Den nedersaksiske rikskrets

Den nedersaksiske rikskrets (tysk: Niedersächsischer Reichskreis) var en rikskrets i Det tysk-romerske keiserriket. Den dekket mye av territoriet til middelalderens hertugdømme Sachsen (bortsett fra Westfalen), og het opprinnelig «Den saksiske (riks)krets» (tysk: Sächsischer Kreis eller Sächsischer Reichskreis), før den senere ble videre differensiert fra Den øvre saksiske rikskrets gjennom et mer spesifikt navn.

The Lower Saxon Circle at the beginning of the 16th century

Et uvanlig aspekt ved denne rikskretsen er at, ved forskjellige tidspunkt, var kongene av Danmark (i Holstein), Storbritannia (i Hannover) og Sverige (i Bremen) fyrster i en rekke riksstander.

Opphav

De første planene for en nedersaksisk rikskrets kom fra Albert II av Tyskland i 1438. En keiserlige saksisk rikskrets ble formelt opprettet i 1500, men i 1512 ble den delt inn i en øvre- og en nedersaksisk rikskrets. Divisjonen ble nedfelt i 1522, og det tok en stund før separasjonen ble fullstendig implementert av Reichskammergericht. Videre kom den første nevningen av en «øvre saksisk rikskrets», «nedre saksisk rikskrets» eller Nederland hendte mye senere. Begrepet Nedersachsen (Niedersachsen) ble først brukt i 1548.

Territorium

Den nedersaksiske rikskrets inkluderte de østligste delene av dagens Nedersachsen, den nordøstligste delen av Sachsen-Anhalt (Altmark ekskludert), Mecklenburg, Holstein (Dithmarschen ekskludert), Hamburg, Bremen, i tillegg til små områder av Brandenburg og Thüringen. For det meste var det et sammenhengende område med unntak av små enklaver som Halle og Jüterbog. Nordhausen og Mühlhausen var også områder utenfor den sammenhengende delen av den keiserlige rikskrets. Innen kretsen var Erkebispedømme Verden, som var i personalunion under Erkebispedømmet Bremen siden 1502. Grevskapene Schaumburg og Spiegelberg var også del av personalunionen, men de var ikke del av den nedersaksiske rikskrets.

Innen Det tysk-romerske rikets fall var rikskretsen 3210 kvadratkilometer, med 2 120 000 innbyggere. I henhold til religion var tilnærmet alle protestanter, med det eneste unntak det delvis katolske bispedømmet Hildesheim.

Struktur

En stor del av rikskretsen bestod av områder regjert av Huset Welf. Med Reformasjonen ble det nylig konverterte Erkebispedømmet Magdeburg styrt fra 1513 av administratorer fra Brandenburg-grenen av Huset Hohenzollern. I tillegg ble i 1648 Bispedømmet Halberstadt gitt til Markgrevskapet Brandenburg. Erkebispedømmet Bremen, etter reformasjonen, ble regjert av dansker og svensker, og etter 1715 av Huset Welf. Gjennom Hertugdømmet Oldenburg ble kongen av Danmark en fyrste av den keiserlige rikskrets. I tillegg, som et resultat av deres eierskap av områder i de keiserlige rikskretser, ble kongene av Preussen, Sverige og Storbritannia, som hersket over Kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, fyrster i riket. Av alle områder i riket var Den nedersaksiske rikskrets regjert av flest utenlandske konger. På tross av dette hindret Huset Welfs sterkt posisjon i Den nedersaksiske rikskrets hertugene fra Mecklenburg og kongene av Danmark fra å dominere.

Komposisjon

Rikskretsen bestod av følgende stater:

Navn	Type	Kommentar
Blankenburg	Grevskap	Etablert i 1123, fra 1599 eid av hertugene fra Braunschweig-Wolfenbüttel. Opphøyet til fyrstedømme i 1703.
Bremen	Fyrsterkebispedømme	Etablert i 787 av Karl den store, sekularisert i 1648 som Hertugdømmet Bremen, len av den svenske kronen, avstått til Hannover i 1719.
Bremen	Riksstad	Fra 1186
Braunschweig-Lüneburg	Hertugdømme	Udelt mellom 1235 og 1269, dermed eksisterte det som ett territorium kun før etableringen av rikskretsene. Deretter et generelt navn for alle Welf-eide territorier i området.
Calenberg	Fyrstedømme, hertugdømme	Del av Braunschweig-Lüneburg fra 1494, forent med Celle i 1705 for å danne Hannover, som inneholdt hele Braunschweig bortsett fra Wolfenbüttel
Gandersheim	Fyrsteprelat	Etablert i 852 av hertug Liudolf av Sachsen, riksumiddelbarhet bekreftet av kong Henrik I av Sachsen i 919, omstridt av Braunschweig-Wolfenbüttel
Goslar	Riksstad	Fra 1290
Grubenhagen	Fyrstedømme	Inndeling av Braunschweig-Lüneburg fra 1291 fram til 1596
Halberstadt	Fyrstbispedømme	Etablert av Karl den store i 804, sekularisert i 1648 som Fyrstedømmet Halberstadt eid av Brandenburg
Hamburg	Riksstad	Fra 1189
Hildesheim	Fyrstbispedømme	Etablert i 815 av Ludvig den fromme
Holstein	Hertugdømme	Etablert i 1474, holdt av det danske kongelige Huset Oldenburg, fra 1648 av residensen i Glückstadt
Holstein-Gottorp	Hertugdømme	Inndeling av Holstein fra 1544 fram til 1773
Lübeck	Fyrstbispedømme	Etablert i 1160 av Henrik Løve
Lübeck	Riksstad	Fra 1226
Lüneburg	Fyrstedømme	Inndeling av Braunschweig-Lüneburg fra 1269 til 1705
Magdeburg	Fyrstbispedømme	Etablert i 955 av Otto I, sekularisert i 1680 som Hertugdømmet Magdeburg, eid av Brandenburg
Mecklenburg-Schwerin	Hertugdømme	Etablert i 1352
Mecklenburg-Güstrow	Hertugdømme	Inndeling av Mecklenburg-Schwerin fra 1520 fram til 1552, igjen fra 1621 til 1695
Mecklenburg-Strelitz	Hertugdømme	Inndeling av Mecklenburg-Schwerin fra 1701
Mühlhausen	Riksstad	Fra 1251
Nordhausen	Riksstad	Fra 1220
Rantzau	Grevskap	Etablert i 1650, holdt av det danske kongelige Huset Oldenburg fra 1734
Ratzeburg	Fyrstbispedømme	Etablert i 1154 av Henrik Løve, sekularisert i 1648 som Fyrstedømmet Ratzeburg, eid av hertugene av Mecklenburg, Mecklenburg-Strelitz fra 1701
Regenstein	Grevskap	Fra omtrent 1160, forent med Blankenburg i 1368, eid av hertugene av Braunschweig-Wolfenbüttel fra 1599
Sachsen-Lauenburg	Hertugdømme	Etablert i 1296, falt til hertugene av Braunschweig-Calenberg i 1689
Schwerin	Fyrstbispedømme	Etablert i 1154 av Henrik Løve, residens ved Bützow fra 1239, sekularisert i 1648 som et fyrstedømme eid av hertugene av Mecklenburg-Schwerin
Wolfenbüttel	Fyrstedømme	Inndeling av Braunschweig-Lüneburg fra 1269, ble Hertugdømmet Braunschweig i 1815

Eksterne lenker

• Rikskretser på 1500-tallet Historiske kart over Tyskland