Diskusjon:Høyreekstremisme/Arkiv 1

Nazisme = høyreekstremisme?

Forklar hvorfor Nazisme er høyreekstremt? Og hva som kjennetegner et parti på høyresiden. --83.108.114.122 2. jul 2006 kl.12:17 (UTC)

Mange, kanskje spesielt unge mennesker, blir litt forvirra over begrepsbruken. Høyreekstremisme har ikke mer med partiet Høyre å gjøre enn Arbeiderpartiet har med venstreekstremismen. Uansett, det har i alle år vært vanlig å kalle nynazismen høyreekstrem. Ifølge Store norske leksikon er høyreekstremisme et samlebegrep på forskjellige grupperinger som står til høyre for den konservatismen som bekjenner seg til parlamentarismen. Leksikonet sier videre at det kan gjelde både nynazistiske og nyfascistiske partier. Felles for disse er en motvilje mot demokratiske systemer, en innbitt nasjonalisme og støtte til tradisjonelle verdier og ordninger. Mange høyreekstreme bevegelser, men ikke nyfascismen, er jødefiendtlige. Høyreekstreme grupper kan også stå for liberalistiske verdier og hylle eliten. Flere av disse er mot både USA og innvandring, men støtter en sterk, enhetlig stat. I USA er høyreekstremismen vanligvis sterkt rasistisk eller forfekter konservative religiøse synspunkter. Andre amerikanske høyreekstremistiske krefter blander ytterliggående individualisme med vold og er sterkt i mot regjeringa i Washington. Den høyresekstremistiske Peronismen i Argentina har trekk både fra høyre- og venstreorienterte grupper og er vanskeligere å plassere. Det er for øvrig en mengde eksempler på grupperinger i forskjellige land i leksikonet. Og eksempler på de verdiene de står for. Nynazismen er altså høyreekstrem. Nazismen også. NB! Dette er sitert fritt fra Store norske leksikon og skulle derfor ikke bryte med opphavsretten eller beskyttelsen av teksten der. Wolfmann 2. jul 2006 kl.17:00 (UTC)

Uansett må en slik definisjon bli fullstendig feil ut fra det vanlige mennesker legger i begrepene høyre- og venstresiden i politikken. Den helt alminnelige oppfatningen er at høyresiden står for kapitalistiske verdier, mens venstresiden står for sosialistiske verdier. Nazismen definerte liberalisme som en fiende, og de definerte seg selv som sosialister. De var også nasjonalister og hadde typiske kollektivistiske trekk (den ariske rase som overordnet). De så på privat eierskap som en nødvendig uting i en overgangsfase, men med sterk statlig styring.

Nynazisme antas å ha mange av nazismens karaktertrekk (i særlig grad nasjonalisme). Det har vært (og er) politisk viktig (korrekt) å markere størst mulig avstand til nynazismen. Det kan derfor være sannsynlig at den sosialistiske siden har oppfunnet betegnelsen høyreekstremisme om nynazismen (på samme måten som det var viktig for enkelte kommunistiske stater å markere at de var demokratiske, f.eks. DDR). --Friman 3. jul 2006 kl.11:39 (UTC)

Jeg forstår hva du mener, men tror det du skriver, nettopp er en av de viktigste årsakene til å forklare begrepene i wikipedia. Her er det nemlig flere definisjoner ute og går, og litt ulik bruk, selv om det er vanligst å mene nynazister når en snakker om høyreekstremister. Dessuten er venstresiden og høyresiden ikke helt det samme som venstreekstremisme og høyreekstremisme selv om elementer går igjen. Det er flere som misforstår og feiltolker og også noen som ikke liker at høyreekstremisme omfatter forskjellige grupper. Liberalister, konservative og reaksjonære som holder seg innenfor demokratiet kalles vanligvis ikke høyreekstremister, mens ytterliggående, militærorientere frihandelstradisjonalister, som det tidligere Pinochet-regimet i Chile, kunne kalles det. Fordi du er så engasjert, foreslår jeg at du sjekker med fire-fem, helst norske eller skandinaviske oppslagsverk og redegjør for bruken av begrepene. Skriv gjerne en poengtert linje om at det er flere definisjoner og om vanlig bruk (se forøvrig höger-vänster-skalan og ekstremhöger). En trøst er kanskje at anarkister av flere blir karakterisert som venstreekstremister sammen med kommunister, selv om disse gruppene også kan være forskjellige. For å oppsummere: Sjekk ordbøker og skriv et kort sammendrag med riktig(e) definisjoner. Ta gjerne med det om kapitalisme og sosialisme. Det blir bra. Lykke til! Jeg gleder meg til å lese resultatet!

PS1. Jeg hadde forresten noe av det samme problemet med definisjonen av billedkunst der enkelte wikipediaskribenter tviholdt på sine private definisjoner og mislikte etablerte forklaringer og vanlig bruk. Populæretymologi kan være morsomt, men passer kanskje ikke fremst i en leksikonartikkel?

PS2. En privat løsning for å unngå misforståelser, er selvfølgelig å ikke bruke vanskelige eller tvetydige ord som kan feiltolkes eller provosere. Istedenfor å snakke om høyreekstremisme kan en si kristenkonservative, nyfascister, peronister, liberalister, donaldister eller hva det enn er en vil si. ‘’

Wolfmann 3. jul 2006 kl.15:36 (UTC)

Ja, sjekk sv:Högerextremism og andre utenlandske sider selfølgelig! Wolfmann 3. jul 2006 kl.15:45 (UTC)

Bare et lite tillegg om ovenstående PS1: Diskusjoner om andre oppslagsord har selvfølgelig ingenting å gjøre med jobben vår her. Vi skal finne gode definisjoner på høyreekstremisme uten å referere til andre, uvedkommende diskusjoner. Jeg beklager overfor de billedkunstdebattantene som måtte føle seg såret. Det var forresten en fin og nyttig diskusjon. Jeg lærer og lærer. Wolfmann 3. jul 2006 kl.20:14 (UTC)

Hm, definisjonen av billedkunst er vanskelig da det er i allefall 3 definisjoner av denne. Den mer eller mindre historiske bruken som er en avgrenset billedflate, den angloamerikanske som er visual arts og tenderer til å være all kunst som ikke flytter seg og en lokal variant som er mer politisk betinget og hvor begrepet er så utvidet at det er litt vanskelig å se hvor det slutter. Jeg mener å huske at noe av bakrunnen for noen av de offentlige utredningene som utvidet begrepet var økonomisk motivert, blant annet skulle vel sport inn i kulturbegrepet og kunsthåndverk inn i billedkunst.

Høyreekstremisme er vel tilsvarende vanskelig da det referer til "høyre" men lever litt i sin egen verden. Høyreekstremisme er til høyre for venstreekstremisme, men hvor dette befinner seg i forhold til «normale» partier i en høyre-venstre akse i politikken kan en jo lure på. Som Wolfmann skriver ovenfor så er det mange variasjoner og noen av de deler begrepsapparat med venstreekstreme organisasjoner.

Generelt tror jeg det er lite lurt å introdusere eksempler som ikke hører til i samme kontekst, da det er lett å dra med seg holdninger og motiver inn i en annen debatt. — Jeblad 3. jul 2006 kl.20:30 (UTC)

Ja, å trekke inn debatten om definisjoner og bruken av ordbøker fra billedkunstdiskusjonen passa ikke inn her. Jeg mente det som et eksempel på en tilsvarende problemstilling, men jeg skulle selvsagt ikke nevnt den. Det kan lett misforstås. Så jeg angrer, beklager og lover å ikke gjenta det. Wolfmann 3. jul 2006 kl.20:50 (UTC)

Hører ikke Norges Nasjonalsosialistiske bevegelse til på venstresiden i politikken? Det er en sosialistisk bevegelse. Den kan selvfølgelig ikke sammenlignes med ekstreme sosialister slik som RV, men den hører innenfor venstresiden av norsk politikk. Jeg tror nok at høyreekstremisme og venstreekstremisme er gale begreper å bruke når man gir eksempler på slike partier. 82.134.108.166 3. jul 2006 kl.21:06 (UTC)

Jeg kan igjen bare refere til etablert bruk av begrepene. Sjekk oppslagsverk, for eksempel referansen til Store Norske Leksikon øverst på denne sida. Men det ligger selvsagt mye politisk krutt i disse begrepene. Sjøl husker jeg særlig de ultraliberale tenåringene som stadig snakket om kommunazismen på 1980-tallet. Språket forandrer seg stadig. Gøy, og litt overraskende, at dette engasjerer og provoserer så mange. Bare skriv direkte inn i artikkelen på en kort og klargjørende måte. Men sjekk litt rundt så ingen begrenser definisjonen til egen høyttenkning og ønsker, men holder seg til vanlige definisjoner ;) Wolfmann 3. jul 2006 kl.21:15 (UTC)

Tror uansett at denne diskusjonssiden er høyst påkrevd. Tilsvarende diskusjon har åpenbart funnet sted på andre lands wiki. F.eks Svensk , Engelsk med 3 ekstra arkivsider, Tysk. Det må være riktig å tllføye et eget avsnitt om «Kritikk av definisjonen» e.l. --Friman 6. jul 2006 kl.00:04 (UTC)

Det ble veldig mye «noen» og «enkelte». I tillegg ser det nå ut som høyreekstremisme blir forsøkt redefinert til venstreekstremisme og det tror jeg ikke holder. Kan mye av diskusjonen være på bakgrunn av at en ser på enkelte smale forhold ved politikken og så definerer en politisk tilhørighet utfra hva som er ønsket/uønsket? For meg virker det som om partier på høyresiden aktivt ønsker å definere seg vekk fra disse partiene, på samme måte som en del sosialistiske partier ønsker å definere seg vekk fra en del uttrerte diktaturstater i Asia. — Jeblad 7. jul 2006 kl.06:38 (UTC)

Her må man først definere høyre-venstre aksen i norsk politikk. Høyresiden i norsk politikk er kapitalistisk. Liberalister blir også definert til høyre på den politiske aksen, selv om disse burde være i sentrum. Når det gjelder nasjonalsosialister og andre ekstremister, så hører disse ikke til verken langt til høyre eller langt til venstre på den klassiske aksen. De er verken superkonservative kapitalister eller revolusjonærende sosialister. Man må derfor ha flere akser for å beskrive partier med meninger som ikke hører til høyre-venstre aksen. Et mer moderat parti som også vil skli litt ut på en tilsvarende liste er Kristelig Folkeparti. Dette partiet har særinteresser som beskriver partiet mye mer enn hva den tradisjonelle høyre-venstre aksen tilsier. En del mener at Kristelig Folkeparti er ekstremt. For eksempel når det gjelder alkoholpolitikk. Selv om KrF befinner seg litt til høyre på den klassiske venstre-høyre aksen, så mener selv ikke motstanderne av KrF sin alkoholpolitikk at KrF defineres som høyreekstremisme. 82.134.108.166 10. jul 2006 kl.22:56 (UTC)

Jeg beklager på forhånd den krasse ordbruken i dette debattinnlegget, men jeg blir sint. Dette er noe av det dummeste jeg har sett blitt gjort med en artikkel på wikipedia noensinne, det er ikke grunnlag for å skrive at det er "reist kritikk" av betegnelsen høyreekstremisme bare fordi noen tilfeldige wikipedianere kritiserer det. Det er tusenvis av høyre-venstre-akser du kan tegne opp, og litt synsing om hva "folk flest" oppfatter som høyre-venstre er irrelevant. Alle vet hva slags grupper man snakker om når man bruker høyreekstremisme, og alle vet hvem som er venstreekstremister. Wikipedia har ikke noe med å prøve å omdefinere et begrep, vi skal skrive om begrepet og hva det innebærer. Jeg siterer fra Friman: «Det har vært (og er) politisk viktig (korrekt) å markere størst mulig avstand til nynazismen. Det kan derfor være sannsynlig at den sosialistiske siden har oppfunnet betegnelsen høyreekstremisme om nynazismen (på samme måten som det var viktig for enkelte kommunistiske stater å markere at de var demokratiske, f.eks. DDR).» Det lyser så åpentbart fram for meg at Friman har en politisk agenda i å kritisere begrepet fordi han assosierer seg med den tradisjonelle "høyresiden" i politikken, og selvsagt ikke vil assosieres med høyreekstremister. Å trekke opp av en hatt at "høyreekstremisme" er noe oppfunnet av sosialister får han heller dokumentere. Avsnittet om kritikk av begrepet bør FJERNES hvis det ikke får anerkjente kildehenvisninger som kan backe opp dette. JEG ER MØKKA LEI AV AT WIKIPEDIA BLIR BRUKT TIL Å FREMME EN POLITISK AGENDA, både på venstresiden og høyresiden. Skriv en blogg istedet, hvis dette er målet ditt. Og just for the record kan jeg si at jeg personlig definerer meg på høyresiden i det politiske landskapet, og derfor ikke har noen sosialistisk agenda eller noen annen agenda enn å lage et skikkelig leksikon som nettopp inneholder leksikalsk informasjon, og ikke surmulende sutring om etablerte begreper. Kjetil Svenheim 9. jul 2006 kl.00:07 (UTC)

Tilsvarende diskusjon om det samme tema pågår på andre lands wiki. --Friman 9. jul 2006 kl.01:36 (UTC)

Det gjør det ikke mer riktig. Kjetil Svenheim 9. jul 2006 kl.12:58 (UTC)

Jeg tror det er veldig viktig at ikke slike begreper utarter til synsing og original research. Bruken av begrepene er nokså entydig knyttet til en del partier og hvis en skal endre denne tolkingen så trenger en bunn solide referanser og ikke hva enkeltbrukere måtte mene, hverken i den ene retningen eller en annen. Å redefinere 80% eller mer av grupepringer som normalt plasseres som høyreekstremisme inn i et slags utvidet begrep for venstreekstremisme uten å ha en grundig dokumentasjon vil ganske fort reise en spørsmål om objektivitet. — Jeblad 10. jul 2006 kl.23:04 (UTC)

Debatten omkring bruken av høyreekstremisme-begrepet er velkjent, og bør absolutt kunne vises til i en artikkel om høyreekstremisme. Det er jo ikke til å stikke under en stol at begreper som "høyreekstrem" ofte har blitt brukt over en lav sko, for eksempel om FrP og Demokratenes innvandringspolitikk. Men jeg er enig med Jon Erling Blad i at det som står her trenger å bli underbygd med referanser, slik at det ikke blir brukernes personlige synsing som framføres. Linuxboksen

Andre oppslagsverk er ikke fasiten

Fordelen med Wikipedia er at det er mange som leser og redigerer artiklene, og at artiklene derfor over tid kan bli mest mulig korrekte. I Store norske leksikon og andre oppslagsverk er det et fåtall mennesker som bestemmer definisjonen av forskjellige ord. Det er uheldig dersom disse oppslagsverk skal funksjonere som en fasit på hva som er korrekt. Ofte er også oppslagsverkene motstridende i sine definisjoner. Den korrekte definisjonen av ordet ”høyreekstremisme” må være noe som er ekstremt ”høyre”. Først må ”høyre” defineres og deretter er høyreekstremisme mer eller mindre gitt. At det har etablert seg en sedvane for å kalle enkelte politiske retninger for høyreekstreme, er ikke tilstrekkelig til å gjengi det som en sannhet, selv om det skulle stå i Store norske leksikon. Dette må begrunnes. Det ligger i ordet høyreekstremisme at det er noe ekstremt høyre. Diskusjonen må bli hva som er ”høyre” og hva som er høyre-venstre-aksen. I artikkelen er høyre-venstre aksen definert ut fra graden av voldsbruk; noe som er feil.--82.75.23.61 24. sep 2006 kl. 21:16 (UTC)

Jeg er enig i at wikipedia har den fordelen at artiklene gjennom dugnad kan bli mer korrekte og oppdaterte enn hva som er tilfelle i enkelte andre leksika. Samtidig er det dessverre sånn at noen artikler fullstendig domineres av personer som har stort engasjement, men ikke alltid er like godt informert eller som bruker wikipedia til å fremme sitt eget, ofte omstridte syn. Dette gjelder særlig kontroversielle temaer som religion, politikk og pågående hendelser i nyhetsbildet. En fullt ut nøytral og objektivt korrekt artikkel er i mange tilfeller selvfølgelig umulig å oppnå. Det vil alltid være nyanser eller andre viklinger som ikke kommer med. Jeg synes likevel en i størst mulig grad skal refere forskjellige syn i omstridte saker. Etymologi, det vil si læren om ords opprinnelse, kan i mange tilfeller forklare mye, men det er like viktig å se på hvordan ord brukes. Betydninger av ord forandrer seg over tid, fra land til land og i ulike miljøer. Det gjelder også høyreekstremisme. Derfor må en i en slik artikkel ikke la folkeetymologien ta helt overhånd og la noen stemmer radere ut for eksempel etablert meningsinnhold. Høyreekstremisme må altså forklares ut fra bruken av ordet, selv om en kanskje misliker de betydningsvariantene som forekommer. Det betyr at artikkelen må fortelle om ulikt meningsinnhold over tid, i forskjellige miljøer osv. Jeg kan ikke skjønne at noen er så redde for dette ordet og ikke våger å fortelle sannheten. Og sannheten er at betydningen av ordet skifter og at noen irriterer seg over det. Andre ord som er i ferd med å skifte mening er mange, for eksempel forfordele, lødig, bjørnetjeneste osv. Og tenk hvis du skulle forklare følgende sammensatte ord med samme skråsikre enkelthet som du dissikerer høyreekstremisme: Brannbil, konebil, lastebil. Brannens bil? Brannslukningsbil? Konas bil eller bil for å slukke kona eller frakte henne, kanskje. Språket er morsomt og rikt og i stadig endring. «At det har etablert seg en sedvane for å kalle enkelte politiske retninger for høyreekstreme, er ikke tilstrekkelig til å gjengi det som en sannhet, selv om det skulle stå i Store norske leksikon.» holder altså ikke. Du blander meningsinnhold med lyd og oppbygging, og du blander ønsket innhold med etablert bruk. Alle ord er jo konvensjoner og heter det de heter. Skriv om endringen i betydningsinnhold, uenigheten og kritikken. Det er ikke verre. Men ikke ta bort vanlige ordforklaringer du ikke liker. Misforståelser er til for å oppklares, og vanlige misforståelser bør derfor nevnes. Og definisjoner kan godt diskuteres i selve artikkelen hvis det gjøres enkelt og ryddig. Mener jeg. Lykke til! Wolfmann 24. sep 2006 kl. 22:57 (UTC)

Bare for orden skyld: Jeg er helt enig med bruker:Kjetil Svenheims innlegg tidligere på denne diskusjonssida. Jeg synes dessuten seksjonen «Kritikk av betegnelsen» kanskje forvirrer mer enn den oppklarer. Jeg er likevel så lat at jeg overlater til andre og stramme inn og ryddde opp. Wolfmann 24. sep 2006 kl. 23:10 (UTC)

Lipset + litt etymologi

Jeg er enig i at begrepet høyreekstremisme er problematisk. Det henger sammen med at selve høyre-venstre begrepet har skiftet betydning og brukes på svært forskjellige måter. Faktisk var høyre i økonomisk forstand opprinnelig proteksjonister, mens Adam Smith og liberalistene (merk forøvrig at selv begepet liberalisme etterhvert er problematisk, da det i USA brukes om de som ønsker MER velferdsstat, mens de konservative ønsker mer fritt marked) ble regnet for venstre. Høyresiden ble regnet for tilhengerne av det gamle samfunn, mens venstresiden var mer moderne og mer tilbøyelig til å ønske demokratisering. Høyresiden var monarkister, mens venstresiden i større grad ønsket republikk. Skal man forstå begerepens utvikling, så bør man ta en titt på hvordan Seymour Martin Lipset brukte det.Han tok utgangspunkt i at høyre/venstre opprinnelig har sitt utgangspunkt i sosiale klasser, noe som forklarer at arbeiderdominerte partier etterhvert ble plassert til venstre. Ut fra dette kommer han faktisk fram til at fascismen må klassifiseres som SENTRUMs-ekstremisme!! Forklaring følger på engelsk under (tatt fra en nettside):

Seymour Martin Lipset’s Political Man: The Social Bases of Politics. (1960) provided the leadingpost-war sociological model of the relation between the middle classes and fascism. Like Parsons Lipset considered fascism to represent an essentially middle class protest against bigscale capitalism and socialism and big unions. But his argument goes well beyond this conclusion. Through a detailed political and sociological examination of the various movements, parties, and regimes hitherto defined as ‘fascist’ Lipset questioned the validity of applying this label to many of them.

According to him, since the French Revolution, parties of the Right, Center, and Left, have possessed clearly defined class characteristics.

"If we look at the supporters of the three major positions in most democratic countries, we find a fairly logical relationship between ideology and social base. The socialist left derives its strength from manual workers and the poorer ruralstrata; the conservative right is backed by the rather well-to-do elements - owners of large industry and farms, the managerial and free professional strata- and those segments of the less privileged groups who have remained involved in traditionalist institutions, particularly the Church. The democratic center is backed by the middle classes, especially small businessmen, white-collarworkers, and the anticlerical sections of the professional classes". (SeymourMartin Lipset, Political Man: The Social Basis of Politics, pp. 133-34.)

But Lipset also included the suggestion that each of these three major social and ideological stratum contains both ‘democratic’ and ‘extremist’ political expressions, and that these extremist ideologies and groups can be classified and analysed in much the same terms as democratic groups.

Extremists are characterised by Lipset by their rejection of the democratic methods and their tendency to set up totalitarian systems based on the take-over of power by elites from the various individual social strata. A close study of what he calls individual manifestations of fascism in various countries requires an acceptance that while all of them are ‘extremist,’ they still represent three different social strata and their corresponding ideologies.

Thus there is a fascist extremism of the Right (the rich - Horthy, Dollfuss, Salazar, the pre-Nazinationalist movements of the Weimar Republic), a fascist extremism of the Center (middle class- most particularly National Socialism, because Lipset regarded Italian fascism and Falangismas mixed fascisms of the Right and Center), and an extremism of the Left (working class - with Peronism as its only example). ‘True’ fascism is therefore an extremism of the ‘middle strata’,located by Lipset between the two poles of socialism and conservatism. Defined thus, Nazism becomes an extremism of the ‘centre’ and a rare true form of fascism. Oddeivind 13. feb 2007 kl. 11:29 (CET)

Flott! Du må gjerne lage et kort sammendrag, tre-fire linjer, på norsk og legge til under høyreekstremisme eller høyre og venstre#Høyre og venstre i politikken. Ellers er det selvfølgelig viktig å merke seg at norske ord og begreper ikke alltid har likt betydningsinnhold som tilsynelatende like eller tilsvarende ord i andre språk. Enkelte bidragsytere på norsk wikipedia, særlig de unge, har en tendens til å oversette ukritisk ord for ord fra særlig engelsk. Andre forklarer ord slik de skulle ønske at de ble brukt. Det gjelder blant annet høyreekstremisme. Det kan være morsomt, men forvirrer som regel mer enn det oppklarer. Wolfmann 13. feb 2007 kl. 13:31 (CET)

Kan kanskje se på det neste uke, akkurat denne uka her så har jeg mye å gjøre. Oddeivind 13. feb 2007 kl. 21:39 (CET)

Jeg er enig i at betegnelsen høyreekstremisme har gått inn i språket selv om den kanskje er misvisende. Imidlertid foreslår jeg at den avsluttende linjen om at "høyrrekstreme regimer tradisjonelt har støttet en brutal kapitalisme" fjernes eller utstyres med en "referanse mangler". Nettopp på grunn av det sosialistiske aspektet ved tidlig fascisme/nazisme og for å unngå å måtte forklare hvordan f.eks. Kina har gått fra venstre-til høyreekstremisme.

God ekstern lenke?

Følgende nettside er på engelsk og ikke oppdatert etter 2000, men ser ut til å gi en god oppsummering av høyreekstreme bevegelser i Norge fram til da. Kasnkje den skal føyes inn under ==Eksterne lenker==?

• Om antisemittisme og nynazisme i Norge fram til 2000 (på engelsk) Wolfmann 3. sep 2007 kl. 17:13 (CEST)

Kategorier

Foreslår at man legger til Kategori:Politisk språk som brukes om omdiskuterte begreper. Man bør også gjøre artikkelen mer nyansert ved å fjerne omtale av personer som uttaler seg skeptisk til innvandring som enten nasjonalister eller rasister. Jeg har ovenfor nevnt Lipsets bruk av begrepene høyre, venstre og sentrum med utgangspunkt i sosiale klasser, noe som vel ligger nært den opprinnelige bruken av begrepene. --Oddeivind 17. nov 2007 kl. 18:40 (CET)

Låsing

Siden har vært låst for redigering siden slutten av 2006, på tide å åpne den igjen? Plommespiser 13. mar 2010 kl. 14:51 (CET)

Liberalisme

Jeg håper noen kan skrive inn at liberalister gjerne ser på høyre/venstre-aksen som en linje fra full stat (venstre) til null stat (høyre). På forhånd takk Eisfbnore 28. mai 2010 kl. 10:59 (CEST)

Fascisme/nazisme = venstreekstremisme

Kjennetegnet på venstresiden er jo at de ønsker en sterk stat, mens høyresiden ønsker frihet og en svak stat. Fascistene er jo, i likhet med kommunistene, mot frihet og for en sterk stat. Derimot vil jeg si at anarkistene er venstreekstremister, siden de er mot staten og for enkeltindividets frihet til å bestemme over eget liv og egen eiendom. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av [[Bruker:{{{1}}}|{{{1}}}]] ([[Brukerdiskusjon:{{{1}}}|diskusjon]] · [[Special:Contributions/{{{1}}}|bidrag]]) (Husk å signere dine innlegg!)

Tror du misforstår bakgrunnen for begrepene "høyre" og "venstre" i politikken. Begrepene ble først tatt i bruk i den franske nasjonalforsamlingen under den franske revolusjon. De kongetro ble da omtalt som "høyre", mens republikanerne var "venstre". Begrepet ble etterhvert knyttet til ulike sosiale grupper, de dominerende lagene ble omtalt som "høyre", mens de lavere lagene ble kalt "venstre". Siden svært få hadde stemmerett var det til å begynne med ikke "bunnsjiktet" i befolkningen som ble omtalt som "venstre", men ofte grupper som "borgerskapet", mens adelen ble omtalt som "høyre". Høyresiden ønsket da proteksjonisme, mens venstresiden sto for frihandel. Seinere når alle fikk stemmeretten, ble borgerskapet og de dominerende lagene i befolkningen omtalt som "høyre", mens de lavere lagene, med industriarbeidere som en stor gruppe, ble omtalt som "venstre". Siden fascistene støttet de dominerende lagene og sto for forakt for svakhet og kamp mot den arbeiderdominerte sosialismen ble den oppfattet som den ekstreme høyresiden. Odd Eivind 10. nov 2010 kl. 13:02 (CET)

Synsing

Denne artikkelen bærer preg av synsing, og inneholder ikke en eneste referanse til forskning eller vitenskapelig arbeid omkring temaet. Artikkelen bør nyskrives og belegges med referanser. Som et utgangspunkt kunne man for eksempel tatt den engelske artikkelen om begrepet:

Far right, extreme right, hard right, radical right, and ultra-right are terms used to discuss the qualitative or quantitative position a group or person occupies within right-wing politics. The terms are often used to imply that someone is an extremist. The terms have been used by different scholars in somewhat conflicting ways.

http://en.wikipedia.org/wiki/Far-right Linuxboksen 28. jul 2011 kl. 12:23 (CEST)

Ikke enig i at artikkelen trengs nyskrives. Keanu 28. jul 2011 kl. 13:03 (CEST)

Artikkelen bør uansett åpnes for redigering slik at innholdet kan redigeres og kildebelegges. Hvorfor er artikkelen låst? Linuxboksen 28. jul 2011 kl. 13:25 (CEST)

Jeg vet ikke, men kan tenke meg at den er låst fordi det er har vært en del vandalisme fra høyreekstreme og andre som prøver å forvrenge virkeligheten. Dersom du har forslag til referanser så kan du oppgi dem her. Fremlegg da også ut utvalgte sitater fra kildene, ikke bare en liste over vilkårlige artikler eller bøker. Keanu 28. jul 2011 kl. 13:29 (CEST)

Jeg har allerede sagt at jeg mener artikkelen holder en altfor lav standard og er full av synsing og udokumenterte påstander. Enten må administratorene selv gjøre jobben med å skaffe referanser og dokumentere alle de løse påstandene og koblingene/assosiasjonene som gjøres i artikkelen (inkludert de siste endringene der kritikere av islam og tilhengere av såkalt "monokulturalisme" har blitt puttet inn i definisjonen, bare for at definisjonen også skal passe til Breiviks politiske ytringer), eller så får man åpne opp for redigering slik at også andre kan delta i opprydningen. Linuxboksen 28. jul 2011 kl. 13:39 (CEST)

Bare en ørliten påminnelse om forsiktighet med å bruke engelsk tekst for å definere norske enkeltord; oftest er det greit samsvar, og oversettelser kan oppklare forvirring og krangling om nyanser i meningsinnholdet, men det er også mange tilfeller av viktige betydningsforskjeller i de to språkene. Et morsomt eksempel er selvsagt billion på engelsk og billion på norsk :-) Levende språk er alltid i forandring, og veletablert, «korrekt» meningsinnhold vil over tid vike plassen for nye betydninger. Det klassiske eksemplet her er betydningsendringen av ordet neger på norsk. Synes uansett vi fortsatt skal bruke de vanligste definisjonene på norsk, gjerne med referanser, og eventuelt forklare betydningsforskyvninger av ord så forståelig, presist og entydig vi kan. En innledning bør være kortfattet men samtidig fyllestgjørende. Og språket bør være enkelt. Dette handler om kommunikasjon, formidling og informasjon. Sier lykke til til Linuxboksen og andre! ;-) Wolfmann 28. jul 2011 kl. 15:14 (CEST)

Et vektig og godt innlegg Wolfmann! Jeg ser forøvrig at artikkelen er låst opp for at alle etablerte brukere kan redigere den. Artikkelen mangler masse kilder, så jeg tror at her er det viktig at man får ryddet opp i dette og får på plass mer presisjon. Bare det å definere det som «befinnende seg politisk lengst til høyre» er ganske håpløs. Hva er lengst til høyre? Er anarkokapitalisten Murray N. Rothbard til høyre eller venstre for nazisten Hitler. Hva med kommunistene Stalin/Lenin/Pol Pot/Mao ad nauseam. Ser man på innholdet i politikken er førstnevnte rake motsetninger på de fleste områder som de sistnevnte. Mens de to siste begge er kollektivister, staten står over enkeltindividet, benytter konsentrasjonsleire, dreper sin egen befolkning for et eller annet common good etc. så har førstnevnte tatt individets rettigheter helt ut i den andre ekstremiteten (staten har ingen rett til å tilrøve seg voldsmonopol). En bedre forklaring gis i en:World smalest political quiz en disse enkle fordummende høyre-venstre-kategoriseringene. Slik høyre-venstrekategorisering blir veldig fort menings- og innholdsløs og duger ikke som en definisjon i et leksikon. Nsaa 28. jul 2011 kl. 23:07 (CEST)

Anders Behring Breivik

Jeg la inn et avsnitt om Anders Behring Breiviks høyreekstremisme kildelagt med referanser. Som det grelleste eksemplet på et høyreekstremt «fenomen» i Norge etter andre verdenskrig er det overraskende at han ikke er nevnt her tidligere. Wolfmann (diskusjon) 1. mai 2012 kl. 10:35 (CEST)

Nazismen og høyre-venstre-aksen

Ser at nazismen er ført opp som et eksempel på høyreekstremisme. Politikken deres lå visstnok heller nærmere sentrum/sentrum-høyre. Det som står sterkt i slike ideologier er «oss mot dem», der «dem» i nazistenes tilfelle var «jødiske kapitalister». Slikt syn på folket som en enhet er ikke noe typisk, høyreorientert trekk. Det fins igjen i sosialismen og kommunismen også. Nazistene gav spark både mot høyre og venstre. Totalitarisme tilhører dessuten verken høyre- eller venstresida. En måte å behandle totalitarismen på er ved å legge inn en akse til mellom det totalitære og det liberale. Et eksempel på dette er The Political Compass, der ideologier plasseres i et koordinatsystem med en høyre-venstre-akse og en liberal-totalitær-akse. Her plasseres Hitlers ideologi som sentrumsorientert og totalitær. 83.109.102.211 3. mai 2012 kl. 19:31 (CEST)

Jeg tror jeg forstår hva du mener, men poenget har blitt diskutert her før. Vi holder oss til vanlig (allment akseptert og utbredt) begrepsbruk, selv om den kan virke forvirrende, unøyaktig eller bryte med hva grupper mener er «egentlig» korrekt. Wikipedia forsøker ikke å forandre ord, men «nøytralt» gjengi normal bruk, Eventuelt kan en diskutere begrepet og meningsinnholdet i en egen kommentar i artikkelen. Det er gjort i en seksjon mot slutten. Og ord kan skifte betydning over tid, selvsagt.  ;-) Wolfmann (diskusjon) 3. mai 2012 kl. 20:49 (CEST)

Til kritikk av betegnelsen

Har tilføyd litt historikk, lagt til et avsnitt under "Kritikk av..." samt noen referanser, og dessuten fjernet "liberalistisk" i tittelen. Det siste bl.a. fordi liberalister ikke "mener det [begrepet h., min bem.] ikke passer som betegnelse for nynazisme, fascisme og nasjonalisme, men kun for nykonservatisme og liberalisme." Kritikken er altså ikke bare liberalistisk.Pål Jensen (diskusjon) 15. sep 2012 kl. 11:09 (CEST)

Dårlig artikkel

Denne artikkelen er skrevet av en eller annen liberalist, og den representerer bare liberalistenes syn på dette. Se for eksempel denne teksten: Dette blir begrunnet med at fascistiske ideologier synes å stå mye nærmere kommunismen, særlig i synet på staten og individet. Den politiske venstresiden har tradisjonelt stått for sosialisme og et sterkt statsapparat, mens høyresiden oppfattes å stå for kapitalisme og personlig frihet. Nazistene betegnet dessuten selv sin politikk som sosialistisk, og både nazismen, fascismen og nasjonalismen ønsker sterk statlig styring og mindre individuell frihet. «Sterkt statsapparat»?! Dette stemmer da ikke. Sosialismen var jo en reaksjon på de daværende kapitalistiske diktaturene! «Personlig frihet» blant høyresiden? Jeg vet da utmerket godt at folk på høyresida prøver å fremstille det slik. Det man på høyresida mener med personlig frihet, er snakk om «frihet» som går utover andre - for eksempel retten til å holde slaver, som er en sentral del av liberalismen, slik den ble utformet av John Locke. Men folk på venstresida har derimot andre oppfatninger av frihet. Som for eksempel frihet fra slaveri, og frihet for alle til å ha like muligheter, religionsfrihet, seksuell frihet osv. Påstanden om at det ligger nærmere kommunismen i synet på staten og individet blir ekstremt rar; mens kommunister ønsker et statsløst samfunn, er hovedideen bak fascismen at staten skal være allmektig, individet er intet, og fascismen legger sterk vekt på individets plikter overfor staten.

«Ordet høyreekstremisme er antagelig nyere enn fenomenet. Aftenposten, dengang organ for partiet Høire, brukte høyreekstremister første gang 25. november 1946». Kan godt være sant. Men noen referanse ser jeg ikke. Og skrev man det som «Høire» i 1946? Eller hadde man gått over til «Høyre»?

«Nazistene betegnet dessuten selv sin politikk som sosialistisk, og både nazismen, fascismen og nasjonalismen ønsker sterk statlig styring og mindre individuell frihet.» De definerte ikke politikken som sosialistisk, men som nasjonalsosialistisk. Et fellesskap mellom folk av samme rase. Der er det en betydelig forskjell. Å si at «nasjonalismen» ønsker sterkt statlig styring og individuell frihet er også en veldig generaliserende påstand. Nasjonalisme er vel en av de bredeste ideologiene som finnes. Nasjonalister er svært forskjellige både når det gjelder syn på økonomi, demokrati og mye annet. Nasjonalisme kan være alt fra å være glad i landet sitt til å være nazist. Ser heller ikke hva dette har med sosialisme å gjøre - Karl Marx sine teorier om fremmedgjøring av arbeiderne og hans kritikk av både kapitalismen og staten handlet jo nettopp om frihet og individuelle rettigheter! Sosialisme handler overhodet ikke om sterkt statsapparat - hvis man tror at det er slik, kan man lese seg opp på sosialisme, for da har man tatt grundig feil. Sosialisme betyr jo at arbeiderne styrer produksjonsmidlene. Jeg ser overhodet ikke hva dette har med sterk statlig styring å gjøre. --Te og kaker (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 21:44 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Høyreekstremisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.forskning.no/artikler/2011/juli/294284/print
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110911200020/http://www.jobbik.com/hungary/3015.html til http://www.jobbik.com/hungary/3015.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20121130002421/http://www.antirasistisk-senter.no/hoeyreekstremisme-i-norge.5051366-98689.html til http://www.antirasistisk-senter.no/hoeyreekstremisme-i-norge.5051366-98689.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140827003244/http://www.profetensummah.com/islamsk-lovgivnin/ til http://www.profetensummah.com/islamsk-lovgivnin/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jul. 2017 kl. 23:08 (CEST)

Fjernet tekst

Denne teksten var riktig å fjerne pga essaypreg/OR, men noen av poengene kan være OK dersom det belegges i seriøse kilder og skrives ut på en seriøs måte:

---

Kritikk av betegnelsen

Enkelte har kritisert bruken av begrepet høyreekstremisme og mener det passer som betegnelse for nynazisme, fascisme og nasjonalisme, men ikke for nykonservatisme og liberalisme. Dette blir begrunnet med at fascistiske ideologier synes å stå mye nærmere kommunismen, særlig i synet på staten og individet. Den politiske venstresiden har tradisjonelt stått for sosialisme og et sterkt statsapparat, mens høyresiden oppfattes å stå for kapitalisme og personlig frihet^{[trenger referanse]}. Nazistene betegnet dessuten selv sin politikk som sosialistisk, og både nazismen, fascismen og nasjonalismen ønsker sterk statlig styring og mindre individuell frihet.

Visse elementer i politiske høyrepartier synes derimot å stå for en form for nasjonalisme, for eksempel ved at de er motstandere av innvandring og tilhengere av integrering av innvandrere. Flere, særlig unge høyreliberalister, mener derfor at bruken av høyre og venstre som politisk akse kan bli misvisende. Isteden bør en bruke kollektivisme kontra liberalisme, og plassere nynazisme, fascisme og nasjonalisme på den kollektivistiske siden sammen med kommunisme, sosialisme og religiøs ekstremisme.

Kritikerne har også hevdet at begrepet høyreekstremisme er skapt av den ytterliggående venstresiden for å skade motstanderne på den moderate høyresiden. Nazisme, nynazisme, fascisme og kommunisme er svært negativt ladede begreper i samfunnsdebatten i dag, og ingen partier som ønsker å bli tatt på alvor, vil knyttes til slike bevegelser.

---

--Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

Redigeringsforslag 6. desember 2021 (Semi-protected)

Begrepet har forskjellig innhold alt ettersom hvem som anvender det.

Lokomotivet92 (diskusjon) 6. des. 2021 kl. 12:59 (CET)

Huge if true. Nutez (diskusjon) 11. des. 2021 kl. 18:13 (CET)

Hei, vi trenger en bedre beskrivelse av hvilken endring du ønsker for å kunne utføre den. Gjerne lim inn ny tekst du ønsker å legge til, eller tekst som skal erstatte noe av den eksisterende teksten. Tholme (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 22:24 (CET)

Et pesudobegrep og en dogmatisk propagandaterm

som går ut på nettopp som vi ser i første setning, slik denne teksten står nå, "Høyreekstremisme er en form for politisk ekstremisme som vanligvis knyttes til den ytterliggående høyresiden i politikken eller til grupper som er nasjonalistiske og bruker vold for å oppnå sine mål. Betydningen og bruken av begrepet har variert gjennom historien og i forskjellige språk, og høyreekstremisme som samlebegrep kan omfatte både radikale kapitalistiske, konservative og reaksjonære bevegelser, ulike terrorgrupper, nazister og fascister." Skillet mellom "høyresiden" og "venstresiden" er ikke en dikotomi, ikke begrepsmessig skille. Verken "høyre" eller "venstre" er brukt som kategorier i politikken begreper. Det er en metaforer, billedlig tale. Så det blir da feil å snakke om "samlebegrep" her! Noe av det ironiske med denne demagogiske termen, det henger jo igjen fra gammelt av, ved det at det norske partiet Venstre, i dag å befinner seg - ikke på venstresiden. Og Venstre kalles venstre henger jo da sammen med at den klassisk liberalisme (nytale: "radikale kapitalister") - som venstresiden den gangen målbar, nettopp var "venstresiden" i det 19. århundret. Men nå har man altså i Wikipedia endelige klart å snu denne virkeligheten på hodet, ved å utdefinere det som før var "venstresiden" som noe som faller inn under pseudobegrepet "høyreekstremisme". Altså det er jo helt åpanbart for alle som vil se, at grunnen til at man bruker denne termen propagandistisk på denne måten, er å slå politiske grupperinger som er mot vold ("radikale kapitalister" er jo i dag å forstå - for de som følger med! - nærmest ensbetydende med en anarkistisk bevegelse som i motsetning til minarkister, mener det er moralsk forbudt under noen omstendighet å intitiere vold eller trussel om vold mot personers liv, frihet eller eiendom - og at den logiske implikasjonen av det er at staten ikke er legitim), det er jo da å slå politiske motstandere som ikke står verken for totalitærisme eller voldelig politisk atferd, i hartkorn med grupper som står for det. Og det paradoksale er jo nettopp at det er den syndikalistiske "venstrefløyen" som både har totalitære tendenser og forsvare politisk vold, som er de ivrigste tilhengerne av denne propagandatermen. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.11.83 (diskusjon · bidrag) 22. sep 2010 kl. 13:19 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)