Dippoldiswalde er en større kretsby i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Direktionsbezirk Dresden i Fristaten Sachsen. Byen har 10 272 innbyggere (31. mai 2010).[3]

Dippoldiswalde

Våpen

Kart over Dippoldiswalde

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatSachsens flagg Sachsen
StatusKommune
Postnummer01744
Retningsnummer03504
Areal103,99 km²[1]
Befolkning14 161[2] (2022)
Bef.tetthet136,18 innb./km²
Høyde o.h.375 meter
Nettsidewww.dippoldiswalde.de/
Kart
Dippoldiswalde
50°53′36″N 13°40′00″Ø

Byen ligger i det nordlige Erzgebirge ved elven Rote Weißeritz, 20 km sør for Dresden og halvveis mellom Dresden og grensen til Tsjekkia. Byen grenser i nord til Rabenau, i øst til Glashütte, i sør til Schmiedeberg og i vest til Höckendorf og Pretzschendorf. Fra enkelte punkter er det en svært god utsikt til de omkringliggende dalene.

Luftfoto av Dippoldiswalde fra 6. august 2003

Siden 1973 er 11 omkringliggende landsbyer og selvstendige kommuner blitt innlemmet gjennom kommunesammenslåinger, og er idag en del av bykommunen.

Dippoldiswalde var hovedsete i Kreis Dippoldiswalde fra 1952 til 1990, og i Landkreis Dippoldiswalde fra 1990 til 1994. Fra 1. august 1994 frem til 1. august 2008 var den kretshovedstad i Weißeritzkreis, og siden 1. august 2008 i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge.

Bystruktur

rediger

I tillegg til bykjernen, omfatter bykommunen Dippoldiswalde 11 andre bydeler, som har vært selvstendige kommuner (ordnet kronologisk etter kommunesammenslåinger):

1 Innlemmet i Ulberndorf 1950. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Ulberndorf i 1973
2 Innlemmet i Oberhäslich 1950. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Oberhäslich i 1994
3 Innlemmet i Seifersdorf i 1921. Innlemmet i Dippoldiswalde som en del av Seifersdorf i 2003

Historie

rediger

Ifølge legenden går opprinnelsen til byen Dippoldiswalde tilbake til en eneboer ved navn Dippold, som sies å ha bodd på Dippoldiswaldheden. Denne eremitten skal ha grunnlagt byen. Bak denne legenden skjuler det seg det faktum at den første såkalte lokatoren (forpakteren) av stedet hadde navnet Diepold.

 
Dippoldiswalde ble grunnlagt av grevskapet i Dohna, trolig omkring 1160–1170.
 
Bykirken St Maria og St Laurentius

Dippoldiswalde ble sannsynligvis grunnlagt som en landsby – en landlig bosetning i skogen (Waldhufendorf), under ledelse av borg-grevskapet av Dohna i tidsrommet 1160–1170. Stedets første mer dokumenterte innbygger blir omtalt den 11. juni 1218 som en prest ved navn Johannes sacerdos de Dipoldiswale i et dokument til biskopen av Meißen.[4]

I året 1266 var Dippoldiswalde en eiendom tilhørende Markgreven Heinrich den edle fra grevskapet Wettin. Som borger av Dippoldiswalde forteller hans diplom at han under en tvist ble anbefalt å levere mineraler fra en gruve til borgere av Freiberg. Diplomet forteller likevel ikke hvor gruvene befinner seg, og er derfor i seg selv ikke noe bevis på sølvgruver i Dippoldiswalde i 1266.

På denne tiden fantes to representative steinkirker i Dippoldiswalde: En Mariakirke fra omkring 1200 i nærheten av byens marked og den litt yngre St Nikolai-kirken i Weißeritzaue. Av Mariakirken, som i middelalderen muligens stod under Laurentiuskirkens beskyttelse, er det vestlige tårnet bevart. Tårnet ble bygd omkring 1220, i en senromansk/tidlig gotisk stil. Nikolaikirken ble bygd på en basilika uten tårn i tidsrommet 1230–1240 og er fortsatt bevart intakt.

Under arbeidet med å sanere og sikre Alterberggruvens anlegg, ble det i området ved de sørlige malmforekomstene og langs Dresdner Straße avdekket fylte sølvgruver fra senmiddelalderen, som var i drift i 1220, og muligens allerede i 1200. Det ble oppdaget tre bygninger i sjakten, dreide skåler, taurester, keramikk-skår og knokler, som stammer fra 1200-tallet. Det ble også oppdaget en haspe av tre som stammet fra en av gruvene, og som ble plassert der i 1185.[5][6]

De sølvgruvene som er oppdaget, ble stengt på midten av 1200-tallet. Gruvedriften ble likevel videreført i eller ved Dippoldiswalde. I året 1300 ble sølv-tiende betalt av Friedrich Clem, den uekte sønnen av Markgreven Heinrich den edle, til Klosteret Nimbschen i nærheten av Grimma, hvor sølvgruvene i Dippoldiswalde for første gang omtales eksplisitt.

Etter den dohnaiske feide ble Markgreve Wilhelm I i 1401 besitter av Dippoldiswalde, som siden 1366 hadde vært i hendene på Wettinerne innenfor grevskapet i Dohna. På dette tidspunkt fantes det fortsatt gruvedrift ved Dippoldiswalde, om enn i en mindre skala, noe som bekreftes av myntmester-regninger i perioden 1401–1405. I begynnelsen av 1470-årene fikk gruvene, under sin andre periode med drift, et nytt oppsving.

I 1541 ble reformasjonen gjennomført. I 1632 ble byen påført store skader under tredveårskrigen. Som standplass for en markgreveborg fikk Dippoldiswalde tidlig funksjoner som amt, og ble et forvaltnings-, handels- og maktsentrum for de omkringliggende stedene. Som følge av dette ble byen i 1874 sete for det nye Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde i kongeriket Sachsen.

I 1949 ble byen innlemmet i Den tyske demokratiske republikk (DDR). I perioden 1939–1952 var byen Dippoldiswalde sete i Landkreis Dippoldiswalde, og fra 1952 frem til DDRs oppløsning i 1990 sete i Kreis Dippoldiswalde.

rediger

Byen Dippoldiswalde har hatt følgende navneformer siden året 1218: [4]

  • 1218: Dipoldiswalde
  • 1289: Dypoldiswalde
  • 1350: Dypoldiswalde
  • 1453: Dippelswalde
  • 1459: Diepolczwalde
  • 1506: Diepißwalde og Diptiswalde
  • 1530: Diploßwalde
  • 1546: Dipwalde
  • 1569: Dippoldiswalde

Administrativ tilhørighet

rediger

Byen Dippoldiswalde har vært underlagt følgende forvaltningsenheter siden året 1569: [4]

  • 1569: Amt Dippoldiswalde
  • 1764: Amt Dippoldiswalde
  • 1816: Amt Dippoldiswalde
  • 1843: Amt Dippoldiswalde
  • 1856: Gerichtsamt Dippoldiswalde
  • 1875: Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde

Befolkningsutvikling

rediger
 
Befolkningsutviklingen i Dippoldiswalde

Folketallet i Dippoldiswalde (fra 1998 per 31.12., bortsett fra 3. oktober i 1990)

til 1930 fra 1930
  • 1300: 0700
  • 1502: 0738
  • 1551/54: 1347, herav 122 besittende menn i byen, 134 besittende menn i forstaden og 57 innbyggere (Inwohner)
  • 1575: 1753
  • 1602: 1763
  • 1618: 1892
  • 1644: 0982 (tilbakegang under tredveårskrigen)
  • 1697: 0301 borgere, herunder 155 protestanter
    250 bebodde og 99 ubebodde hus
  • 1748: 0262 besittende menn, 1.604 innbyggere
  • 1815: 1619
  • 1834: 2273, 288 privathus og 67 låver
  • 1871: 2997
  • 1890: 3436
  • 1910: 4255
  • 1925: 4429
  • 1939: 04.917
  • 1946: 05.937
  • 1950: 05.851
  • 1957: 05.171
  • 1964: 05.968
  • 1990: 08.990
  • 2000: 08.525
  • 2002: 10.947
  • 2004: 10.876
  • 2005: 10.727
  • 2006: 10.568
  • 2007: 10.544
  • 2008: 10.429
  • 2009: 10.323

Referanser

rediger
  1. ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019. 
  2. ^ (på de) Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2022, Statistisches Bundesamt, 21. september 2023, Wikidata Q122987347, https://www.destatis.de/DE/Themen/Laender-Regionen/Regionales/Gemeindeverzeichnis/Administrativ/Archiv/GVAuszugJ/31122022_Auszug_GV.html 
  3. ^ Bevölkerung des Freistaates Sachsen jeweils am Monatsende ausgewählter Berichtsmonate nach Gemeinden. Gebietsstand 30. April 2010
  4. ^ a b c Dippoldiswalde i Digitalen historischen Ortsverzeichnis von Sachsen
  5. ^ Sächsische Zeitung Lokalausgabe Dippoldiswalde: Sensationeller Fund in Dipps: Bergbau ist viel älter, 29. mai 2009
  6. ^ Sächsische Zeitung Lokalausgabe Dresden-Neustadt: Begbau-Sensation in Dippoldiswalde, 21. oktober 2009

Litteratur

rediger
  • Hubert Maximilian Ermisch, Urkundenbuch der Stadt Freiberg in Sachsen. II. Band. Bergbau, Bergrecht, Münze. Leipzig 1886 (Codex diplomaticus Saxoniae regia II, 13).
  • H. Ermisch, Die Dohnasche Fehde. In: Neues Archiv für sächsische Geschichte 22, 1901, 225–290.
  • T. Graber, Urkundenbuch des Zisterzienserklosters Altzelle. Erster Teil 1162–1249. Hannover 2006 (Codex diplomaticus Saxoniae II, 19).
  • I. G. Grundig/J. F. Klotzsch, Von dem Alter der Stadt Dippoldiswalde. In: Sammlung vermischter Nachrichten zur Sächsischen Geschichte. Zweyter Band, Chemnitz 1768, 1–80.
  • H. Jacob, Die ur- und frühgeschichtliche Besiedlung zwischen Dresdner Elbtalweitung und oberem Osterzgebirge. In: Arbeits- und Forschungsberichte zur sächsischen Bodendenkmalpflege 24/25, 1982, 25–137.
  • Konrad Knebel, Geschichte der Stadt Dippoldiswalde bis zum Jahre 1918. Dippoldiswalde 1920.
  • G. Kretzschmar, Zur Brakteatenprägung der Dohnaer Burggrafen. In: Sächsische Heimatblätter 31, 1985, 237–238.
  • S. Kube, Über den Handel auf vermessenen Bergen und über die Anfänge des Bannmeilenrechtes. In: H. Claus/S. Kube, Freier Berg und vermessenes Erbe. Untersuchungen zur Frühgeschichte des Freiberger Bergbaus und zur Entwicklung des Erbbereitens. Berlin 1957 (Freiberger Forschungshefte D 21), 189–203.
  • Hermann Löscher, Das erzgebirgische Bergrecht des 15. und 16. Jahrhunderts. II/1. Teil: Erzgebirgische Bergordnungen, Bergfreiheiten sowie andere bergrechtliche und den Bergbau betreffende Urkunden des 15. Jahrhunderts. Urkundenbuch 1, 1400–1480 (aus dem Nachlass neu zusammengestellt und herausgegeben von Erika Löscher). Freiberg 2003 (Freiberger Forschungshefte D 213).
  • Heinrich Magirius, Kathedrale, Stiftskirche, Klosterkirche, Burgkapelle, Stadtkirche und Dorfkirche. Zu Typologie und Stil der romanischen Steinkirchen in Obersachsen. In: Frühe Kirchen in Sachsen. Ergebnisse archäologischer und baugeschichtlicher Untersuchungen. Stuttgart 1993, 64–91. (= Veröffentlichungen des Landesamtes für Archäologie mit Landesmuseum für Vorgeschichte [Sachsen] 23).
  • Michael, Die Kirchen zu Dippoldiswalde. Berlin o. J. [1939] (= Deutsche evangelische Kirchen A 5/6).
  • C. E. Rüger, Beiträge zur älteren Geschichte der Stadt Dippoldiswalde. Dippoldiswalde 1863.
  • Sachsens Kirchen-Galerie. Vierter Band. Fünfte Abtheilung. Die Inspectionen: Pirna, Altenberg und Dippoldiswalde. Dresden o. J. [um 1840].
  • Ludwig Schmidt (Hrsg.): Urkundenbuch der Stadt Grimma und des Klosters Nimbschen. Leipzig 1895 (Codex diplomaticus Saxoniae regia II, 15).
  • Wolfgang Schwabenicky, Der mittelalterliche Silberbergbau im Erzgebirgsvorland und im westlichen Erzgebirge unter besonderer Berücksichtigung der Ausgrabungen in der wüsten Bergstadt Bleiberg bei Frankenberg. Chemnitz 2009.
  • André Thieme, Burg und Herrschaft im Osterzgebirge. Skizzen zur Besiedlung und Herrschaftsentfaltung zwischen Freiberger Mulde und Gottleuba im hohen Mittelalter. In: Herbergen der Christenheit 25, 2001, S. 7–31.
  • Christiane Hemker/Yves Hoffmann, Ein hochmittelalterliches Bergbaurevier in Dippoldiswalde. In: Ausgrabungen in Sachsen 1. Jg., 2009, S. 104-109.

Eksterne lenker

rediger