Edmund Stoiber
| Edmund Stoiber | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. september 1941[1][2][3][4] (78 år) Oberaudorf | ||
| Ektefelle | Karin Stoiber | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (1962–1967), Hochschule für Politik München (1962–) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker[5], advokat | ||
| Parti | Christlich-Soziale Union in Bayern | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen, Den bayerske fortjenstorden, Baden-Württembergs fortjenstorden, Orden wider den tierischen Ernst (2000)[6], Steiger Award, offiser av Québecs nasjonalorden (2003)[7], Stjerneordenen, Kong Dmitar Zvonimirs stororden, ærespresident, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004), storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkorset av Infante Dom Henriks orden[8], Karl-Valentin-ordenen
|
||
Edmund Rüdiger Stoiber (født 28. september 1941 i Oberaudorf i Rosenheim) er en tysk politiker og jurist. Han var ministerpresident i Bayern fra 1993 til 2007 og formann for CSU fra 1999 til 2007. I 2007 ble han utnevnt til æresformann for CSU.
Liv og virkeRediger
Stoiber gikk inn i politikken i 1971, da han ble engasjert i ungdomsorganisasjonen Junge Union. I 1978 ble han valgt til generalsekretær i CSU, under Franz Josef Strauß' ledelse. Dette vervet hadde Stoiber frem til 1983. I 1993 ble han valgt til ministerpresident i Bayern. Ved valget i Bayern 2003 ble han gjenvalgt for en ny periode.
Stoiber var i 2002 CDU/CSUs kanslerkandidat, men tapte på målstreken for Gerhard Schröder. I 2003 fikk han tilbudt det tyske presidentvervet av Unionen (fra 2004), men takket nei.[trenger referanse] Han takket også nei til et tilbud fra Jacques Chirac om å bli nominert som Frankrikes og Tysklands kandidat til posten som formann for Europakommisjonen.[trenger referanse]
Stoiber signaliserte lenge at han fremdeles ønsket å bli kansler, men bestemte seg til slutt for å støtte Angela Merkels kandidatur ved valget i september 2005. Han ville ikke ut med om han selv ønsket å sitte i den føderale regjeringen, men etter at valgresultatet ble klart, bestemte han seg for å si ja til å bli nærings- og teknologiminister, fordi han følte at han som partiformann måtte være i Berlin for hevde CSUs interesser sterkt nok i en koalisjonsregjering der CSU bare fikk to seter.[trenger referanse] Men da Franz Müntefering trakk seg som SPD-leder ombestemte Stoiber seg, og gjorde det klart at han vil bli i Bayern. Senere skal han i en samtale med pave Benedikt XVI ha røpet at den egentlige grunnen var at han ikke kommer så godt ut av det med CDU-leder Angela Merkel.[trenger referanse] Stoibers handlingsmåte ble møtt med massiv kritikk i hans eget parti.[trenger referanse]
Stoiber valgte å trekke seg som leder i 2007 etter at det ble kjent at han hadde latt sine medarbeidere spionere på Gabriele Pauli etter at hun hadde kritisert Stoiber.[trenger referanse]
Stoiber er katolsk, siden 1968 gift med Karin, og har tre barn. Han bor i Wolfratshausen i Oberbayern.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Edmund Stoiber, biography/Edmund-Stoiber
- ^ Gemeinsame Normdatei, 15. okt. 2015, 118618512
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Edmund Stoiber, stoiber-edmund
- ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Edmund Stoiber, 00000015610
- ^ Gemeinsame Normdatei, 23. jun. 2015
- ^ http://www.akv.de/alle-ritter/, 6. apr. 2019
- ^ http://www.ordre-national.gouv.qc.ca/membres/membre.asp?id=1852
- ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Edmund Stoiber – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Edmund Stoiber – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (tysk)
- Offisiell CSU side (tysk)
- Tysk Wikiquote om Stoiber (tysk)
