov (ca. 1500- 28. april 1565), og den ble lagt under Hvidkilde gods som en stund eide hele syv kirker på den sørlige delen av Fyn. Rønnov er selv gravlagt i kirken. I 1927 ble kirken overdratt til Egense menighetsråd. Kirken har en egen grevelosje med slektsvåpen for eieren av Hvidkilde gods. Under en restaurering i 1951 oppdaget man en krypt under koret, der eierne av Hvidkilde en periode ble begravet. Hvidkilde gods har et eget gravsted ute på kirkegården med 14 gravplasser.[2]
Inventar
redigerI våpenhuset ses en gravsten fra 1556 for Eiler Rønnov (d. 1565) og hustru Anne Rønnov (Krabbe) (d. 1543) samt to barn. I våpenhuset ses dessuten en gravsten over Bent Norby (d. 1565 i Sverige) og fru Kirsten (d. 1572).
Kirken har antagelig fått innebygget krysshvelv, da langhuskoret ble oppført i gotisk tid. Prekestolen er fra omkring 1600 og skjenket av Erik Hardenberg og Anne Rønnov.
Den romanske granittfonten har kors og lilje; på skaftet står med runer Astret, Ikkrei filius («Astret, Ikkreus sønn»[3]), hvilket tolkes som en mestersignatur.
Altertavlen[4] i høyrenessanse fra 1617 er skjenket av Anne Eriksdatter Hardenberg (1566/67 - 2. april 1625) som ellers er mest kjent for Trøsteskrift til mine forældre som i dag oppbevares i Karen Brahes bibliotek i landsarkivet i Odense.[5]
Av Hardenbergs syv søsken døde fire før sine foreldre, og av de gjenlevende tre døtrene var Mette og Anne sinnslidende. 21 år gammel ble likevel Anne Hardenberg gift med den mye eldre Johan Rud og flyttet til hans hjem utenfor Horsens, men flyttet hjem igjen til sine foreldre på Fyn fem år senere, da hun ventet sitt første barn.
Sønnen Otte ble født i 1592, noe som utløste en voldsom fødselsdepresjon med hysteriske og paranoide trekk, «så mitt mæle ble meg tatt fra». En nattlig visjon skal ha gitt henne talens bruk tilbake, og i sykdomsperioden skrev hun sitt trøsteskrift med skiftevis rødt og svart blekk. Sønnen døde året etter, og hun slapp ikke tanken på at sykdommen var påført henne med «hemmelige midler», dvs. trolldom. Faktisk stevnet mannen hennes hjemme i Østjylland to lokale kvinner for å ha forhekset henne.
Begge ble henrettet på Båg herredsting, og etter press fra ekteparets fogd hevdet den ene i 1596 at de hadde gjort dette som et betalt oppdrag for Karen Gyldenstjerne (1544-1613), eier av nabogodset Boller. Selv om Gyldenstjerne var blant Danmarks mektigste kvinner og tilhørte kretsen rundt kongen og kansleren, pågikk rettsprosessen om trolldomssiktelsen i tre samfulle år på en rekke herredsting, landsting og rettertinget.[6]
Til sist fikk Christian 4. til et forlik mellom Gyldenstjerne og Rud, så de ga hverandre hånden på at de «ikke visste annet enn ære og godt om hverandre».[7] Men saken utløste nok en trolldomssak, der Anne Hardenbergs kusine Anne Bille anklaget en kvinne fra lavadelen, Christence Kruckow (1558-1621), for å ha forhekset henne så alle hennes barn var dødfødte eller døde som små.[8]
Krigshelten Jørgen Kaas ble begravet i kirken i 1658, men levningene ble i 1811 flyttet ut på kirkegården.
Referanser
rediger- ^ «Egense kirke»
- ^ «Egense Kirke | Egense og Øster Skerninge pastorat». www.egense-oskerninge.dk. Besøkt 28. februar 2025.
- ^ Fyn 42: Egense-font, runer.ku.dk
- ^ Altertavlen i Egense kirke, fynhistorie.dis
- ^ «Karen Brahes Bibliotek». www.karenbrahe.dk. Arkivert fra originalen 29. mai 2014. Besøkt 28. februar 2025.
- ^ «Anne Hardenberg, forfatter af 'trøsteskrift' | lex.dk». Dansk Kvindebiografisk Leksikon | Lex (på dansk). Arkivert fra originalen 26. desember 2024. Besøkt 28. februar 2025.
- ^ «Karen Gyldenstierne, godsejer | lex.dk». Dansk Kvindebiografisk Leksikon | Lex (på dansk). 22. april 2023. Besøkt 28. februar 2025.
- ^ «En adelig heks». vejlemuseerne.dk (på dansk). Besøkt 28. februar 2025.
Eksterne lenker
rediger- (en) Egense Kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Egense Kirke Arkivert 31. januar 2011 hos Wayback Machine. på nordenskirker.dk
- Egense Kirke på KortTilKirken.dk
