Den evangelisk-lutherske kirke i Finland
Den evangelisk-lutherske kirken i Finland (svensk:Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland, finsk: Suomen evankelis-luterilainen kirkko) er en av de to statskirkene i Finland; den andre er den finske ortodokse kirke. Kirken er den tredje største kirken, målt i antall medlemmer, i Det lutherske verdensforbund.
| Suomen evankelis-luterilainen kirkko Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland | |||
|---|---|---|---|
| Den evangelisk-lutherske kirken i Finland | |||
 | |||
 Åbo domkirke ble bygd på 1200-tallet og ble innviet som bispesete 17. juni 1300. Fra 1817 har den vært sete for erkebiskopen. | |||
| Hovedgren | Den evangelisk-lutherske kirke | ||
| Grunnlagt | 1809 | ||
| Utgått fra | Svenska kyrkan | ||
| Leder | Erkebiskop Tapio Luoma i Åbo erkestift | ||
| Ledertittel | biskop i Åbo stift | ||
| Antall medlemmer | 3 625 007 personer (65,2% av befolkningen)[1] | ||
| Land | Finland | ||
| Nettsted | https://evl.fi/ (engelsk, finsk, svensk) | ||
Kirken ble konstituert i 1809 og 1811, ut av den svenske kirken, da Sverige i og med freden i Fredrikshamn i 1809 måtte gi Finland til Russland. Før dette utgjorde mesteparten av det som nå er Finland Åbo stift og Viborgs stift i den svenske kirken. I 1817 ble Åbo gjort til erkestift.
Stift og biskoper i den evangelisk-lutherske kirken i Finland Rediger
Kirken er inndelt i ni stift, som igjen er inndelt i prostier. Åtte av stiftene er finskspråklige, og er inndelt etter geografien i landet. Borgå stift skiller seg fra resten, gjennom at det omfatter alle landets svenskspråklige menigheter, samt de tospråklige som har svensk majoritet. Stiftet dekker derfor et stort geografisk område langs kysten, i tillegg til Tammerfors i innlandet. Innunder stiftet ligger også de riksdekkende tyske evangelisk-lutherske menighetene og Rikssvenska Olaus Petri församling.
En biskop leder hvert stift. I Åbo erkestift er det også en erkebiskop som blant annet er ordfører for kirkemøtet og bispemøtet. I tillegg kommer feltbiskopen som leder de litt over 40 feltprestene i det finske forsvaret. Til bispemøtet kommer de ni stiftsbiskopene, feltbiskopen og en assessor fra hvert stift.
Liste over stift og nåværende biskoper Rediger
Listen rangerer stiftene etter rekkefølgen de ble grunnlagt i, og angir bispesetet, domkirken og nåværende biskop.
| Stift | Grunnlagt | Bispesete, Domkirke | Nåværende biskop |
|---|---|---|---|
| Åbo erkestift | Grunnlagt som misjonsstift i 1156 flyttet 1229 flyttet 1300 erkestift 1817 |
Nousis Korois i Sankt Marie Åbo domkirke Åbo |
Erkebiskop Tapio Luoma (2018-) Biskop Mari Leppänen (2021-) |
| Tammerfors stift | grunnlagt som Viborgs stift 1554-1723 flyttet til Borgå 1723-1923 flyttet til Tammerfors 1923 |
Viborg domkirke, Viborg Borgå domkirke, Borgå Tammerfors domkirke, Tammerfors |
Biskop Matti Repo (2009-) |
| Uleåborgs stift | 1851 | Uleåborg domkirke, Uleåborg | Biskop Jukka Keskitalo (2018-) |
| Sankt Michels stift | Grunnlagt som Nyslotts stift 1897-1924 flyttet til Viborg 1924-1944 flyttet til Sankt Michel 1945 |
Nyslott domkirke, Nyslott Viborg domkirke, Viborg Sankt Michels domkirke, Sankt Michel |
Biskop Mari Parkkinen (2023-) |
| Borgå stift | 1923 | Borgå domkirke, Borgå | Biskop Bo-Göran Åstrand (2019-) |
| Kuopio stift | 1939 | Kuopio domkirke, Kuopio | Biskop Jari Jolkkonen (2012-) |
| Lappo stift | 1959 | Lappo domkirke, Lappo | Biskop Matti Salomäki (2022-) |
| Helsingfors stift | 1959 | Helsingfors domkirke, Helsingfors | Biskop Teemu Laajasalo (2017-) |
| Esbo stift | 2004 | Esbo domkirke, Esbo | Biskop Kaisamari Hintikka (2019-) |
Vekkelsebevegelser Rediger
Siden sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet har fire vekkelsebevegelser vært virksomme innen den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Disse er bedebevegelsen, pietismen, den evangeliske bevegelsen og læstadianismen. Kirkens hjemmesider omtaler også den femte vekkelsebevegelsen, som oppstod på midten av 1900-tallet, en evangelisk vekkelseskristendom, også kalt nypietisme.
Bedebevegelsen Rediger
Rukoilevaisuus (finsk, bokstavelig; en retning mot bønn) oppstod på 1700-tallet som en følge av bondejenten Liisa Eerikintytärs omvendelse. Eerikintytärs vitnesbyrd ble starten på en vekkelse i Kaland, som senere spredte seg til hele landskapet som kalles Egentliga Finland og videre til Satakunta. Tidlige ledere i bevegelsen var sognepresten i Nousis, Abraham Achrenius og sønnen hans, Anders Achrenius.
Bevegelsen ble splittet i en konservativ og en reformåpen gruppering i 1984. Länsi-Suomen Rukoilevaisten Yhdistys ry (Foreningen for beende i vestre Finland) står på den eldre tradisjonen som tar utgangspunkt i et missale fra 1694, salmeboken fra 1701 og bibeloversettelsen fra 1776. Den vestfinske greinen er mot kvinnelige prester, noe kirken i Finland har hatt siden 1986. Suomen rukoilevaisen kansan yhdistys ry (Foreningen bønn i Finland) har en mer reformåpen posisjon, der man godtar kvinnelige prester og bruker reviderte gudstjenestebøker og nyere bibeloversettelser. Eldre bøker har fremdeles en viktig rolle, men de anses ikke som teologisk riktigere enn nyere utgaver.
Statistikk Rediger
Medlemskap Rediger
I 2022 var 3 625 007 personer (65,2 % av befolkningen) medlemmer av kirken. Dette var en nedgang på 1,4 prosentpoeng fra årt før.[1]
Gudstjenestedeltagelse og kirkelige handlinger Rediger
I 2006 var tallet på gudstjenestedeltagere 7 016 500, og 2 494 100 mottok nattverd i løpet av året. I andre samlinger i kirkelig regi (andakter, studiegrupper, husfellesskap) deltok 5 675 100 personer.[3]
55,7 % av barna som ble født i 2022 ble døpt i kirken.[2] 74,0 % av årskullet ungdommer ble konfirmert i 2022.[2] Det ble holdt 15 125 vigsler, noe som var 53,5 % av vigslene i Finland, og 48 201 begravelser i kirken.[4]
Øvrig virksomhet Rediger
Kirkens diakonale arbeid hadde 207 100 brukere i 2006, man hadde 714 000 klientkontakter og samtaletjenesten mottok 41 795 telefonsamtaler.[5]
Barne- og ungdomsavdelingen hadde 1 216 000 besøk i familiegruppene. Blant barn i alderen tre til fem år deltok 38,1 % i dagklubber og blant barn mellom 4 og ti år gikk 7,7 % i søndagsskole. 13,7 % av sju- og åtteåringene deltok i ettermiddagsklubber, mens 13,4 % av de mellom sju og 14 år deltok i ulike aktiviteter i kirkelig regi.[5]
Administrativ inndeling Rediger
Fra 1. januar 2007 er kirken delt inn i 517 menigheter og ni stift.[6]
Kirkemøtets delegater fordeler seg slik:[6]
| Kategori | Antal delegater |
|---|---|
| Erkebiskopen | 1 |
| Biskopene | 9 |
| Feltbiskopen | 1 |
| Prester | 32 |
| Lekfolk | 64 |
| Representant for samene | 1 |
| Ombud nedsatt av statsråden | 1 |
| Total | 109 |
I menighetsrådsvalget i 2006 ble det valgt omtrent 12 000 representanter for fireårsperioden 2007-2010[6]
Personell og økonomi Rediger
I 2006 hadde kirken 21 414 personer på lønningslistene. Disse gjorde tilsammen 15 415 årsverk. Av de ansatte var det 2 164 menighetsprester, derav 34,6 % kvinner. Blant sogneprestene var 6,7 % kvinner.[7]
I 2006 fordelte de frivillige seg som følger:
- Diakoni: 29 000 frivillige
- Misjon: 15 000 frivillige
- Barne- og ungdomsarbeid: 24 000 frivillige ledere
- Generelt menighetsarbeid: 3 400 frivillige[5]
Kirkens totale skatteinntekter i 2006 var på 872 millioner euro. I dette var direkte kirkeskatt 763 millioner og andre tilskudd på 109 millioner. Skattesatsen verierte mellom 1 og 2,25 % i ulike menigheter. Antalet kirkebygg var 815.[8]
Se også Rediger
Referanser Rediger
- ^ a b Belonging to a religious community by age and sex, 2000-2022 Statistics Finland
- ^ a b c «Nyckeltal 2022» (finnsk). Kyrkans statistik. Besøkt 2. 10 2023. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ www.evl.fi Verksamhet, lest 22.06.08.
- ^ www.evl.fi Kyrkan i siffror, lest 22.06.08.
- ^ a b c www.evl.fi Verksamhet, lest 22.06.08
- ^ a b c www.evl.fi Organisationen, lest 22.06.08
- ^ www.evl.fi Anställda, lest 22.06.08
- ^ www.evl.fi Ekonomi, lest 22.06.08
Eksterne lenker Rediger
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Evangelical Lutheran Church of Finland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
