Diskusjon:Glomma

Bredde

Hvor bred er denne elven på sitt bredeste, og hvor er dét? Sentrale opplysninger for en leksikonartikkel, syns jeg, men jeg har ikke klart å finne ut av det. Det samme gjelder dybde. Asav (diskusjon) 13. mai 2022 kl. 19:32 (CEST)

Det varierer jo med vannføringen, som varier med årstider og vær. Bredest pleier vel elver å være ved munninger, med mindre man teller med sjøer, i hvilket tilfelle Glomma kanskje er på sitt bredeste i Øyeren, eller menneskeskapte oppdemninger. I tillegg kommer kontinuerlige endringer fra erosjon og avsetninger. Det kan jo være at de som bryr seg nok om elver til å svare på slikt, ser på disse egenskapene som verdiløse for dem, og derfor ikke har brukt tid på det. Det har jo ikke så veldig mye å si i praksis. Minste bredde og dybde kan jeg derimot se at har noe å si for båttrafikk. Ters (diskusjon) 16. mai 2022 kl. 13:05 (CEST)

Navn

Navn på steder er tydeligvis noe som engasjerer folk og jeg har i det siste sett artikler relatert til Glomma bli påvirket av dette bit for bit. Det ser ut til å være sant at kartverket har satt en strek på grensen mellom Akershus og Hedmark slik denne endringen påstår, men det endrer jo ikke på det faktum at Glomma kalles Glomma i Sør-Hedmark. Både det som ble lagt til og det som ble fjernet er sant. Og dersom vi skal følge kartverkets noe kunstige skille slavisk, så vil det tvinge (i det minste noen) sør-hedmarkinger til å benytte en for dem unaturlig skrivemåte når de skriver om lokal geografi. Ters 10. jun 2008 kl. 16:33 (CEST)

Det var visst jeg som var kilde til den første påstanden; at Glåma skifter navn ved Elverum. Når vår nye, anonyme venn nå flytter navneskiftet til fylkesgrensa mellom Hedmark og Akershus, så ble jeg litt i tvil. Jeg sjekket Store Norske, som ikke sier noe om navnegrensa, og Statens Kartverk, hvor jeg brukte søkeverktøyet Norgesglasset. Her får jeg treff på navneformen Glåma så langt sør som i Fredrikstad, og Glomma så langt nord som i Tolga og Os.
Min konklusjon: vi trenger en grundige faktasjekk, og en pålitelig kilde.
Når det gjelder bruk i den enkelte artikkel hvor ordet forekommer tror jeg vi inntil videre skal holde oss til den gamle regelen for sidestilte språkformer: at man respekterer forrige bidragsyters valg. --MHaugen 10. jun 2008 kl. 17:40 (CEST)

Jeg har også tittet på Norgesglasset og det ser ut til at kartverket har satt et skille på grensen mellom Hedmark og Akershus når det gjelder hvordan navnet som skrives inne i elva skrives. Søk gir treff på Glomma høyere opp, men i selve kartet ser det ut til å stå Glåma. Mulig SSR har omdirigeringer for alternative skrivemåter, slik vi har for mange artikler her.

Nå er det vel håpløst å prøve å sette en strek som angir hvor skillet mellom to skrivemåter går, men kartverket har jo den utfordringen at når man tegner digitale kart, så må man bestemme hvilke polygoner som skal ha hvilket navn. Dette er ikke like nødvendig i en løpende tekst. Likevel bør vi kunne si at når elva renner sørover gjennom Solør tar navneformen Glomma over. Av egen erfaring er jeg ganske sikker på at formen Glomma har tatt over når elva når Kongsvinger, selv om bokstaven å benyttes i avledede lokale navn som Glåmlia og Glåmdalen. Det kan være flere mulige forklaringer på dette. Glåm- kan komme av den ikke godkjente skrivemåten Glåmma (de uttales sånn). Alternativt kan navnet Glomma ha blitt introdusert av innflyttere til den voksende festnings- og senere stasjonsbyen (muligens som Glommen). Disse innflytterne hadde ingen egen etablert navneform for de lokale avledede stedsnavnene, som dermed ble bevart i sin opprinnelige form. Dette er selvfølgelig bare spekulasjoner. Spørsmålet er: Finnes det noen som har forsket på hvor dette skillet går og som har gitt en begrunnelse for konklusjonen?

Jeg vurderte forøvrig å trekke inn regelen om respekt for første/forrige bidragsyters språkform, men klarte ikke å finne den igjen i farta. Ters 10. jun 2008 kl. 20:17 (CEST)

Det er jeg som endret Glomma til Glåma for Hedmark og Trøndelag. Jeg er fra Odal og har alltid brukt formen Glåma. Det er også den jeg har sett vært brukt veldig ofte her i området. Jeg har også sett det har blitt brukt Glåmdalen om området Solør-Odalen mye oftere enn Glomdalen. På Statens kartverks kart har det stått Glåma så lenge jeg kan huske. Da jeg endret dette i artikkelen ville jeg for sikkerhets skyld forsikre meg om at dette var den riktige formen da flere har prøvd å tilbakestille navnekorreksjoner både her og i andre artikler. Jeg henvendte meg til navnegranskingsavdelingen på lingvistikkinstituttet ved Oslo universitet med følgende spørsmål:

At både Glomma og Glåma er godkjente navneformer på Norges lengste elv er klart. Men når skal de forskjellige formene benyttes? Jeg er fra Odalen og har alltid brukt formen Glåma. Denne formen har vært brukt både på kart og ellers i området i lang tid. Statens kartverk brukte i 1995 formen Glomma fra Fredrikstad til Trøgstad/Spydeberg og Glåma fra Fet til Røros med Øyeren som skille, mens de i 2007 brukte grensa mellom Akershus og Hedmark som dele. Seinere igjen har jeg sett de har benytta Glåma i Romerike. På Wikipedia sies det at det heter Glåma ned til Elverum og Glomma derfra og nedover, men dette kan da ikke stemme når det heter Glåmdalen i området Solør/Odalen. Vegvesenet benytter formen Glomma på skilta sine blant annet på Korsmo/Skarnes, men de følger ikke regler og navnevedtak på sine skilt. Hvor går grensa mellom Glomma og Glåma? Er det vedtatt noe geografisk skille mellom variantene, eller er det valgfritt i hele området?

Svaret jeg fikk tilbake:

> Statens kartverk har vedteke Glåma, Glåm- i Sør-Trøndelag og Hedmark, og Glomma, Glom- i Akershus og Østfold, så dette er ein grei regel å halda seg til. At det lokalt finst skrivemåtar i strid med dette, er ikkje så uvanleg, og då helst slik at Glomma har ein tendens til å spreia seg. <

Jeg har arbeidet med stedsnavn og lokalhistorie i ganske lang tid og er kjent med at offentlige organer, som kommuner og vegvesen, ikke er flinke nok til å følge de lovsatte skrivemåtene av visse stedsnavn, slik de er pålagt å gjøre (jfr. Lov 18. mai 1990 nummer 11 om stadnamn). Sentralt stedsnavnregister som forvaltes av Statens kartverk fastsetter skrivemåter til geografiske navn som vises blant annet på Norgesglasset (der hvor kartene er ajourført). Dessverre ser man en tendens til at den allmenne befolkningen lett tar opp gale former av stedsnavn, både skriftlig og muntlig, særlig på grunn av skilter og liknende og at slike former lett tar over for eldre, lokale, og ofte mer korrekte, former. Det er også veldig mange gale skrivemåter som henger igjen etter dansketiden. Denne dansktyske arven er det en bred enighet om å forsøke å rette opp både fra staten sin side og blant navneforskere. Det blir gjort gjennom å prøve å følge den nedarvede lokale uttalen så godt som mulig og ved å finne tilbake til den opprinnelige gammelnorske betydningen. Jeg oppfordrer alle til å følge de navnevedtak som er gjort og gjerne reise navnesak der det ikke er gjort noe offisielt vedtak eller det med støtte i språkloven bør endres. Jeg ber også om at de som ikke har tilstrekkelige kunnskaper innenfor et emne ikke endrer på artikler uten å nøye undersøke informasjonen. Ifølge språkprofessor Oluf Rygh kommer navnet Glåma (Glomma) av det gammelnorske Gláma (á = lang a som uttaltes å) som betyr den bleke. Dette skulle gi uttalen glåma med lang å. Et annet alternativ er at det kommer av gammelnorsk Glauma som betyr den støyende. Dette ville gitt uttalen glomma eller glåmma med kort o eller å. Jeg vet personlig ikke hvilke former som ble brukt i middelalderen og tidligere eller hva den korrekte uttalen er, men kartverket bruker altså Glåma i Røros, Hedmark og (av ukjent grunn) ved Fet, og Glomma i Østfold og ved Nes (i Akershus). At Glomma får treff lenger opp i elva på Norgesglasset er fordi kartene med mindre målestokk enn 1:50000 ikke ennå har blitt sammenstilt med stedsnavnregisteret for mange områder. Forøvrig er det veldig flott å se at det diskuteres om emnet. På den måten kommer ny informasjon frem og vi kan stadig skrive klokere og bedre artikler. Siffuor Kuzmuus 21. jun 2008 kl. 00:46

På wikipedia er praksis at den språkform og navneform en artikkel opprettes i, setter norm for senere redigeringer. Alternative navn/betegnelser tas med innledningsvis som sideformer, men brukes normalt ikke i løpende tekst i artiklene. Vi forholder oss altså ikke til myndighetspålagte normeringer. Det gjelder bro og bru, veg og vei, høyskole og høgskole osv. i det uendelige. Dette anarkiet har gjort det mulig for en del av oss å finne oss språklig til rette, selv om vi mange ganger må forholde oss til navneformer vi ikke bruker selv. 91 21. jun 2008 kl. 01:05 (CEST)

Jeg vil i alle fall føle det unaturlig å måtte bruke en annen skrivemåte enn den jeg er vant til (Glomma) når jeg skriver om geografi i hjemkommunen min Kongsvinger. Ingen andre kan komme å fortelle meg at elva jeg har vokst opp bokstavelig talt et steinkast fra, heter noe annet, i hvert fall ikke akkurat der. Det at Glåma brukes i Odalen ser ut til å støtte festnings- og stasjonsbyteorien min. Jeg har ikke brydd meg så mye om navneformendringer i odalsartikler, da jeg ikke har kjennskap til odalsk uttale av stedsnavn utover Skærnes og Disi. Uansett er hele konseptet med å sette en strek på kartet mellom de to navneformene, kunstig. Når det er én bestemt godkjent skrivemåte, bør vi bruke den, med mindre lokalbefolkningen er i opprør mot kartverkets beslutning. Er det to godkjente navneform, så er det vel best at vi følger praksisen med første (slik 91 foreslår) eller største bidragsyters skrivemåte/navneform.

Finnes det forresten noe annet som har to offisielle navneformer, når vi ser bort fra klare nynorske former som vel uansett ikke hører hjemme her? For hvis dette berører flere artikler, så bør det kanskje tas opp på tinget slik at flere bidragsytere blir oppmerksomme på problemet og vi kan ta en offisiell beslutning. Dette er jo litt forskjellig fra den tidligere diskusjonen om vi skal følge kartverket slavisk. Ters 21. jun 2008 kl. 10:54 (CEST)

Etter kontakt med Statens kartverk virker det ikke som at det noen gang har blitt gjort noe offentlig vedtak om et skille mellom formene. Det kartverket gjorde i 1996 var å vedta begge skrivemåtene som likestilte. Praksis hos Statens kartverk i Hønefoss er å bruke fylkesgrensa mellom Akershus og Hedmark som skille mellom «Glomma» og «Glåma». Siffuor Kuzmuus 6. sep 2011 kl. 18:27 (CEST).

Se: Diskusjon:Glomma (skrivemåter) mvh Gryphonis 8. sep 2011 kl. 07:25 (CEST)

Dette er første gang jeg har sett skrivemåten "Glåma". Om dette er en vanlig skrivemåte på østlandet vet jeg ikke, men jeg tenkte med en gang "Glåma, hmm. Er det Glomma det menes? Må vel være samme elv? Jeg er usikker, la meg klikke på linken og se." Da kom jeg til Glomma-artikkelen, og tenkte "Ja, det er visst et annet navn for Norges lengste og ikke minst mest kjente elv som alle skolebarn har i geografipensum. Har Statens kartverk byttet skrivemåte på dette navnet også?". På seg selv kjenner man andre, og jeg tror at å skrive Glåma skaper forvirring. Neitakk 6. des 2008 kl. 10:30 (CET)

Kartverket har ikke byttet noen skrivemåte. Det er vel heller snakk om at en elv som er så lang, renner gjennom mange dialektområder, og dermed uttales navnet forskjellig. Alt kartverket har gjort er å sette en strek på grensen mellom Hedmark og Akershus, og sagt at det heter Glomma sørover fra den streken og Glåma nordover fra den streken. I praksis er en uttale som ligger nærmere Glomma utbredt også nord for denne fylkesgrensen. Mange avledede stedsnavn benytter forøvrig å: Glåmdalen, Glåmlia, Glåmbrua, Glåmos. Hadde ikke skolen lært meg noe annet, ville jeg selv ha brukt skrivemåten Glåmma. Når det gjelder de to skrivemåtene her på Wikipedia, så synes jeg denne artikkelen bør benytte kartverkets skille for å klargjøre at det er to offisielle navn og fordi jeg ikke synes vi på Wikipedia bør sette i gang en jakt på et bedre skille. Ellers mener jeg at bidragsytere selv bør få velge hvilken form de bruker i de artiklene de skriver, og ikke kreve at artikler tilknyttet Sør-Trøndelag og Hedmark kun skal bruke den ene og artikler tilknyttet Akershus og Østfold kun den andre. Noen har nemlig «rettet opp» en del artikler slik at det skal bli slik. Ters 6. des 2008 kl. 13:13 (CET)

Sånn jeg forsto svaret jeg fikk fra UiO om hva elva heter så er det ikke snakk om valgfrie former. Det er heller snakk om at elva heter det ene på et sted og det andre på et annet sted, omtrent som at Vorma og Lågen er to navn på forskjellige deler av det samme elveløpet (Gudbrandsdalslågen). Siffuor Kuzmuus 7. des 2008 kl. 21:00 (CET)

Det får meg til å lure på hva jeg skal svare hvis noen spør meg hva Norges lengste elv heter. Man må jo ha en mulighet til å omtale hele elva med ett navn. Hvis ikke får man bare si at det er to elver, med de konsekvenser det får for elvestatistikker. Å måtte bytte mellom varianter av et navn ut fra geografisk ståsted virker for meg som en idiotisk idé. Hva blir det neste? Skal vi måtte skrive Noreg når man skriver om noe i «nynorskland»? Ters 7. des 2008 kl. 21:35 (CET)

Det blir det samme med Vorma/Lågen. Det óg er ett elveløp med to navn, og det er skjeldent noe stort problem. Om de to elvene kan man for enkelhet skyld skrive Glomma og Vorma siden det er navnet ved utløpene hvor elvene er størst, man kan skrive Glomma/Glåma og Vorma/Gudbrandsdalslågen for å tydeliggjøre at man mener begge delene av dem, eller man kan eventuelt skrive Glåma og Gudbrandsdalslågen siden det er de lengste bitene. Om vassdraget som helhet blir det mest riktig å bruke Glomma/Glommavassdraget (som videre deler seg i de to viktige delene Glåma og Vorma).

Å sammenlikne med Noreg blir ikke det samme. Bruken av Norge og Noreg er språklig delt (uavhengig av sted). Bruken av Glomma og Glåma er geografisk delt (uavhengig av målform). Siffuor Kuzmuus 9. des 2008 kl. 04:34 (CET)

Vorma og Lågen er to vidt forskjellige navn på to klart adskilte deler av en vannvei, ikke regionale variasjoner av det jeg oppfatter som det samme navnet over et kontinuerlig elveløp. Vorma og Lågen har jeg heller aldri sett på som samme elv, for det har aldri blitt nevnt på skolen, i store norske leksikon eller her. Jeg er klar over forskjellen Norge/Noreg og Glomma/Glåma, men det skal vel bare et pennestrøk til for å gjøre det ene likt det andre. Ters 9. des 2008 kl. 07:43 (CET)

Vorma og Gudbrandsdalslågen er hydrologisk like mye ei elv som Glomma og Glåma selv om Mjøsa skiller de to første navna. Øyeren er også et slikt skille hvor Glomma har blitt brukt nedafor og Glåma ovafor. I statistikk regnes Vorma/Lågen som ei elv (se blant annet lista over Norges lengste elver og lista over Norges største vassdrag), men det stemmer at det er en forskjell i det at Glomma og Glåma er forskjellige skrivemåter av det samme navnet og ikke to forskjellige navn.

Poenget er i alle fall at det ikke er opp til artikkelforfattere å velge form av navnet, men at en form bør velges etter hvilken del det aktuelle området gjelder. Det har vel også litt med å respektere det omtalte stedets egen bruk av navnet. Selvfølgelig kan det være litt vanskelig å sette et tydelig dele mellom hvor Glomma brukes og hvor Glåma brukes, men at det er en forskjell i bruken mellom Østerdalene og Nedre Glomma-området er i alle fall sikkert. Jeg ser ikke noe stort problem med skillet slik det er nå. Jeg kan bekrefte at Glåma i alle fall har tradisjon så langt nede som i Sør-Odal (selv om Glomma også har blitt brukt). Av erfaring er det heller Romerike som ligger i vaglesonen, men med grunnlag i nettopp uklarheten i navnebruken har det blitt fastsatt et skille som nok har blitt vurdert ganske nøye hvor skal være. Om noen skulle skrive feil et sted er ikke det noe stort problem. Vi kan likevel prøve å være litt bevisste på det når vi lager eller redigerer artikler som nevner elva. Å selv velge fritt hvilken form man vil bruke vil bare føre til rot, blandinger og ukonsekvente skrivemåter. Et annet poeng med å benytte det nåværende skille er at det ofte samsvarer med avledede stedsnavn langs elva. Siffuor Kuzmuus 10. des 2008 kl. 02:35 (CET)

«Det har vel også litt med å respektere det omtalte stedets egen bruk av navnet.» Jeg trodde du var av den formening at språkrådet overstyrer et steds egen måte å bruke navnet på. Eks: Børkjeland i Sauda. Det er ingen i Sauda som bruker det navnet. Det uttales og skrives Birkeland. Det er et godt eksempel på total overkjørelse fra språkrådets side. Hvorfor i alle dager skal man da respektere at ei bygd kaller elva Glåma, mens ei annen bygd kaller den Glomma? I mitt vokabular heter elva Glomma, samme hvor på den strekning man befinner seg. Neitakk 10. des 2008 kl. 07:50 (CET)

Fordi Børkjeland både skrives og uttales Børkjeland, og fordi vi bør respektere folkets egen bruk av sine egne navn ved å følge skrivemåter som vedtas etter dette prinsippet. Siffuor Kuzmuus 11. des 2008 kl. 01:07 (CET)

Du sier «fordi vi bør respektere folkets egen bruk av sine egne navn» i ditt svar til Neitakks utsagn «Det er ingen i Sauda som bruker det navnet. Det uttales og skrives Birkeland. Det er et godt eksempel på total overkjørelse fra språkrådets side.» Din argumentasjon stemmer ikke, Siffuor. Noorse 11. des 2008 kl. 12:10 (CET)

Stemmer det Noorse, på samme måte som denne karen som er vokst opp på gården med samme navn: [1]

Det er ikke gøy å bli overkjørt på denne måten av andre brukere, men ser ut som ting har ordnet seg nå. Neitakk 11. des 2008 kl. 22:26 (CET)

Nå har jeg undersøkt de lokale uttalene av navnet og resultatet viser tydelige forskjeller som kan være med på å forklare hvorfor det er ei deling mellom to skrivemåter av elvenavnet: I Østfold uttales navnet tradisjonelt glomma (med o). Fra Østfold til Østerdalen uttales det glåmma (med kort å). I Østerdalen uttales navnet glåma (med lang å). Der benyttes delvis også dativformen glåmen. Elva kalles (i alle fall i de nedre delene av elveløpet) ofte bare ælva. I deler av Østfold kalles den i tillegg også storælva. Grensene mellom uttalene er flytende men i alle tilfellene brukes tykk l. Siffuor Kuzmuus 21. jan 2009 kl. 00:15 (CET). Presisert av Siffuor Kuzmuus 21. jan 2009 kl. 00:56 (CET).

Da har vel diskusjonen tatt en full sirkel og kommet tilbake til start, bortsett fra at jeg i starten ikke var klar over at man i Østfold faktisk uttaler Glomma med o som i sol. (For det er vel det du mener?) Hvordan vi skal forholde oss til alle disse navnene med flytende overganger er vel fortsatt, og ser ut til å forbli, et uløst spørsmål på denne Wikipediaen. Ters 21. jan 2009 kl. 01:08 (CET)

Jeg er oppvokst midt i Østerdalen og jeg tør påstå at der heter elva Glomma. [Anonym] 26. feb 2009 kl. 22:36 (CET)

Hva definerer du som midt i Østerdalen? Og hvordan uttaler befolkningen der navnet? Glomma kan uttales på to måter, og noen sier sikkert Glåma men skriver Glomma. Ters 26. feb 2010 kl. 23:56 (CET)

Kommentar: HVIS ters ikke får svar, kan det skyldes at han svarer på en kommentar som er nøyaktig ett år gammel. Og jeg er ingen Østerdøl.. TorSch 27. feb 2010 kl. 00:20 (CET)

Den er faktisk ikke et år gammel i følge datoen på denne diffen. Det er bare en IP-bruker som prøvde seg på en manuell signatur og fikk årstallet feil ser det ut til. Ters 27. feb 2010 kl. 10:16 (CET)

Ja, det er 2010 i år, beklager. Oppvokst på Koppang, hvor folk både sier og skriver Glomma, i det minste de yngre generasjonene. [Anonym] 6. mars 2010 kl 19:31 (CET)

Glommas fall etter utløpet fra Øyeren

Jeg leser på Glomma-siden:

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller over hundre meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen.

Men Øyeren ligger 101 meter over havet.

Det er noe som ikke stemmer her. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sanander (diskusjon · bidrag) 2. sep 2011 kl. 07:30 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Glommabuen var Forsvarets navn på befestninger innenfor dette området. Øyeren er 101 moh, nedenfor Vamma kraftverk er den 28 moh et fall på 73 meter. Gryphonis 2. sep 2011 kl. 15:22 (CEST)

Navnet på Festningsartilleriets batteristillinger i området, bygget 1899-1903, var Glommenlinjen, ikke Glommabuen. Det siste er navnet på elveløpet mellom Øyeren og Vamma. Colliekar (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 10:48 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Glomma. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20040810204821/http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/vann/overvaking_av_vannkvaliteten/glommavassdraget/index.htm til http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/vann/overvaking_av_vannkvaliteten/glommavassdraget/index.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jul. 2017 kl. 03:21 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Glomma. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170912193212/http://glaama.org/ til http://www.glaama.org/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. sep. 2018 kl. 08:45 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Glomma. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20220707005058/https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/trondelag/002-28-ovre-glomma/ til https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/trondelag/002-28-ovre-glomma/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2023 kl. 07:10 (CEST)