Wikipedia

Dylleslekta

planteslekt
(Omdirigert fra «Dylle»)

Dylleslekta (Sonchus) er ei slekt i kurvplantefamilien.

Dylleslekta
Sonchus tenerrimus på Sicilia
Nomenklatur
Sonchus
L.
Populærnavn
dylleslekta,
dylle
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenkurvplanteordenen
Familiekurvplantefamilien
UnderfamilieCichorioideae
TribusCichorieae
Økologi
Antall arter: ca. 90
Utbredelse: Afrika, Asia, Australia, Europa, øyer i Stillehavet
Inndelt i

De fleste artene er ett- eller flerårige, middels høye til høye urter med melkesaft. I flere oseaniske øygrupper finnes det forvedede arter som vokser som busker eller små trær. Stengelen er opprett, som regel hul og noen ganger forgrenet øverst. Bladene sitter spredt og er hele, tannete eller parflikete. De øverste bladene er stengelomsluttende. Blomsterkurvene sitter flere sammen i en halvskjerm eller topp. Det er tre lag med taklagte kurvdekkblad. Blomsterleiet har ikke agner. Alle blomstene er gule tungekroner. Frukten er flattrykt med hårfnokk og ribber på hver side.[1][2][3]

Sonchus i snever betydning omfatter 54 arter som er naturlig utbredt i Afrika, Makaronesia, Eurasia og Australia. De fordeles på tre underslekter: Subgenus Dendrosonchus (19 arter) er forvedete planter i Makaronesia, subg. Origosonchus (14 arter) forekommer i Afrika, Madagaskar og Sør-Arabia, og subg. Sonchus (21 arter) er vidt utbredte urter.[4][5]

Molekylærgenetiske studier viser at Sonchus bør utvides til å omfatte omtrent 90 arter. Tidligere slekter som nå er inkludert, er Aetheorhiza fra middelhavslandene og Vest-Europa, Actites fra Australia, Embergeria og Kirkianella fra New Zealand, Thamnoseris fra Desventuradasøyene og de treaktige Dendroseris fra Juan Fernández-øyene. Prenanthes har vist seg å være polyfyletisk, og Prenanthes pendula fra Gran Canaria er flyttet til Sonchus.[4][5][6][7]

Gruppa er rikt utviklet i Makaronesia der de tidligere ble fordelt på seks slekter: Sonchus i snever betydning, Babcockia, Taeckholmia, Sventenia, Lactucosonchus og Prenanthes. De fleste er forvedet unntatt Lactucosonchus og Sonchus tuberifer. Genetiske studier viser at alle tilhører samme utviklingslinje og derfor må regnes til Sonchus.[8][9][10]

I Norge og ellers i Nord-Europa forekommer fire arter: haredylle, stivdylle, sumpdylle og åkerdylle. Haredylle, stivdylle og åkerdylle er kosmopolitiske ugras som har spredt seg til andre verdensdeler med temperert eller subtropisk klima.[1][2][3][11][12]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 654–655. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  2. ^ a b «Molkar». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 3. september 2020. 
  3. ^ a b «Sonchus». Flora of China. Besøkt 3. september 2020. 
  4. ^ a b Seung-Chul Kim, Daniel J. Crawford og Robert K. Jansen (1996). «Phylogenetic relationships among the genera of the subtribe Sonchinae (Asteraceae): evidence from ITS sequences». Systematic Botany. 21 (3): 417–432. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419668. doi:10.2307/2419668. 
  5. ^ a b Seung-Chul Kim, Christina T. Lu og Brendan J. Lepschi (2004). «Phylogenetic positions of Actites megalocarpa and Sonchus hydrophilus (Sonchinae: Asteraceae) based on ITS and chloroplast non-coding DNA sequences». Australian Systematic Botany. 17 (1): 73–81. ISSN 1446-5701. doi:10.1071/SB03019. 
  6. ^ José Antonio Mejías og Seung-Chul Kim (2012). «Taxonomic Treatment of Cichorieae (Asteraceae) endemic to the Juan Fernández and Desventuradas Islands (SE Pacific)». Annales Botanici Fennici. 49 (3): 171–178. ISSN 1797-2442. JSTOR 23728115. doi:10.5735/085.049.0303. 
  7. ^ W. Greuter (2006). «Sonchus». Compositae (pro parte majore). In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 3. september 2020. 
  8. ^ Chunghee Lee, Seung-Chul Kim, Karen Lundy og Arnoldo Santos-Guerra (2005). «Chloroplast DNA phylogeny of the woody Sonchus alliance (Asteraceae: Sonchinae) in the Macaronesian Islands». American Journal of Botany. 92 (12): 2072–2085. ISSN 1537-2197. JSTOR 4125539. PMID 21646124. doi:10.3732/ajb.92.12.2072. 
  9. ^ Seung-Chul Kim, Daniel J. Crawford, Javier Francisco-Ortega og Arnoldo Santos-Guerra (1996). «A common origin for woody Sonchus and five related genera in the Macaronesian islands: molecular evidence for extensive radiation». Proceedings of the National Academy of Sciences. 93 (15): 7743-7748. ISSN 1091-6490. PMC 38818  . PMID 8755546. doi:10.1073/pnas.93.15.7743. 
  10. ^ David Bramwell og Zoë I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 222–227. ISBN 0-85950-010-1. 
  11. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 465–466. ISBN 0-7136-7015-0. 
  12. ^ Dylleslekta i Artsdatabanken. Besøkt 3. september 2020.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dylleslekta&oldid=23289238»