Ebbe Carsten Horneman Hertzberg (født 11. april 1847 i Holmestrand, død 2. oktober 1912 i Kristiania) var en norsk jurist, sosialøkonom, historiker, riksarkivar og statsråd.[3]

Ebbe Hertzberg
Født11. apr. 1847[1][2]Rediger på Wikidata
Holmestrand
Død2. okt. 1912[1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Kristiania
BeskjeftigelseJurist, sosialøkonom, historiker, riksarkivar, politiker
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Uppsala universitet
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1907)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1901)
Statsråd i Stockholm
3. april–26. juni 1884
RegjeringAprilministeriet

Hertzberg var sønn av apoteker Johan Christian Hertzberg og Inger Horneman. Han avla i 1865 examen artium. Deretter studerte Hertzberg juss og ble i 1870 cand.jur. Han fikk deretter statsstipend for videre studier ved Uppsala universitet der han studerte rettshistorie. Fra 1872 til 1873 studerte han ved Universitetet i München.

Karriere rediger

Hertzberg startet sin yrkeskarriere i Det statistiske Centralbureau, der han startet i 1871. I 1873 ble han stipendiat i lovkyndighet. Han ble i 1875 konstituert sekretær i Det statistiske Centralbureau og var fra samme år også ansatt ved Det juridiske fakultet. I 1876 gikk Hertzberg inn i diplomatiet og ble attaché ved Sverige-Norges legasjon i Paris. Allerede året etter, i 1877, ble Hertzberg utnevnt til professor i statsøkonomi og statistikk, en stilling han hadde til 1886.

I 1886 dro Hertzberg til Berlin for å få en erklæring fra den tyske psykiateren Carl Westphal. Bakgrunnen var at han så sin stilling ved universitetet truet på grunn av rykter om at han hadde hatt seksuelle forhold til menn fra arbeiderklassen. Ved å bli diagnostisert med ”conträre Sexualempfindung”, det vil si at hans tiltrekning til menn var betinget av en medfødt tilstand, håpet han å oppnå forståelse for sine handlinger og unngå oppsigelse. Westphals erklæring gjorde ikke noe inntrykk på universitetsledelsen og ledelsen mente at den medfødte tilstanden gjorde det desto viktigere å holde Hertzberg borte fra undervisningen. Hertzberg måtte gå fra sin stilling.[4] Dette er første gangen kategorien ”conträre sexualempfindung” dukker opp i et norsk kildemateriale.

Han var statsråd i aprilministeriet 1884. I årene 1903 til 1908 var Hertzberg direktør for Norges Hypotekbank. Fra 1906 var han Riksarkivar. Hertzberg gjorde en betydelig innsats for å samle norsk, rettshistorisk kildemateriale, i særdeleshet slike som angikk norsk middelalderhistorie. Han utga en flere rettshistoriske arbeider og publiserte en rekke artikler om statsøkonomiske emner. Tredje varamedlem Den norske Nobelkomite 18. mars 190231. desember 1903.

Utmerkelser rediger

Bibliografi (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 988[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ebbe Carsten Horneman Hertzberg, Norsk biografisk leksikon ID Ebbe_Hertzberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (no) «Ebbe Hertzberg» i Store norske leksikon
  4. ^ Jordåen, Runar: Fødd sånn eller blitt sånn? Prosa, nr 5, 2015.

Litteratur rediger

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 118.
  • Raimund Wolfert: Ebbe Hertzberg om homofili hos vikingene, i: Løvetann 1999, nr. 4, s. 20–22.
  • Raimund Wolfert: Ebbe Hertzberg und die „Spuren von Konträrsexualität bei den alten Skandinaviern”, i: Capri. Zeitschrift für schwule Geschichte 27 (desember 1999), s. 18–23.

Eksterne lenker rediger

  Ebbe Hertzberg – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden