Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Den lå i Sentral-Asia og overlapper med det som i dag er Tadsjikistan.
Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk Tadsjikiske SSR | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Республикаи Советии Социалистии Тоҷикистон | |||||||
Sovjetrepublikk 1929 – 1991 | |||||||
| |||||||
Nasjonalt motto: | |||||||
Proletarer i alle land, foren dere! | |||||||
Grunnlagt | 16. oktober 1929 | ||||||
Opphørt | 1991 | ||||||
Hovedstad | Dusjanbe | ||||||
Areal – Totalt – Vann | 143 100 km² 0,3 % | ||||||
Befolkning | 5 112 000 (1989) | ||||||
Bef.tetthet | 35,72 innb./km² | ||||||
Styreform | Sovjetisk sosialiststat | ||||||
Offisielle språk | Tadsjikisk, russisk | ||||||
Valuta | Sovjetisk rubel (карбованець) | ||||||
Historie | |||||||
Epoke | Mellomkrigstiden Andre verdenskrig Den kalde krigen | ||||||
• 5. desember 1929 | Opprettet | ||||||
Etterfølger Tadsjikistan | |||||||
Sovjetunionen oppløst | |||||||
I dag del av Tadsjikistan Kina | |||||||
Republikken ble opprettet i 1929, fra den Tadsjikiske autonome sosialistiske sovjetrepublikk som ble opprettet i 1924, og som var en autonom del av Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Lett industri og næringsmiddel sto for over 60 prosent av industri-produksjonen. Hovedgrenene til tungindustrien var elektrisk kraft, gruvedrift, metallurgi, maskin-bygging, metall-bearbeiding og byggemateriale-industri. Gruve-virksomheten konsentrerer seg rundt brunkull, olje eller naturgass. I 1986 fantes det 299 statlige, samt 157 kollektivbruk, i landet. Landbruksareal var på 4,2 millioner hektar. Omtrent 20 prosent av avlingene ble brukt til korn-produksjon.
Historie
redigerEn av de nye statene som ble opprettet i prosessen med nasjonal avgrensning av det sovjetiske Sentral-Asia i oktober 1924, var den usbekiske sovjetiske-sosialistiske republikken - Usbekistan. Det sovjetiske Tadsjikistan ble opprettet på samme tid, som en autonom sovjetisk sosialistisk republikk. Hovedstaden ble etablert i Dyushambe, som hadde vært en landsby med 3 000 innbyggere i 1920. Men senere ble navnet på hovedstaden omdøpt til Stalinabad, etter Josef Stalin, og territoriet som nå er det nordlige Tadsjikistan (Sughd-provinsen) ble lagt til den nye republikken.
Med opprettelsen av en tadsjikisk republikk, definert i nasjonale termer, kom også opprettelsen av forskjellige institusjoner som likeledes skulle være nasjonale. Den første tadsjikisk-språklige avisen, i det sovjetiske Tadsjikistan, begynte å publiseres i 1926. Nye utdanningsinstitusjoner startet også driften omtrent samtidig. De første statlige skolene, tilgjengelig for både barn og voksne og designet for å gi grunnleggende utdannelse, åpnet i 1926. Sentrale myndigheter trente også opp et lite antall tadsjikiske innbyggere til offentlige styreverv.
Under sovjetisk styre opplevde Tadsjikistan en viss økonomisk og sosial fremgang. Imidlertid var levestandarden i republikken fremdeles blant de laveste i hele Sovjetunionen. Etter Stalins død i mars 1953 ble Stalinabad igjen omdøpt tilbake til Dushanbe, den 10. november 1961. I februar 1990 brøt det løs opptøyer i republikkens hovedstad Dushanbe. 26 mennesker døde og 565 flere ble skadet, før de sovjetiske troppene slo ned alle opptøyene. Senere, 24. august 1990, erklærte området deres suverenitet over sovjetiske lover. Deretter ble området omdøpt til «Republikken Tadsjikistan» den 31. august 1991. Den 9. september 1991 løsrev Tadsjikistan seg fullstendig fra resten av Sovjetunionen. Men kort tid etter oppløsningen forårsaket konflikter en omfattende borgerkrig over hele landet som varte i de neste seks årene.
Eksterne lenker
rediger- (en) Tajik Soviet Socialist Republic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons