Den katolske kirke i Latvia

Den katolske kirke representerer den tredje største trosretningen i Latvia: knapt 20 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen, mot om lag 40 % ikke-troende og drøyt 20 % protestanter. I den østlatviske regionen Latgale, som har hatt en lang felles historie med Polen, er katolisismen den dominerende religionen. Kirken er organisert i fire bispedømmer, derav ett erkebispedømme.

BispedømmerRediger

Kirkeprovinsen Rīga har altså samme utstrekning som staten Latvia.

PersonerRediger

PrimasRediger

Latvia har ingen primas, men erkebiskopen av Rīga er landets biskop med høyest rang.

NuntiusRediger

Pavens nuntius i Baltikum (Latvia, Litauen og Estland), med sete i Vilnius (Litauen), er Luigi Bonazzi (per 2009).

KardinalerRediger

Den eneste latviske kardinalen er erkebiskopen av Rīga, Jānis Pujats.

HistorieRediger

Yxkull (dagens Ikšķile) ble som sete for biskop Meinhard av Livland i 1186 det første bispesetet i dagens Latvia (og hele Baltikum). Bispesetet ble i 1201 flyttet til Rīga og opphøyet til erkebispedømme i 1255. Kristningen av Latvia ble gjennomført av Sverdbroder- og Den tyske orden i begynnelsen av 1200-tallet. Området var etter dette fra 12371561 inkorporert i De tyske riddernes ordensstat. På denne tida var dagens Latvia fordelt over to bispedømmer: Rīga erkebispedømme, som var metropolitanbispedømmet for hele ordensstaten (med sju suffraganer), og Kurland bispedømme. Det er likevel ingen kontinuitet mellom dette historiske og dagens erkebispedømme i Rīga. Etter reformasjonen i 1561 var katolisismen nemlig i flere hundre år fraværende fra Latvia, bortsett fra de østligste delene, som lå under det katolske Polsk-litauiske rike. Først med opprettelsen av Mogiljov bispedømme for alle katolikker i Det russiske keiserdømmet i 1773 ble Latvia igjen formelt del av et katolsk bispedømme.

Etter Latvias uavhengighet i 1918 ble Rīga bispedømme nygrunnlagt, og fem år senere opphøyet til erkebispedømme. Til å begynne med omfattet (erke)bispedømmet også Estland, men Estland ble skilt ut som en egen apostolisk administrasjon i 1924. Med opprettelsen av Liepaja bispedømme ble Rīga i 1937 også metropolitanbispedømme igjen. De to andre suffraganbispdømmene ble opprettet i 1995. I sovjettida var bispesetene fra 1950-tallet og frem til Latvias andre uavhengighet i 1991 vakante (ubesatt).