Edgar Faure
Edgar Faure (født 18. august 1908 i Béziers, død 30. mars 1988 i Paris) var en fransk politiker og historiker. Han representerte det liberale partiet Parti radical.
| Edgar Faure | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. august 1908[1][2][3][4] Béziers | ||
| Død | 30. mars 1988[1][2][3][4] (79 år) Paris[5] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Passy |
||
| Ektefelle | Lucie Faure (1931–) |
||
| Utdannet ved | Aggregations of law in France, Institut national des langues et civilisations orientales, Henri IV high school in Béziers, Lycée Voltaire |
||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, rettshistoriker, skribent, jurist |
||
| Embete | 23 oppføringer
Deputert (1967–1967), senator, statsminister (1952–1952), medlem av Det franske fellesskapets senat, president of the French National Assembly (1973–1978), statsminister (1955–1956), medlem av Europaparlamentet (1979–1984), president (–1988), innenriksminister (1955–1956), utenriksminister (1955–1955), Frankrikes justisminister (1951–1952), økonomi-, finans- og industriminister (1958–1958), økonomi-, finans- og industriminister (1954–1955), økonomi-, finans- og industriminister (1954–1954), økonomi-, finans- og industriminister (1953–1954), økonomi-, finans- og industriminister (1952–1952), Minister of Agriculture (1967–1968), Minister of Agriculture (1966–1967), deputert (1968–1968), deputert (1969–1972), deputert (1973–1978), deputert (1978–1980), seat 18 of the Académie française
|
||
| Parti | Rassemblement pour la République, Union des démocrates pour la République, Parti républicain, radical et radical-socialiste |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Medlem av | Académie française (1978–), Académie des sciences d'outre-mer |
||
| Utmerkelser | Concours général, Prix Cazes, Pierre Lafue Prize (1985) |
||
Faure var en av landets mest fremtredende politikere i etterkrigstiden og var medlem av nasjonalforsamlingen 1946–1958 og 1967–1980. I periodene 1958–1967 og 1980–1988 var han medlem av senatet. Han satt i flere regjeringer mellom 1950 og 1973, og var blant annet statsminister 1952 og 1955–1956 samt utenriksminister i 1955.
Faure har publiserte flere bøker. I perioden 1978–1988 var han medlem av det franske akademi.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edgar-Jean-Faure, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b www.senat.fr
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
LitteraturRediger
- Pierre Jeambrun, Les sept visages d'Edgar Faure, Jas, 1998
- Raymond Krakovitch, Edgar Faure, Le virtuose de la politique, Économica, 2006 ISBN 271785178X
- Patrice Lestrohan, L'Edgar, Le Cherche-Midi éditeur, 2007
- Bernard Favre, Edgar Faure, l'enragé du Bien Public, documentaire TV, 2007
- Yves Marek, Edgar Faure, l'optimiste, la documentation française, 2010
- Rodolphe Oppenheimer-Faure et Luc Corlouer, Edgar Faure, secrets d'État, secrets de famille, éditions Ramsay, 2014
Eksterne lenkerRediger
- (en) Edgar Faure – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edgar Faure på Internet Movie Database
- (sv) Edgar Faure i Svensk Filmdatabas
- (en) Edgar Faure hos Europaparlamentet
| Forgjenger: René Mayer |
Frankrikes justisminister |
Etterfølger: Léon Martinaud-Deplat |
| Forgjenger: René Pleven |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |
| Forgjenger: René Mayer |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |
| Forgjenger: Maurice Bourgès-Maunoury |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: Robert Buron |
| Forgjenger: Pierre Mendès-France |
Frankrikes utenriksminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |
| Forgjenger: Pierre Mendès-France |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Guy Mollet |
| Forgjenger: Pierre Pflimlin |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: Antoine Pinay |