Edgar Faure
| Edgar Faure | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. august 1908 Béziers | ||
| Død | 30. mars 1988 (79 år) Paris | ||
| Gravlagt | Cimetière de Passy | ||
| Ektefelle | Lucie Faure (1931–) | ||
| Utdannet ved | Aggregations of law in France, Institut national des langues et civilisations orientales, Q16508742, Lycée Voltaire | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, historiker, skribent, advokat | ||
| Parti | Rassemblement pour la République, Union des démocrates pour la République, Parti républicain, radical et radical-socialiste | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie française (1978–), Académie des sciences d'outre-mer (France) | ||
| Utmerkelser | Concours général | ||
Edgar Faure (født 18. august 1908 i Béziers, død 30. mars 1988 i Paris) var en fransk politiker og historiker. Han representerte det liberale partiet Parti radical.
Faure var en av landets mest fremtredende politikere i etterkrigstiden og var medlem av nasjonalforsamlingen 1946–1958 og 1967–1980. I periodene 1958–1967 og 1980–1988 var han medlem av senatet. Han satt i flere regjeringer mellom 1950 og 1973, og var blant annet statsminister 1952 og 1955–1956 samt utenriksminister i 1955.
Faure har publiserte flere bøker. I perioden 1978-1988 var han medlem av det franske akademi.
ReferanserRediger
LitteraturRediger
- Pierre Jeambrun, Les sept visages d'Edgar Faure, Jas, 1998
- Raymond Krakovitch, Edgar Faure, Le virtuose de la politique, Économica, 2006 ISBN 271785178X
- Patrice Lestrohan, L'Edgar, Le Cherche-Midi éditeur, 2007
- Bernard Favre, Edgar Faure, l'enragé du Bien Public, documentaire TV, 2007
- Yves Marek, Edgar Faure, l'optimiste, la documentation française, 2010
- Rodolphe Oppenheimer-Faure et Luc Corlouer, Edgar Faure, secrets d'État, secrets de famille, éditions Ramsay, 2014
| Forgjenger: René Mayer |
Frankrikes justisminister |
Etterfølger: Léon Martinaud-Deplat |
| Forgjenger: René Pleven |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |
| Forgjenger: René Mayer |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |
| Forgjenger: Maurice Bourgès-Maunoury |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: Robert Buron |
| Forgjenger: Pierre Mendès-France |
Frankrikes utenriksminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |
| Forgjenger: Pierre Mendès-France |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Guy Mollet |
| Forgjenger: Pierre Pflimlin |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |