Den nedersaksiske rikskrets

Den nedersaksiske rikskrets (tysk: Niedersächsischer Reichskreis) var en rikskrets i Det tysk-romerske keiserriket. Den dekket mye av territoriet til middelalderens hertugdømme Sachsen (bortsett fra Westfalen), og het opprinnelig «Den saksiske (riks)krets» (tysk: Sächsischer Kreis eller Sächsischer Reichskreis), før den senere ble videre differensiert fra Den øvre saksiske rikskrets gjennom et mer spesifikt navn.

The Lower Saxon Circle at the beginning of the 16th century

Et uvanlig aspekt ved denne rikskretsen er at, ved forskjellige tidspunkt, var kongene av Danmark (i Holstein), Storbritannia (i Hannover) og Sverige (i Bremen) fyrster i en rekke riksstander.

Opphav

rediger

De første planene for en nedersaksisk rikskrets kom fra Albert II av Tyskland i 1438. En keiserlige saksisk rikskrets ble formelt opprettet i 1500, men i 1512 ble den delt inn i en øvre- og en nedersaksisk rikskrets. Divisjonen ble nedfelt i 1522, og det tok en stund før separasjonen ble fullstendig implementert av Reichskammergericht. Videre kom den første nevningen av en «øvre saksisk rikskrets», «nedre saksisk rikskrets» eller Nederland hendte mye senere. Begrepet Nedersachsen (Niedersachsen) ble først brukt i 1548.

Territorium

rediger

Den nedersaksiske rikskrets inkluderte de østligste delene av dagens Nedersachsen, den nordøstligste delen av Sachsen-Anhalt (Altmark ekskludert),[1] Mecklenburg, Holstein (Dithmarschen ekskludert), Hamburg, Bremen, i tillegg til små områder av Brandenburg og Thüringen. For det meste var det et sammenhengende område med unntak av små enklaver som Halle og Jüterbog. Nordhausen og Mühlhausen var også områder utenfor den sammenhengende delen av den keiserlige rikskrets. Innen kretsen var Erkebispedømme Verden, som var i personalunion under Erkebispedømmet Bremen siden 1502. Grevskapene Schaumburg og Spiegelberg var også del av personalunionen, men de var ikke del av den nedersaksiske rikskrets.

Innen Det tysk-romerske rikets fall var rikskretsen 3210 kvadratkilometer, med 2 120 000 innbyggere. I henhold til religion var tilnærmet alle protestanter, med det eneste unntak det delvis katolske bispedømmet Hildesheim.

Struktur

rediger

En stor del av rikskretsen bestod av områder regjert av Huset Welf. Med Reformasjonen ble det nylig konverterte Erkebispedømmet Magdeburg styrt fra 1513 av administratorer fra Brandenburg-grenen av Huset Hohenzollern. I tillegg ble i 1648 Bispedømmet Halberstadt gitt til Markgrevskapet Brandenburg. Erkebispedømmet Bremen, etter reformasjonen, ble regjert av dansker og svensker, og etter 1715 av Huset Welf. Gjennom Hertugdømmet Oldenburg ble kongen av Danmark en fyrste av den keiserlige rikskrets. I tillegg, som et resultat av deres eierskap av områder i de keiserlige rikskretser, ble kongene av Preussen, Sverige og Storbritannia, som hersket over Kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, fyrster i riket. Av alle områder i riket var Den nedersaksiske rikskrets regjert av flest utenlandske konger. På tross av dette hindret Huset Welfs sterkt posisjon i Den nedersaksiske rikskrets hertugene fra Mecklenburg og kongene av Danmark fra å dominere.

Komposisjon

rediger

Rikskretsen bestod av følgende stater:

Navn Type Kommentar
  Blankenburg Grevskap Etablert i 1123, fra 1599 eid av hertugene fra Braunschweig-Wolfenbüttel. Opphøyet til fyrstedømme i 1703.
  Bremen Fyrsterkebispedømme Etablert i 787 av Karl den store, sekularisert i 1648 som Hertugdømmet Bremen, len av den svenske kronen, avstått til Hannover i 1719.
  Bremen Riksstad Fra 1186
  Braunschweig-Lüneburg Hertugdømme Udelt mellom 1235 og 1269, dermed eksisterte det som ett territorium kun før etableringen av rikskretsene. Deretter et generelt navn for alle Welf-eide territorier i området.
  Calenberg Fyrstedømme, hertugdømme Del av Braunschweig-Lüneburg fra 1494, forent med Celle i 1705 for å danne Hannover, som inneholdt hele Braunschweig bortsett fra Wolfenbüttel
  Gandersheim Fyrsteprelat Etablert i 852 av hertug Liudolf av Sachsen, riksumiddelbarhet bekreftet av kong Henrik I av Sachsen i 919, omstridt av Braunschweig-Wolfenbüttel
  Goslar Riksstad Fra 1290
  Grubenhagen Fyrstedømme Inndeling av Braunschweig-Lüneburg fra 1291 fram til 1596
  Halberstadt Fyrstbispedømme Etablert av Karl den store i 804, sekularisert i 1648 som Fyrstedømmet Halberstadt eid av Brandenburg
  Hamburg Riksstad Fra 1189
  Hildesheim Fyrstbispedømme Etablert i 815 av Ludvig den fromme
  Holstein Hertugdømme Etablert i 1474, holdt av det danske kongelige Huset Oldenburg, fra 1648 av residensen i Glückstadt
  Holstein-Gottorp Hertugdømme Inndeling av Holstein fra 1544 fram til 1773
  Lübeck Fyrstbispedømme Etablert i 1160 av Henrik Løve
  Lübeck Riksstad Fra 1226
  Lüneburg Fyrstedømme Inndeling av Braunschweig-Lüneburg fra 1269 til 1705
  Magdeburg Fyrstbispedømme Etablert i 955 av Otto I, sekularisert i 1680 som Hertugdømmet Magdeburg, eid av Brandenburg
  Mecklenburg-Schwerin Hertugdømme Etablert i 1352
  Mecklenburg-Güstrow Hertugdømme Inndeling av Mecklenburg-Schwerin fra 1520 fram til 1552, igjen fra 1621 til 1695
Mecklenburg-Strelitz Hertugdømme Inndeling av Mecklenburg-Schwerin fra 1701
  Mühlhausen Riksstad Fra 1251
  Nordhausen Riksstad Fra 1220
  Rantzau Grevskap Etablert i 1650, holdt av det danske kongelige Huset Oldenburg fra 1734
  Ratzeburg Fyrstbispedømme Etablert i 1154 av Henrik Løve, sekularisert i 1648 som Fyrstedømmet Ratzeburg, eid av hertugene av Mecklenburg, Mecklenburg-Strelitz fra 1701
  Regenstein Grevskap Fra omtrent 1160, forent med Blankenburg i 1368, eid av hertugene av Braunschweig-Wolfenbüttel fra 1599
  Sachsen-Lauenburg Hertugdømme Etablert i 1296, falt til hertugene av Braunschweig-Calenberg i 1689
  Schwerin Fyrstbispedømme Etablert i 1154 av Henrik Løve, residens ved Bützow fra 1239, sekularisert i 1648 som et fyrstedømme eid av hertugene av Mecklenburg-Schwerin
  Wolfenbüttel Fyrstedømme Inndeling av Braunschweig-Lüneburg fra 1269, ble Hertugdømmet Braunschweig i 1815

Referanser

rediger
  1. ^ Rudi Fischer: 800 Jahre Calvörde – Eine Chronik bis 1991.

Eksterne lenker

rediger

Mal:Nedersaksisk rikskrets