Wikipedia

Diopsidae

Diopsidae er en liten familie av fluer som kan kjennes på at de fleste artene har hodet kraftig utvidet til sidene – øynene står på stilk. Dette er mest utpreget hos hannene. Hos enkelte arter kan hodet være bredere enn kroppen er lang. Denne familien finnes for det meste i tropiske og subtropiske områder i Afrika og Asia. Én art finnes i Europa (Ungarn). Noen få arter kan angripe ris, mais og sukkerrør, men gjøe neppe alvorlig skade.

Diopsidae
Nomenklatur
Diopsidae
Populærnavn
diopsider
Hører til
høyere fluer (Cyclorrhapha)
tovinger (Diptera)
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 160 i verden,
ikke i Norge
Habitat: På land, larvene på levende eller døde planter
Utbredelse: mest i Afrika og Asia, én art i Europa og to i Nord-Amerika
Inndelt i

Utseende rediger

Middelsstore (4–12 mm) fluer, hannene (unntatt underfamilien Centrioncinae) med hodet sterkt utvidet sidelengs. Også hunnenes hode er utvidet. Kroppen er vanligvis ganske slank. Fasettøynene er ganske små og sitter på stilker. Antennene er ganske små, tre-leddete med en lang antennebørste (arista) på det tredje leddet, og sitter festet nær fasettøynenes innerkant, altså på øyestilken. Underfamilien Centrioncinae danner et unntak da disse har omtrent kuleformede hoder. Hodet har to par lange børster, ett ved innerkanten av fasettøynene og ett omtrent midt på øyestilkene. Punktøynene er små og sitter i en trekant midt på pannen. Brystet (thorax) er nokså lite (smalere enn hodet), med maksimalt fire par lange børster. Scutellum (den bakerste ryggplaten) har et par pigger som ender i børster. Vingene er forholdsvis smale, gjerne med noen mørke, skyggeaktige tverrbånd. Tre lange årer når vingespissen, og det er tre lukkede celler i vingene indre halvdel. Beina er middels lange og forholdsvis kraftige. Bakkroppen er sylindrisk eller pæreformet. Larvene er sylindriske, tilspisset i hode-enden. På det bakerste leddet sitter et par åndehull (spirakler) ytterst på korte rør.

Levevis rediger

De voksne fluene finner man helst på skyggefulle, fuktige steder, for eksempel langs elver eller ved dammer. Den eneste europeiske arten ble funnet i en hule med flaggermus om vinteren, der den åpenbart overvintret. Man vet ikke hvor den er om sommeren. De voksne fluene drikker væske fra råtnende materiale og nektar. Larvene lever trolig for det meste av råtnende plantemateriale, men noen arter i slekten Diopsis angriper levende planter og kan kanskje gjøre litt skade.

Jeg er størst! rediger

De merkelig utvidete hodene som denne familien har finnes også hos enkelte grupper i andre fluefamilier. Man tror de har sammenheng med konkurranse mellom fluene om maker. Dersom to individer kommer i konflikt, vinner gjerne den største, og den mindre trekker seg uten kamp. Det ser ut til at fluene vurderer størrelse ut fra bredden på hodet – lett å vurdere om de to kamphanene står ansikt mot ansikt. Hos diopsidene har hodets bredde vokst enormt – fluene overdriver kraftig sin egen størrelse. Forsøk har vist at disse fluene har hard konkurranse om å få pare seg, og at de med de bredeste hodene stort sett vinner. Slik har ekstremt brede hoder kunnet utvikle seg, som et skryte-signal om egen størrelse.

Systematisk inndeling (utvalgte slekter) rediger

Kilder rediger

  • Hilger, S. 2000. Family Diopsidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix: 335-343. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diopsidae&oldid=23036256»