Det europeiske naturvernåret 1970

Det europeiske naturvernåret 1970 (engelsk: The European Conservation Year 1970, forkortet ECY) var et felleseuropeisk initiativ som ønsket å rette søkelys på de stadig mer fremtredende internasjonale natur- og miljøutfordringer. Kampanjen var initert av Europarådet, og ble det første store opplysningstiltaket viet naturvern av sitt slag.[1]

Naturvernåret blir til i Europa rediger

Idéen om en årelang opplysningskampanje et naturvernår hadde sitt opphav i Europarådets spesialkomité for vern av natur og naturressurser, en komité nedsatt i 1963 som rådgivende organ for Europarådets Ministerkomité. Internasjonalt hadde alt kjennskap til forurensingsproblematikk og ulike former for naturødeleggelser gjort naturvern til et politisk anliggende.

Forslaget om et naturvernår ble vedtatt av Ministerkomitéen på deres 150. møte i februar 1966. Et særlig utvalg for utarbeidelsen av Naturvernåret 1970 ble etablert og følgende hvert av Europarådets 18 medlemsland bedt om å igangsette planleggingen nasjonalt. Det europeiske naturvernåret tok ulik form ulike steder, både på lokalt og regionalt nivå.

Forberedelsene og utøvelsen av Naturvernåret inkluderte et bredt spekter av representanter for næringsliv, offentlige og private organisasjoner. Internasjonalt skulle Den europeiske naturvernkonferansen bli et viktig høydepunkt: den ble avholdt ved begynnelsen av 1970 og utarbeidet prinsippene for det kommende Naturvernåret og det videre politiske samarbeid på natur- og miljøvernfeltet.

Under slagordet «Mennesket i naturen» («Man in Nature») kom Naturvernåret 1970 til å bestå av tusenvis av aksjoner og prosjekter i hele 27 land, det vil si også i land utenfor Europarådet og Europa.[2][3] Den moderne natur- og miljøvernsakens gjennombrudd plasseres gjerne til siste halvdel av 1960-tallet og 1970-tallet.[4]

Naturvernåret i Norge rediger

Det forberedende arbeid og overordnede formål rediger

I Norge ble oppgaven å sette Naturvernåret ut i livet først overrukket Statens naturvernråd tilhørende daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet. Statens naturvernråd tok initiativ til å nedsette en forberedende komité for planleggingen av Det europeiske naturvernåret i Norge. Denne komitéen fungerte i kort tid før den etter eget forslag ble avløst av en nasjonal hovedkomité og et nasjonalt arbeidsutvalg, konstituert ved naturvernrådets møte i mai 1967. Disse skulle utgjøre Naturvernårets to hovedorganer og lede planleggingen av kampanjen. Formann for Hovedkomitéen ble statsminister Per Borten (Senterpartiet), mens leder for Arbeidsutvalget – og leder for Statens naturvernråd ble botaniker og politiker Olav Gjærevoll (Arbeiderpartiet, også statsråd i Norges og verdens første miljøverndepartement i 1972). Arbeidsutvalget opprettet noe senere en rekke spesialutvalg: Arealplanleggingsutvalget, Filmutvalget, Presse-, radio- og TV-utvalget, Skole- og undervisningsutvalget, Trykksakutvalget og Utstillingsutvalget. Stortinget bevilget totalt en million kroner til gjennomføringen av Naturvernåret i Norge.[5]

Det forberedende arbeid foregikk i nært samarbeid med flere interesseorganisasjoner, blant andre Norges Naturvernforbund og Det norske skogselskap. Naturvernforbundets sekretariat fungerte som Naturvernåret sitt inntil Per Valset i mai 1968 ble organisasjonens egen sekretær.[6] Planleggingen i Norge fulgte ellers de europeiske og offisielle målsettinger med Naturvernåret: Å øke bevisstheten og forståelsen for Europas naturverdier og menneskets innflytelse på naturressursene samt stimulere til å både personlig ansvarsfølelse og politisk samarbeid overfor den felles naturarv.[7] Naturvernåret i Norge proklamerte formålet slik i et av deres offisielle skriv:[8]

 Teknologiske nyvinninger, økende befolkningspress og et nytt syn på selve samfunnsutviklingen nødvendiggjør en annen holdning til våre naturomgivelser enn den som har vært vist tidligere. Dette angår oss alle. Enhver har sitt personlige ansvar i denne utviklingen, et ansvar som pålegges oss å sette seg inn i et av vår tids største problemer. Bruk naturen – forbruk den ikke! 

 
Olav Gjærevoll

Gjennomføring rediger

En storslått åpning av Det europeiske naturvernåret 1970 i Norge fant sted på Nationaltheatret i Oslo 15. februar, med navn som blant andre Harald Sverdrup, Toralv Maurstad og Krinkastningsorkesteret på programmet.[9] I prologen avsluttet Sverdrup med ordene: «Det er NÅ vi må gjøre noe, i morgen er det for sent. Luftklokken rundt oss er ennå, stort sett, himmelblå og ikke svovelgul.»[10]

I de påfølgende månedene ble det arrangert blant annet brevkurs, fotokonkurranse, lærerseminar og nasjonale konferanser. Det ble iverksatt en «Hold Norge rent»-kampanje og en «Vern om naturmiljøet»-aksjon, og det ble publisert egne filmer og bøker i anledning Naturvernåret samt produsert frimerker med nasjonale naturmotiv.[8]

Etter initiativ fra Naturvernforbundet og i samarbeid med lignende organisasjoner i Danmark, Sverige og Finland, ble det arrangert en «Nordens Naturverndag» 6. september. Denne kvelden ble det tent varder fra ytterkantene og over hele Norden, og det ble samlet til fakkeltog i Oslo og til appeller på Rådhusplassen. Den storstilte markeringen ble sendt direkte på NRK.[11]

 
Fra Ånderdalen i Tranøy kommune i Troms. Ånderdalen var en av fire nye nasjonalparker opprettet i 1970.


Følger rediger

En rekke lover med naturvernformål ble vedtatt i 1970. Særlig viktig var den nye loven om naturvern, Naturvernloven, som erstattet den eksisterende fra 1954. Loven trådte i kraft 1. juli 1970 og ga et utvidet vern av natur og miljø basert på Europarådets definisjoner. I tillegg ble det opprettet fire nye nasjonalpartker, tre nye naturreservater og et nytt landskapsvernområde.[12]


Ved den nasjonale naturvernkonferansen i Sandefjord i september konkluderte de fremmøtte fra en rekke institusjoner og organisasjoner med at det var «vokset fram en sterk naturvernopinion og at naturvernet med dets mangesidige oppgaver nå står fram som en sentral sammfunssak i vårt land».[13] I hovedkonklusjonen pekes det videre på den rekken av positive tiltak og vellykkede aksjoner som var blitt gjennomført, men at de allikevel bare dannet innledningen til den rasjonelle og aktive naturvernpolitikk som var blitt nødvendig grunnet «befolkningsøkningen og den tekniske utvikling».[14] Ifølge forfatter og Naturvernforbundets Bredo Berntsen ble den «politisk-teoretiske debatten omkring naturvern og ressursproblemer […] skjerpet i naturvernåret».[15]

På sommeren, midt under Naturvernåret 1970, kom i midlertidig aksjonistene ved Mardøla-fossen i Eikesdal i Møre og Romsdal til å tape kampen mot vannkraftutbygging. Naturvernforbundets skriver i sin årsrapport «Alt i alt var 1970 et godt år for forbundet, tross enkelte tilbakeslag i viktige naturvernsaker». Deres medlemsmasse økte med femti prosent det året.[16]

25 år senere, i 1995, ble en tilsvarende opplysningskampanje arrangert: The European Nature Conservation Year (ENCY).[17]

Samtidig rediger

I 1970 ble også den første Jordens dag arrangert i USA, som ifølge miljøhistoriker Adam Rome massemobiliserte for «den første grønne generasjonen».[18]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-10126986.html. 
  2. ^ «Den praktiske gjennomføringen av det europeiske naturvernåret 1970», [u.d.], Hu, Da/S-1452, L0089, RA.
  3. ^ «Naturvernåret 1970», [Hovedrapport], 1971, Naturvernårets sekretariat, 1-3, 7-9, D/Da/S-1452, L0087/0001, RA.
  4. ^ For eksempel: Berntsen, Bredo (2011). Grønne linjer. Natur- og miljøvernets historie i Norge. Unipub. s. 133–202. 
  5. ^ «Naturvernåret 1970», [Hovedrapport], 1971, Naturvernårets sekretariat, 11-13, D/Da/S-1452, L0087/0001, RA.
  6. ^ Norges Naturvernforbund. «Årsmelding 1967» (PDF). s.3. Arkivert fra originalen (PDF) 8. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  7. ^ «Naturvernåret 1970», [Hovedrapport], 1971, Naturvernårets sekretariat, 5 , D/Da/S-1452, L0087/0001, RA.
  8. ^ a b c «Naturvernåret 1970. Hva finnes av materiell og hvor kan det fås?», [u.d.], F/Fc/2/PA-0641, L0010, RA.
  9. ^ «Naturvernåret 1970» [Program], [u.d.], F/Fc/PA-0641/2, L0010, RA.
  10. ^ Berntsen, Bredo (2011). Grønne linjer. Natur- og miljøvernets historie i Norge. Unipub. s. 160–161. 
  11. ^ Norsk rikskringkasting, TV (06.09.1970). «At vardar vaka». 
  12. ^ «Naturvernåret 1970», [Hovedrapport], 1971, Naturvernårets sekretariat, 39-40, D/Da/S-1452, L0087/0001, RA.
  13. ^ «Naturvernåret 1970», [Hovedrapport], 1971, Naturvernårets sekretariat, 36, D/Da/S-1452, L0087/0001, RA.
  14. ^ «Naturvernåret 1970», [Hovedrapport], 1971, Naturvernårets sekretariat, 37, D/Da/S-1452, L0087/0001, RA.
  15. ^ Berntsen, Bredo (2011). Grønne linjer. Natur- og miljøvernets historie i Norge. Unipub. s. 162. 
  16. ^ Norges Naturvernforbund (1971). «Årsmelding 1970» (PDF). s. 3. Arkivert fra originalen (PDF) 8. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  17. ^ Council of Conseil de l´ Europe. «Naturopa». 76, 1994: s. 2. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. mars 2017. 
  18. ^ Adam Rome. «"The Genius of Earth Day"». Environmental History, 15, 2 (2010), s. 194.