Carl-Heinrich von Stülpnagel

tysk general under andre verdenkrig

Carl-Heinrich von Stülpnagel (født 2. januar 1886, død 30. august 1944) var tysk general og armésjef i Wehrmacht under andre verdenskrig. Mens han tjenestegjorde som militær sjef i det tysk-okkuperte Frankrike og senere sjef for den 17. arméen i Sovjetunionen under Operasjon Barbarossa ble Stülpnagel innblandet i krigsforbrytelser, tillot represalier mot sivilbefolkningen og arbeidet tett sammen med Einsatzgruppen i dens massehenrettelser av jøder.

Carl-Heinrich von Stülpnagel
Bundesarchiv Bild 183-R63893, Carl Heinrich von Stülpnagel.jpg
Født2. jan. 1886[1][2][3]Rediger på Wikidata
Berlin, Det tyske keiserrike
Død30. aug. 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (58 år)
Plötzensee, Tyskland
Hengning
Beskjeftigelse Militær, motstandskjemperRediger på Wikidata
Utdannet ved Det prøyssiske krigsakademietRediger på Wikidata
Far Hermann von StülpnagelRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske riketRediger på Wikidata
Gravlagt Hauptfriedhof FrankfurtRediger på Wikidata
Utmerkelser 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Det tyske kors i sølv, Jernkorsets ridderkors, Jernkorset av 1. klasseRediger på Wikidata
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartDen tyske keiserlige hær
Militær gradInfanterigeneral
Dømt forLandssvik
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig

Han deltok i 20. juli-attentatet for å drepe Adolf Hitler, ansvarlig for konspiratørenes handlinger i Frankrike. Etter at attentatet sviktet ble han kalt tilbake til Berlin og forsøkte å begå selvmord på veien dit, men mislyktes. Han ble stilt for krigsrett 30. august 1944 og dømt for landssvik og henrettet samme dag.[4]

Tidlig livRediger

Stülpnagel ble født i Berlin og sluttet seg til den tyske hæren rett fra skolebenken i 1904 og fungerte som stabsoffiser i første verdenskrig. Etter krigen tjenestegjorde han i Reichsheer med obersts grad i 1933. Samme år ble han utnevnt til leder av generalstabens kontakt med andre lands væpnede styrker. I 1935 publiserte han et notat der han komsammenlignet anti-bolsjevismen med antisemittisme[5] I 1936 ble han generalmajor med kommando over den 30. infanteridivisjon i Lübeck.

Den 27. ugust 1937 ble han utnevnt som generalløytnant og assisterende sjef for hærens generalstab. I 1938, etter Blomberg-Fritsch-affæren og Sudeten-krisen etablerte han kontakt med Schwarze Kapelle og avsløre den hemmelige planen for invasjon av Tsjekkoslovakia. Stülpnagel deltok i den militære opposisjonens første planer om å fjerne Hitler fra makten, men disse planene ble i stor grad forlatt etter München-avtalen.

Andre verdenskrigRediger

 
Stülpnagel i tysk-okkuperte Polen, 1941

Fra 20. desember 1940 til 4. oktober 1941 var Stülpnagel General for infanteriet og kommanderte Den 17. armé. Den 22. juni 1941 etter Operasjon Barbarossa, ledet hæren i Sør-Russland på Østfronten. Under Stülpnagels kommando seiret Den 17. armé i slaget ved Uman og kampen om Kiev

I februar 1942 ble Stülpnagel det tysk-okkuperte Frankrikes militære sjef, og i denne posisjonen fortsatte han, sammen med sin personlige rådgiver, oberstløytnant Cæsar von Hofacker å opprettholde kontakt med andre medlemmer av komplottet mot Hitler.

KrigsforbrytelserRediger

Betydelig arkiverte bevis indikerer at i løpet av hans tid som sjef for det 17. Armé og som militærguvernør i Frankrike, begikk Stülpnagel krigsforbrytelser. I Sovjetunionen godkjente Stülpnagel mange ordre om represalier mot sivile for partisavirksomhet og han samarbeidet tett med Einsatzgruppen i dens masse-henrettelser av jøder. Han formante sine soldater ikke drepe å sivilbefolkningen, men i de kaotiske tilstander ble gjort, spesielt tidlig ble gisler tatt og tilfeldige tiltak iverksatt. Han beordret sine tropper til å fokusere på jøder og ikke-kommunistiske sivile, bemerket at kommunistene var jøder som måtte tas uansett, for å

bedre kontakten med ukrainere, selv i tilfeller av ukrainsk sabotasje, ble lokale jøder straffet.[6]

20. juli-attentatetRediger

På den aktuelle dagen, 20. juli 1944, iverksatte Stülpnagel sin del av attentatet. Dette bestod hovedsakelig i at Hans Otfried von Linstow, som først ble informert om planen samme dag, skulle arrestere alle SS- og Gestapo-offiserer i Paris og fengsle dem. Men da det ble klart at attentatet var mislykket, var Stülpnagel ikke i stand til å overtale feltmarskalk Günther von Kluge til å støtte opprøret, men ble tvunget til å løslate sine fanger. Da Stülpnagel ble kalt tilbake fra Paris, stoppet han ved Verdun og prøvde å drepe seg selv ved å skyte seg i hodet med en pistol ved bredden av elven Meuse. Han lyktes bare i å blinde seg selv.[7]

Sammen med sin rådgiver ble Stülpnagel brakt til den beryktede «folkedomstolen» Volksgerichtshof 30. august 1944. Han ble funnet skyldig i høyforræderi og hengt samme dag i Plötzensee fengsel i Berlin.

PriserRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Heinrich von Stülpnagel, Munzinger IBA 00000000658, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Karl Heinrich von Stülpnagel, BNF-ID 12238092t[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Carl-Heinrich Stülpnagel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stulpnagel-carl-heinrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Correlli Barnett (red.). Hitler's Generals. Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0 297 79462 0. 
  5. ^ Bulletin, Volume 12-14 German Historical Institute in London, page 27 The Institute, 1990
  6. ^ Nazi empire-building and the Holocaust in Ukraine, Wendy Lower pages 54-55 UNC Press 2006
  7. ^ Die Wehrmacht: Eine Bilanz, Guido Knopp, p. 258
  8. ^ Fellgiebel 2000, p.337.