Edoardo Rovida
Edoardo Rovida (født 26. august 1927 i Alessandria i Italia) er en katolsk erkebiskop og tidligere diplomat for Den hellige stol.
| Edoardo Rovida | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. aug. 1927[1] (96 år)Alessandria | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1950–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Liv og virke
redigerPrest
redigerEdoardo Rovida ble presteviet den 29. juni 1950 og ble inkardinert i bispedømmet Alessandria i Piemonte.
Han fullførte studier ved Det pavelige diplomatakademi i 1953.[2]
Blant hans tidlige posteringer var ved det pavelige nuntiatur på Cuba tidlig under den kubanske revolusjon.[3][a]
Han skulle nyte godt av erkebiskop Giovanni Benellis gunst. Benelli var fra 1967 til 1977 substitutt i Statssekreteriatet og hedde betydelig innflytelse innen det pavelige diplomati.[5]
Titulærerkebiskop, nuntius til Panama
redigerPave Paul VI utnevnte ham til titulærerkebiskop av Tauromenium og apostolisk nuntius til Panama den 31. juli 1971.Han ble ordinert til biskop av kardinal statssekretær Jean-Marie Villot den 10. oktober samme år; medkonsekratorer var kuriebiskop Giovanni Benelli, og Giuseppe Almici, biskop av Alessandria.
Nuntius til Zaire
rediger13. august 1977 ble han utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Zaire.
Vatikanets representant til FN i Genève
redigerDen 7. mars 1981 ble han utnevnt til fast representant for Den hellige stol ved FN-kontorene i Genève.
Nuntius til Sveits og til Liechtenstein
redigerDen 26. januar 1985 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Sveits og den 7. mars 1987 til apostolisk nuntius til Liechtenstein.
Nuntius til Portugal
redigerDen 15. mars 1993 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Portugal.
Pave Johannes Paul II innvilget hans aldersbetingede avskjedssøknad den 12. oktober 2002.
Som pensjonist forble han til å begynne med i Roma, men reiste senere til Alessandria og så til den nærliggende kommunen Quattordio.[6]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean-Marie Villot (1905-1979) *1954
- Erkebiskop Edoardo Rovida (1927- ) *1971[7]
Fotnoter
redigerReferanser
rediger- ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 048808[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica» (italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ a b Uría Rodríguez, Ignacio (2012). Iglesia y revolución en Cuba: Enrique Pérez Serantes (1883-1968), el obispo que salvó a Fidel Castro (spansk). s. 443–5. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ «Foreign Diplomatic Corps, Cuba 1958». Cuban Information Archives. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ Reese, Thomas (1998). Inside the Vatican. Harvard University Press. s. 153.
- ^ https://lavocealessandrina.it/blog/2020/07/04/settantanni-di-sacerdozio-per-edoardo-rovida/.
- ^ rovida, lest 27. mai 2024