Wikipedia

Devra Davis

amerikansk epidemiolog og forfatter

Devra Lee Davis, (født 7. juni 1946 i Washington, D.C.) er en amerikansk epidemiolog og forfatter.[4]

Devra Davis
Født7. juni 1946[1][2][3]Rediger på Wikidata (77 år)
Washington D.C.[1][3]
BeskjeftigelseEpidemiolog, skribent Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Master of Public Health
Utdannet vedUniversity of Pittsburgh
University of Chicago
Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health
Taylor Allderdice High School
EktefelleRichard D. Morgenstern[1]
NasjonalitetUSA
Devra Davis på Commons

Davis ble uteksaminert fra Taylor Allderdice High School i 1964.[5] Hun er internasjonalt anerkjent for sine arbeider med sykdomsforebygging og helsepåvirkning fra miljøet. Hun satt i president Bill Clintons komité Chemical Safety and Hazard Investigation Board fra 1994 til 1999. Hun var grunnlegger og direktør for Center for Environmental Oncology, det første av sitt slag i verden. Hun har holdt foredrag på amerikanske og europeiske universiteter, og hennes forskning har fått omtale i store vitenskapelige publikasjoner så vel som å ha blitt gjengitt i sentrale medier som CNN, CSPAN, CBC og BBC.[6][7] I de senere år har hennes oppmerksomhet rettet seg mot menneskelig eksponering for elektromagnetisk stråling, spesielt fra trådløse enheter som for eksempel mobiltelefoner og nettbrett, samt antenner og basestasjoner for å drive disse enhetene og som avgir elektromagnetiske bølger.[8][9]

Hun har forfattet mer enn 190 publikasjoner for bøker, tidsskrifter og aviser, herunder The Lancet og Journal of the American Medical Association, Scientific American og The New York Times. Hun har også vært spaltist for blant annet Freakonomics, New York Times og The Huffington Post.[10] I 2007 grunnla hun tankesmien Environmental Health Trust sammen med David Servan-Schreiber.[10]

I 2009 var Davis blant deltakerne på et seminar på Seletun i Bergen, et kurssted eid av Norges Miljøvernforbund. Vertskap for seminaret var Sissel Halmøy som er leder for organisasjonen Folkets Strålevern som er en pasientorganisasjon for personer som mener å ha diagnosen el-overfølsomhet, samt Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund. Andre deltakere på seminaret var Olle Johansson, Carl F. Blackman og Cindy Sage.[11] Samme år deltok hun på en annen konferanse i Stavanger som også var arrangert av Norges Miljøvernforbund, og hvor Anders Smith fra Helsedirektoratet deltok.[12][13]

Kontroverser rediger

Davis' funn og metoder om elektromagnetisk stråling og helserisiko har blitt kritisert av fagfeller,[14] og i noen tilfeller blitt karakterisert som pseudovitenskap.[15][16] I boken Disconnect har hun viet et kapittel til forsvar for den østerrikske forskeren Hugo Rüdiger som har publisert studier som viste helsefare ved mobilstråling, men som senere er blitt trukket tilbake etter avsløringer om forskningsjuks.[15]

Michael Repacholi var i ti år leder for WHOs forskning på mulig helserisiko ved mobilstråling, uten å kunne finne holdepunkter for at det var en reell sammenheng som kunne gi anerkjenne diagnosen el-overfølsomhet. Samtidig var Gro Harlem Brundtland generaldirektør i WHO, hun påstå nettopp at hun ble syk av å bli utsatt for mobilstråling. I Davis' bok Disconnect blir det hevdet at Repacholi gikk til styret i WHO og hevdet at Brundtland var blitt gal, og at dette bidro til at hun året etter gikk av som generaldirektør. Repacholi har avfeid denne hypotesen som absurd.[17]

Utvalgte publikasjoner rediger

  • Trends in Cancer Mortality in Industrial Countries (Annals of the New York Academy of Sciences) (New York Academy of Sciences, 1990). ISBN 978-0897666435.[4]
  • Urban Air Pollution Risks to Children: A Global Environmental Health Indicator (World Resources Institute, 1999). ISBN 978-1569734278.[4]
  • When Smoke Ran Like Water: Tales of Environmental Deception And the Battle Against Pollution. (Diane Publishing Company, 2002). ISBN 978-0465015221.
  • The Secret History of the War on Cancer (Basic Books, 2007). ISBN 978-0465015689.[4]
  • Disconnect: The Truth About Cell Phone Radiation, What the Industry Has Done to Hide It, and How to Protect Your Family (Dutton Adult, 2010; paperback, Plume, 2011; Environmental Health Trust, 2013). ISBN 978-0991219902. Davis also co-produced a 2014 documentary film, Mobilize, based on the book.[18]

Referanser rediger

  1. ^ a b c encyclopedia.com, «Davis, Devra Lee 1946–», verkets språk engelsk, besøkt 16. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, oppført som Devra Lee Davis, ČSFD person-ID 151564[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d «Curriculum vitae 2011». Environmental Health Trust. Arkivert fra originalen (MS Word) 22. juli 2012. Besøkt 14. august 2012. 
  5. ^ The Allderdice. Seniors: Devra Davis: Taylor Allderdice High School. 1964. s. 51. 
  6. ^ «Huffington Post, Devra Davis Bio». 
  7. ^ «Healthy Child, Devra Davis Bio». Arkivert fra originalen 12. juni 2017. Besøkt 24. februar 2019. 
  8. ^ «Mobile Tower Grievance Forum, No Brainer, 21. november 2014». 
  9. ^ - Forby mobiltelefoner for barn Dagbladet
  10. ^ a b «About Dr. Davis». Environmental Health Trust. Arkivert fra originalen 13. august 2012. Besøkt 14. august 2012. 
  11. ^ Kan bli dement av stråling, Bergensavisen, 20. november 2009
  12. ^ Propaganda-anklager mot helsedirektoratet Dagbladet
  13. ^ Konferanse: Electromagnetic fields and health, Norges Miljøvernforbund, 6. oktober 2009
  14. ^ Kinney, William H. «Junk Science: More Research is Needed». Arkivert fra originalen 7. desember 2014. Besøkt 10. desember 2014. 
  15. ^ a b Trottier, Lorne. «A Disconnect between cell phone fears and science». Besøkt 10. desember 2014. 
  16. ^ Park, Bob. «What's New». Arkivert fra originalen 20. desember 2013. Besøkt 10. desember 2014. 
  17. ^ - Gro har skapt mobilfrykt i befolkningen Stavanger Aftenblad
  18. ^ Moore, Chris (15. september 2014). «Are Cell Phones Really Giving Us Cancer?». CBS Pittsburgh. 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Devra_Davis&oldid=22833340»