Kreis Pirna
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kreis Pirna var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Pirna. Omkring 42000 av kretsens innbyggere var bosatte i Pirna.
| Kreis Pirna | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Delstat | Bezirk Dresden | ||
| Status | Landkreis | ||
| Grunnlagt | 1. august 1952 | ||
| Opphørt | 17. mai 1990 | ||
| Hovedstad | Pirna | ||
| Areal | 520,97 km² | ||
| Befolkning | 106 876 (3. oktober 1990) | ||
| Bef.tetthet | 205,1 innb./km² | ||
| Offisielle språk | Tysk | ||
Geografi
redigerKreis Pirna befant seg ved siden av Elbsandsteingebirge sør for den øverste delen av elven Elben i høyfjellsområdets daler i det østlige Erzgebirge. De høye platåene som er i høyder på 300 til6800 meter over havet, består av mye dyrket mark og beiteområder, og skogkledde daler som i nord er brutt av elvene Müglitz og Seidewitz. En av de høyeste fjellformasjonene er landemerket Oelsener Höhe (644 m).
Også verdt å merke seg er det geologisk interessante Elbtal Skifer Fjell. De viktigste reservoaret for drikkevann Pirna Pirna Gottleuba også lå i en sirkel. Verd å nevne er også det geologisk interessante Elbtalschiefergebirge. Talsperre Gottleuba i nærheten av Kreis Pirna er Pirnas viktigste drikkevannskilde.
Historie
redigerKreis Dippoldiswalde oppstod på 1800-tallet som Amtshauptmannschaft Pirna i kongeriket Sachsen og ble i 1939 omdøpt til Landkreis Pirna. Gjennom kretsreformen i DDR i 1952 ble Kreis Sebnitz skilt ut fra Kreis Pirna. Kreis Sebnitz ble også dannet av enkelte deler av det tidligere Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde.
Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Pirna. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Sebnitz til den nye kretsen Landkreis Sächsische Schweiz som eksisterte frem til 2008.
Byer og kommuner
redigerI 1990 bestod kretsen av 52 kommuner, herunder 9 byer:
Byer
| # | Kommuner |
|---|---|
| 10 | Bahratal |
| 11 | Bielatal |
| 12 | Birkwitz-Pratzschwitz |
| 13 | Börnersdorf-Breitenau |
| 14 | Borna-Gersdorf |
| 15 | Burkhardswalde |
| 16 | Cotta |
| 17 | Cunnersdorf bei Königstein |
| 18 | Döbra |
| 19 | Dohma |
| 20 | Dorf Wehlen |
| 21 | Friedrichswalde-Ottendorf |
| 22 | Göppersdorf |
| 23 | Goes |
| 24 | Gohrisch |
| 25 | Gorknitz |
| 26 | Graupa |
| 27 | Großröhrsdorf |
| 28 | Kleinhennersdorf |
| 29 | Köttewitz-Krebs |
| 30 | Krippen |
| 31 | Langenhennersdorf |
| 32 | Leupoldishain |
| 33 | Maxen |
| 34 | Meusegast |
| 35 | Mühlbach |
| 36 | Naundorf |
| 37 | Nentmannsdorf-Niederseidewitz |
| 38 | Oelsen |
| 39 | Papstdorf |
| 40 | Pfaffendorf |
| 41 | Porschdorf |
| 42 | Prossen |
| 43 | Rathen |
| 44 | Rathmannsdorf |
| 45 | Reinhardtsdorf-Schöna |
| 46 | Röhrsdorf |
| 47 | Rosenthal |
| 48 | Struppen |
| 49 | Thürmsdorf |
| 50 | Waltersdorf |
| 51 | Weesenstein |
| 52 | Wünschendorf |