Donald Blakeslee
Donald James Matthew Blakeslee (født 11. september 1917 i Fairport Harbor, Ohio – død 3. september 2008[2]) var offiser i United States Air Force. Hans karriere begynte som pilot i Royal Canadian Air Force. Han fløy Spitfire jagerfly under andre verdenskrig og ble deretter medlem av Royal Air Force Eagle Squadron. Han fløy flere kampoppdrag mot Luftwaffe enn noen annen amerikansk jagerflyver.[3]
| Donald Blakeslee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. sep. 1917 Fairport Harbor | ||
| Død | 3. sep. 2008[1] (90 år) Miami Hjertesvikt | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, flyger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
| Medlem av | 4th Fighter Group (United States Army Air Forces) | ||
| Utmerkelser | Distinguished Flying Cross Legionær av Legion of Merit Distinguished Flying Cross Air Medal Silver Star | ||
| Våpenart | United States Air Force | ||
| Militær grad | Oberst | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig, Koreakrigen | ||
Barndom og ungdom rediger
Blakeslee ble interessert i å fly etter å ha sett National Air Races som liten gutt. Med penger spart fra sin jobb i Diamant Alkali Company, kjøpte han og en venn en Piper Cub på midten av 1930-tallet. De fløy det fra Willoughby Field, Ohio. Men hans venn havarerte flyet i 1940, og Blakeslee besluttet at den beste måten å forbli flyver var å komme inn i RCAF.
RCAF og Eagle Squadron rediger
Etter trening i Canada ankom Blakeslee til England 15. mai 1941 der han ble plassert i Nr. 401 Skvadron RCAF. Skvadronen var stasjonert på Biggin Hill og fløy over Frankrike. Blakeslee fikk trolig sin første luftkamp 18. november 1941, da han skadet en Messerschmitt Bf 109 i nærheten av Le Touquet, men hevdet at hans første nedskyting var 22. november 1941 da han skadet en Bf-109 over Desvres, om lag 10 km sør for Marck. På samme oppdrag skadet han ytterligere en Bf-109 da han fløy tilbake til basen. Hans neste nedskyting kom den 28. april 1942; sannsynligvis ødela han to Focke-Wulf Fw 190.[4] Han viste seg ikke å være en spesiell god skytter, men tilegnet seg de prinsipper som gjaldt i luftkamper, og han viste seg snart å være en dyktig leder, både i luften og på bakken.
Innen sommeren 1942 var han fungerende flight lieutenant, og fikk det britiske Distinguished Flying Cross 14. august 1942. Anbefalingen lød:
- Acting Flight Lieutenant Donald James Mathew BLAKESLEE (Can.J/4551) Royal Canadian Air Force No. 133 (Eagle) Squadron, This officer has completed a large number of sorties over enemy territory. He has destroyed 1, probably destroyed 2 and damaged several more hostile :aircraft. He is a fine leader whose keenness has proved most inspiring[5]
Blakeslee fløy Mustang for første gang i desember 1943 og deretter arbeidet hardt for å få 4. FG re-utstyrt så snart som mulig med det nye jagerflyet. Han presset hardt, spesielt nå som han var blitt sjef 4. januar 1944.[6] Den 8. Air Force Command ble til slutt enige om å gi ham P-51 innen 24 timer. Blakeslee avtalte å instruere sine piloter til å «lære å fly dem på veien til målet» Den 6. mars 1944 fløy Blakeslee den første Mustang over Berlin da han eskorterte Flying Fortress og Liberator. De fløy samlet i dagslys over det okkuperte Europa under Blakeslees kommando. 4. FG ble en av de grupper med flest nedskytinger i VIII Fighter Command. De var aggressive og var veldig effektive, og den 4. Fighter-Gruppen passerte 500 nedskytinger i slutten av april 1944. På slutten av krigen hadde skvadronen ødelagt 1 020 tyske fly (550 i luften og 470 på bakken).
Neste landemerke for Blakeslee var da han ledet det første «shuttle»-toktet til Russland 21. juni 1944. Han fløy da 1 470 miles i et tokt som varte over syv timer.
Donald Blakeslee ble til slutt satt på bakken i september 1944, etter at flere flyveress fra USAAF hadde falt i kamp. Blakeslee hadde da oppnådd 15,5 nedskytinger i luften og ytterligere 2 på bakken. Han hadde fløyet over 500 operative tokt og akkumulert 1 000 timer i kampoppdrag. Barrett Tillman, som fungerte som «executive secretary» for American Fighter Ess Association, uttalte at Blakeslee hadde flere oppdrag og timer «enn noen annen amerikansk jagepilot i andre verdenskrig». Blakeslee pensjonerte seg fra United States Air Force i 1965 med obersts grad.[7] En nekrolog i The Guardian beskrev ham som: andre verdenskrigs høyest dekorerte USAAF-pilot.[8]
Blakeslee nøt svært høy anseelse blant de allierte pilotene. Det britiske flyveresset Johnnie Johnson beskrev ham som en av de beste lederne som noensinne deltok i luftkampene over Tyskland.[9]
Priser og utmerkelser rediger
Den 6. mars 1944, samme dag som Blakeslee fløy over Berlin, tildelte Dwight D. Eisenhower ham æresbevisningen Distinguished Service Cross. Senere mottok Blakeslee enda ett Distinguished Service Cross, samt 7 Distinguished Flying Crosses, 2 Silver Stars, 6 Luft-Medaljer, og den britiske Distinguished Flying Cross. Da han tjenestegjorde i Korea-krigen fikk han også Legion of Merit, enda et Distinguished Flying Cross, og ytterigere fire medaljer.
Bortgang og bisettelse rediger
Etter at han ble pensjonist flyttet Blakeslee til Miami, Florida. Blakeslees hustru Leola Fryer døde i 2005. Blakeslee døde 3. september 2008 i sitt hjem på grunn av hjertesvikt.
Den 18. september 2008 ble oberst Donald Blakeslee og hans kones aske begravet på Arlington National Cemetery. Seremonien var åpen for publikum. Jagerfly fra 4. Fighter Wing fløy over Arlington under seremonien, i det som kalles en «flyover» for å hedre den avdøde.
Referanser rediger
- ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.legacy.com/SunSentinel/Obituaries.asp?Page=LifeStory&PersonId=116963382.
- ^ Hevesi, Dennis (12. oktober 2008). «Led P-51 fighters, first to reach Berlin». San Diego Union Tribune. Arkivert fra originalen 10. januar 2020. Besøkt 12. oktober 2008.
- ^ (fee required to view full pdf of original combat reports) http://www.nationalarchives.gov.uk/documentsonline/details-result.asp?Edoc_Id=7747752.
- ^ The London Gazette: no. 35667. p. 3556. 11. august 1942. Retrieved 20089-01-08.
- ^ Fourth Mission of the Day Arkivert 30. juni 2007 hos Wayback Machine. Arkivert juni 30, 2007, hos Wayback Machine
- ^ Don Blakeslee - USAAF Arkivert 7. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Dan van der Vat (8. januar 2008). «Obituary—Col Don Blakeslee—Record-breaking and highly decorated American fighter pilot». Besøkt 9. januar 2009.
- ^ "Allied Fighter Aces of WWII" Mike Spick, Greenhill Books, London, 1997, p. 200