Eberhard Finckh
Eberhard Finckh (født 7. november 1899 i Kupferzell, henrettet 30. august 1944 i Berlin-Plötzensee) var tysk offiser, oberst ved Generalstaben i den tyske hæren og langvarig motstander av nazismen. Han var medlem av den tyske motstandsbevegelsen som ville styrte Adolf Hitlers regime.
| Eberhard Finckh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1899 Kupferzell (Kongeriket Württemberg, Det tyske riket) | ||
| Død | 30. aug. 1944 (44 år) Plötzensee (Berlin, Det tyske riket) Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Våpenart | Hæren (Wehrmacht) | ||
| Militær grad | Oberst | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Eberhard Finckh ble født i Kupferzell, Baden-Württemberg. Han vokste opp i Urach og Stuttgart og meldte seg til den Keiserlige Armé i 1917, og senere Reichswehr.
Offiserskarriere rediger
I 1927 gikk han på det militære akademi i Berlin-Moabit, hvor han senere møtte Claus Schenk Graf von Stauffenberg. I andre verdenskrig tjenstgjorde han først i Polen og senere på Østfronten som kvartermester for den 6. Armé og i 1943 for Armégruppe Syd. Deretter tjenestegjorde han under General Günther Blumentritt som administrerende intendantør for øverstkommanderende i Paris og han ble involvert i planlegging av kuppforsøket knyttet til 20. juli-attentatet sammen med generaloberst Carl-Heinrich von Stülpnagel og hans adjutant oberstløytnant Cäsar von Hofacker.
Den 20. juli ble han varslet på telefon fra det militære hovedkvarter i Zossen at Hitler var blitt myrdet. Hitler hadde innklalt til møte med sine offiserer i von Stülpnagels kontor og var i ferd med å utstede ordrer for arrestasjonen av høytstående Gestapo, SS og SD - personell i Paris.[1]
Etter det mislykkede kuppforsøk ble Finckh arrestert av Gestapo, avhørt, løslatt og relegert fra hæren med ære av en domstol. Han ble deretter stilt for Volksgerichtshof (Folkedomstolen) 30. august 1944 sammen med von Stülpnagel (som hadde blindet seg selv i et selvmordsforsøk), Hofacker og Linstow. Han ble dømt til døden av Roland Freisler og henrettet ved henging samme dag i Plötzensee fengsel i Berlin.
Referanser rediger
- ^ Joachim Fest (1994). Plotting Hitler's Death: The German Resistance to Hitler, 1933-1945. Weidenfield & Nicholson. ISBN 0-297-81774-4.