Den Norske Hesteskosømfabrik
Den Norske Hesteskosømfabrik var en norsk industribedrift i Oslo som eksisterte fra 1881 til 1926/1927. Den holdt til ved Vøyenfallene ved Akerselva, ved siden av Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi. Den ble eid av Ole Paus og andre medlemmer av hans familie. Fabrikken produserte hesteskosøm som ble solgt under varemerket Løve-Søm med en norsk riksløve.
| Den Norske Hesteskosømfabrik | |||
|---|---|---|---|
| Etablert | 1881 | ||
| Land | Norge | ||
| Grunnlegger(e) | Ole Paus, Karl L. Paus | ||
Historie
rediger.jpg)
Bedriften ble grunnlagt av stålgrosserer i Christiania Ole Paus, hans yngre brødre Karl L. Paus og Kristian Paus, og hans to svogere Eugene Schou og Christian Moltzau Winsnes.[1] Ole Paus var firmaets administrerende direktør og hovedinteressent, og drev også siden 1872 jern- og stålgrossistfirmaet Ole Paus med kontor i Nygata. Ole Paus og hans brødre var fettere av Henrik Ibsen.
Den Norske Hesteskosømfabrik kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av Thorvald Meyer og medeiere[2] og hadde fabrikkanlegg i Thorvald Meyers gate 1 ved Akerselva; «Hønse-Lovisas hus» (Sandakerveien 2) hørte også til eiendommen.[3][4] Firmaet var medlem av Akerselvens Brugseierforening. I 1883 åpnet firmaet filial i London og bygget fabrikk i Hamburg.[5] Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.[6] Fabrikken lå rett ved siden av Hjula Væverier; Ole Paus var gift med en kusine til denne bedriftens grunnlegger Halvor Schou. Hans svoger og medeier Eugene Schou var også bestyrer for Hjula Væverier.
I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et aksjeselskap med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.[7] I 1917 kjøpte Ole Paus Christiania Stålverk sammen med verkseier Harald Jensen, direktør Harald Boe og fabrikkeier Halvor John Schou fra de tidligere eierne grosserer H.P. Krag, kammerherre H. Mathiesen, bankier V. Plahte og godseier H. Wedel-Jarlsbergs arvinger for 1 250 000.[8] Konsul Thorleif Paus og ingeniør Karl Paus ble medlemmer av direksjonen i stålverket. Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50 000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner (ca. 520 millioner i 2019 justert for konsumprisindeksen).[9] Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920.
Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;[10] i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.[11]
Det tidligere fabrikkanlegget ble sammen med annen eldre bebyggelse på stedet revet i 1960-årene for å gi plass til OBOS-blokker; det ble den gangen presentert som «en omfattende ansiktsløftning ved Akerselven» og det var også planlagt å rive Hjula Væverier og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi.[12]
I 1903 streiket arbeiderne ved fabrikken mot det de hevdet var en indirekte lønnsreduksjon.[13]
Referanser
rediger- ^ Firma-Anmeldelser for Kongeriget Norge. Christiania. 1882.
- ^ Dagbladet 1885.06.19. 19. juni 1885. s. 2.
- ^ Bull, Hans (1918). Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917. s. 65.
- ^ Næsheim, Alf (1992). Kristiania i Oslo. Oslo: Schibsted. s. 48. ISBN 8251614112.
- ^ Dagbladet 1883.09.11. 11. september 1883.
- ^ Jernindustri. Oslo: MVL. 1964. s. 10.
- ^ «Nyt elektrisk smelteverk for staal». Dagbladet 1916.07.13. 13. juli 1916.
- ^ «A/S Christiania Staalverk». Norges Handels og Sjøfartstidende. 23. mars 1917. s. 4.
- ^ «Aktieindbydelse». Norges Handels og Sjøfartstidende. 19. desember 1917.
- ^ Norsk Kundgjørelsestidende 1925.05.18. 18. mai 1925.
- ^ Morgenbladet 1926.12.16. 16. desember 1926. s. 9.
- ^ Vøyen – hjertet midt i Akerselva
- ^ Beretning om Arbeidernes faglige landsorganisations virksomhed (1903–1904)
Eksterne lenker
rediger- (en) Den Norske Hesteskosømfabrik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons