Bezirk Dresden var et av 14 distrikter (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Distriktet ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR den 23. juli 1952, og eksisterte frem til oppløsningen av DDR den 3. oktober 1990. Dets administrative senter var Dresden.

Basisdata
Hovedstad: Dresden
Areal: 6.738 km 2[1]
Folketall: 1.875.600 (1961)
1.809.000 (1986)
1.757.400 (1989)[1]
Kart
Bezirk Dresden

Administrativ inndeling

rediger

Bezirk Leipzig var inndelt i to bykretser og 15 landkretser. Tabellene nedenfor viser areal og folketall i mai 1989:

Bykretser Areal Innbyggere
Dresden 226 km² 516.200
Görlitz 26 km² 81.400
Kretser Areal Innbyggere
Bautzen 690 km² 126.600
Bischofswerda 316 km² 68.500
Dippoldiswalde 458 km² 45.700
Dresden-Land 357 km² 112.900
Freital 314 km² 87.000
Görlitz 359 km² 31.200
Großenhain 453 km² 42.000
Kamenz 617 km² 61.900
Löbau 400 km² 100.500
Meißen 506 km² 124.000
Niesky 521 km² 39.900
Pirna 521 km² 118.900
Riesa 368 km² 100.800
Sebnitz 351 km² 54.100
Zittau 256 km² 95.300

Ved oppløsningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Dresden oppløst, og kretsene ble en del av Fristaten Sachsen. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble kretsene slått sammen til større administrative enheter.

Regjeringssjefer og Partiledere

rediger

Leder av distriktets råd

rediger

Førstesekretær i distriktets avdeling av SED

rediger

Adresser i Bezirk Dresden

rediger
  • Bezirksleitung der SED, Devrientstraße
  • Rat des Bezirks: 8060 Dresden, Dr. Rudolf-Friedrichs-Ufer 2
  • Volkspolizei (Bezirksbehörde): 8060 Dresden, Köpckestr.
  • Bezirksverwaltung der Staatssicherheit: Bautzner Straße 120
  • Staatliche Versicherung (Bezirksdirektion): 8053 Dresden, Prellerstr. 14
  • Staatsbank (Bezirksdirektion): 8010 Dresden, Dr.-Külz-Ring 10
  • Binnenzollamt: 8010 Dresden, Leningrader Str. 15
 
Straße der Befreiung i Dresden

Referanser

rediger
  1. ^ a b "40 Jahre DDR" - Staatliche Zentralverwaltung für Statistik, Mai 1989

Eksterne lenker

rediger